SABATTANI Aurelio (1912-2003)

Kardinal. Tidligere prefekt for Det høyeste tribunal av den Apostoliske Signatur (1983-1988).

Født: Aurelio Sabattani ble født fredag den 18. oktober 1912 i Casal Fiumanese i bispedømmet Imola i Italia. Han fikk sin utdannelse ved seminaret i Imola og det regionale seminaret i Bologna. Han studerte ved det pavelige instituttet Sant' Apollinare i Roma og ved Den romerske Rota.

Prest: Han ble presteviet den 26. juli 1935, bare 22 år gammel, og deretter fullførte han sine studier ved Det pavelige Lateranuniversitetet i Roma i 1939. Straks etter ble han kalt til Statssekretariatet i Vatikanet. Men så ble hans foreldre syke, så derfor arbeidet han en periode i Imola, hvor han var bispedømmets kansler og underviste ved dets seminar, samtidig som han var rådgiver for Det kristne lærerforbundet og kannik ved katedralen. I Bologna var han dommer og official for det regionale kirkelige tribunalet. Som 43-åring vendte han den 31. januar 1955 tilbake til Vatikanet for å arbeide som auditor i Den romerske Rota. Han var åndelig rådgiver for Den katolske legeforeningen i Roma fra 1955 til 1965.

Biskop: Den 24. juni 1965 utnevnte pave Paul VI (1963-78) ham til titularerkebiskop av Giustiniana Prima og til prelat for Loreto og pavelig delegat til helligdommen der. Han ble konsekrert den 25. juli 1965 i Roma av kardinalstatssekretær Amleto Giovanni Cicognani, kardinalbiskop av Frascati. Han ble valgt til president for den regionale bispekonferansen i Marche.

Han ble igjen kalt til Roma den 13. juli 1971 som sekretær for Det høyeste tribunal av den Apostoliske Signatur og konsultor for Statssekretariatet. Han gikk av som prelat for Loreto den 30. september 1971. I 1971 ble han også vikar for kardinalerkepresten av Vatikan-basilikaen (Peterskirken). Den 17. mai 1982 ble han utnevnt til pro-prefekt for Det høyeste tribunal av den Apostoliske Signatur og pro-president for Vatikanets appelldomstol.

Kardinal: Han ble den 2. februar 1983 kreert til kardinaldiakon av Sant' Apollinare alle Terme Neroniane-Alessandrine. Den 3. februar ble han utnevnt til prefekt for Det høyeste tribunal av den Apostoliske Signatur. Den 8. februar samme år ble han utnevnt til erkeprest for den patriarkalske Vatikan-basilikaen og president for Peterskirkens byggearbeider. Han deltok på den sjette ordinære bispesynoden i Vatikanet høsten 1983, den andre ekstraordinære bispesynoden høsten 1985 og den syvende ordinære bispesynoden høsten 1987. Han gikk av som prefekt for Den apostoliske Signatur den 1. juli 1988. Han ble den 26. november 1990 utnevnt til proto-kardinaldiakon og den 14. januar 1991 til generalvikar for Vatikanstaten. Han gikk av som erkeprest, president og generalvikar den 1. juli 1991.

Han mistet retten til å delta i valget på ny pave da han fylte 80 år den 18. oktober 1992. Han ble "forfremmet" til kardinalprest den 5. april 1993, men beholdt sin titularkirke, som midlertidig (pro hac vite) ble "oppgradert" til et sete for en kardinalprest. Som pensjonist bodde han i Palazzo del Tribunale i Vatikanet.

Død: Han døde påskeaften den 19. april 2003.