NICHOLS Vincent Gerard (1945– )

Kardinalprest. Erkebiskop av Westminster i London (2009– ), president for bispekonferansen i England og Wales (2009– )

Født: Vincent Gerard Nichols ble født den 8. november 1945 i Crosby i det moderne grevskapet Merseyside i erkebispedømmet Liverpool i England. Hans foreldre var Henry Nicholas og Mary Russell, som begge var lærere. Han gikk på St. Mary’s College i Crosby fra 1956 til 1963, da han begynte på sine prestestudier ved det engelske kollegiet i Roma (The Venerable English College) (1963-70).

Prest: Han ble presteviet den 21. desember 1969 i Roma for erkebispedømmet Liverpool, 24 år gammel. Han tok lisensiatgrader i filosofi og teologi ved Det pavelige universitetet Gregoriana i Roma. Deretter studerte han på universitetet i Manchester (1970-71) og tok en mastergrad (M.A.) i teologi med en avhandling om den hellige martyrkardinalen John Fishers (1469-1535) teologi. I 1971 ble han utnevnt til kapellan i sognet St Mary’s i Wigan og kapellan for The Sixth Form College og St Peter’s High School. I 1974 studerte han ved Loyola University i Chicago og tok en mastergrad i pedagogikk. I 1975 ble han utnevnt til sognet St Anne’s i Toxteth i Liverpool med spesielt ansvar for utdannelse. I januar 1980 ble han utnevnt til direktør for The Upholland Northern Institute, hvor han var ansvarlig for etterutdanning av presteskapet samt pastorale og religiøse utdanningskurs. Han var også medlem av erkebiskopens råd med ansvar for pastoral formasjon og utvikling i bispedømmet.

Etter å ha arbeidet i erkebispedømmet Liverpool i fjorten år, ble p. Nichols i januar 1984 utnevnt til generalsekretær for den katolske bispekonferansen i England og Wales, et embete han hadde i ni år. Fra 1989 til 1996 var han moderator for styringskomiteen i Rådet for kirker i Storbritannia og Irland.

Biskop: Han ble den 5. november 1991 utnevnt av den salige pave Johannes Paul II (1978-2005) til hjelpebiskop i Westminster og titularbiskop av Othona. Han ble bispeviet den 24. januar 1992 i Westminster Cathedral av kardinalerkebiskop Basil Hume av Westminster (1976-99), assistert av erkebiskop Derek John Worlock av Liverpool og biskop Alan Charles Clark av East Anglia. Som hjelpebiskop var han regionalbiskop med spesielt ansvar for Nord-London. Han representerte de europeiske biskopene på bispesynoden for Oseania i november 1998, og han ble utnevnt av Den hellige stol til bispesynoden for Europa i september 1999 som spesialsekretær. Da kardinal Hume døde den 17. juni 1999, ble biskop Nichols valgt til bispedømmeadministrator, og han presiderte over Humes begravelse på slutten av rekviemmessen. Det var ingen hemmelighet at han var kardinal Humes foretrukne kandidat som sin etterfølger.

Han ble den 15. februar 2000 utnevnt til den åttende erkebiskop (niende biskop) av Birmingham, samme dag som senere kardinal Cormac Murphy-O'Connor ble utnevnt til ny erkebiskop av Westminster. Han ble installert den 29. mars 2000 av biskop Philip Pargeter, hjelpebiskop i Birmingham og provost for kapittelet i Saint Chad’s Cathedral, hvor installasjonsmessen fant sted. Han mottok palliet den 29. juni 2000. Erkebiskop Nichols var president for bispekonferansens avdeling for katolsk utdannelse og for The Catholic Education Service (CES). Som biskopenes talsmann klarte han å stanse regjeringens planer om å tvinge katolske skoler til å ta inn en viss andel ikke-katolske elever. Han har også vært en hardtslående og velartikulert kritiker av BBC på grunn av deres anti-katolisisme.

Den 3. april 2009 ble det kunngjort at erkebiskop Nichols hadde blitt valgt av pave Benedikt XVI til å etterfølge Cormac Murphy-O'Connor som erkebiskop av Westminster, hvor han ble innsatt den 21. mai 2009. Samtidig aksepterte paven kardinal Murphy-O'Connors avskjedssøknad og utnevnte ham til å lede erkebispedømmet som apostolisk administrator inntil den nye erkebiskopen var installert.

På bispekonferansens årlige vårmøte fra 27. til 30. april 2009 ble han også enstemmig valgt til kardinal Murphy-O’Connors etterfølger som president for bispekonferansen for England og Wales, en stilling som tradisjonelt innehas av erkebiskopen av Westminster. Han kalles ofte primas for Kirken i England og Wales, men denne tittelen brukes ikke av Den katolske kirke i landet. Tradisjonelt er erkebiskopen av Canterbury Primate of All England og erkebiskopen av York Primate of England, men etter reformasjonen tilhører disse erkebispedømmene den anglikanske kirken. Han mottok sitt nye pallium den 29. juni 2009.

Ved pave Frans’ omorganisering av kongregasjonenes medlemmer i november/desember 2013 ble Nichols nytt medlem av Bispekongregasjonen (16. des), hvor hans forgjenger, kardinal Murphy-O’Connor, var medlem frem til sin åttiårsdag i 2012.

Kardinal: Selv om den røde kardinalhatten følger så å si automatisk med stillingen som erkebiskop av Westminster, tok det over fire år før erkebiskop Nichols fikk den. Spekulasjonene var mange om hva grunnen kunne være, men forklaringen var nok at hans hans forgjenger var en svært så aktiv pensjonist inntil han fylte åtti år og mistet retten til å delta i pavevalg. Kardinal Murphy-O’Connor var den første erkebiskop av Westminster som pensjonerte seg, hans forgjengere døde alle i embetet.

Den 12. januar 2014 offentliggjorde pave Frans at han ville kreere erkebiskop Nichols til kardinal i konsistoriet den 22. februar 2014. Han sto som nummer fem på listen over de nye kardinalene etter fire kurietopper.

Kilder: Miranda, en.wikipedia.org, catholic-hierarchy.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet 22. mai 2009