TETTAMANZI Dionigi (1934–2017)

Kardinalprest. Erkebiskop emeritus av Milano (2002-11)

Født: Dionigi Tettamanzi ble født den 14. mars 1934 i Renate i provinsen og erkebispedømmet Milano (fra 2009 i provinsen Monza e Brianza) i regionen Lombardia i Nord-Italia. Han var eldste sønn av Egidio Tettamanzi og Giuditta Ciceri (1911-2012). Hans søsken var broren Antonio og søsteren Giovanna. Som elleveåring begynte han i 1945 på gutteseminaret i Seveso San Pietro i Milano og fortsatte studiene på seminaret i Venegono Inferiore, hvor han tok lisensiatgraden i teologi i 1957.

Prest: Han ble presteviet den 28. juni 1957 i Milano for erkebispedømmet Milano, 23 år gammel, av erkebiskop Giovanni Battista Montini (1897-1978) av Milano (1954-63), senere kardinal og deretter den salige pave Paul VI (1963-78). Deretter ble han sendt til Det pavelige lombardiske kollegiet i Roma for to års videre studier ved Det pavelige universitetet Gregoriana, hvor han i 1966 tok doktorgraden i teologi med avhandlingen «Plikten til legfolkets apostolat» (Il dovere dell’apostolato dei laici).

I 1960 vendte han tilbake til Milano, hvor erkebiskopen utnevnte ham til professor i grunnleggende teologi og prefekt ved erkebispedømmets gutteseminarer i Masnago og Seveso San Pietro (1960-66). Han underviste deretter i pastoralteologi ved presteinstituttet Maria Immacolata (Istituto Sacerdotale Maria Immacolata) ved seminaret i Venegono (1966-86) og ved det lombardiske pastoralinstituttet (Istituto Regionale Lombardo di Pastorale). Han var medlem av vitenskapskomiteen ved det internasjonale senteret for studier av familien, dommer ved det regionale kirkelige tribunalet i Lombardia, kirkelig assistent for den katolske legeforeningen, kirkelig konsulent for det nasjonale forbundet for katolske familierådgivere og kapellan i Santo Stefano Arno i Turate i mer enn femten år.

Han deltok på den femte ordinære bispesynoden høsten 1980 som ekspert og på den syvende ordinære bispesynoden høsten 1987 som assistent til spesialsekretæren. Han ble utnevnt til monsignore i 1985. Han ble den 11. september 1987 utnevnt til rektor for det pavelige lombardiske seminaret Lombardo dei Santi Ambrogio e Carlo ved kirken San Carlo al Corso i Roma (hvor Olavsalteret står i et sidekapell). Han ble den 28. april 1989 president for administrasjonsrådet for den katolske avisen Avvenire.

Biskop: Han ble den 1. juli 1989 utnevnt av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005) til metropolitterkebiskop av Ancona-Osimo, 55 år gammel. Han ble konsekrert den 23. september 1989 i katedralen i Milano av kardinal Carlo Maria Martini (1927-2012), erkebiskop av Milano (1979-2002), assistert av erkebiskop Carlo Maccari (1913-97), erkebiskop emeritus av Ancona-Osimo (1975-89), og biskop Bernardo Citterio (1908-2002), hjelpebiskop i Milano (1969-2000). Han valgte som sitt bispemotto: Gaudium et pax («Glede og fred»). Han tok erkebispedømmet kanonisk i besittelse den 1. oktober 1989. Han ble valgt til president for bispekonferansen for Marche. Fra juni 1990 var han president for den italienske bispekonferansens kommisjon for familien.

Han ble den 14. mars 1991 utnevnt til generalsekretær for den italienske bispekonferansen ad quinquennium («for fem år»). Han gikk av som erkebiskop av Ancona-Osimo den 6. april 1991 for å kunne ivareta sitt nye verv, i pakt med det som er vanlig i Den katolske kirke i Italia. Han deltok på den første bispesynoden for Europa høsten 1991 og den niende ordinære bispesynoden høsten 1994.

Han ble den 20. april 1995 utnevnt til metropolitterkebiskop av Genova etter kardinal Giovanni Canestri (1918-2015), som gikk av for aldersgrensen etter å ha vært erkebiskop siden 1989. Han tok erkebispedømmet kanonisk i besittelse den 18. juni samme år. Han ble valgt til president for den regionale bispekonferansen for Liguria. Han ble den 25. mai 1995 utnevnt til visepresident for den italienske bispekonferansen, et verv han hadde til mai 2000. I januar 1998 utnevnte bispekonferansens permanente råd ham til kapellan for den italienske katolske legeforeningen.

Kardinal: Han ble den 21. februar 1998 kreert til kardinalprest av Santi Ambrogio e Carlo av pave Johannes Paul II. Han ble medlem av Troslærekongregasjonen, Kleruskongregasjonen, Kongregasjonen for Østkirkene, Kongregasjonen for katolsk utdannelse, Det pavelige rådet for sosial kommunikasjon og Prefekturet for Den hellige Stols økonomiske anliggender. Han ble medlem av kardinalrådet for studier av Den hellige Stol organisatoriske og økonomiske problemer den 6. mars 2000. Han deltok på den andre bispesynoden for Europa høsten 1999, hvor han var president for kommisjonen for sluttdokumentet, og på den tiende ordinære bispesynoden høsten 2001.

Den 11. juli 2002 ble han utnevnt til ny erkebiskop av Milano etter kardinal Carlo Maria Martini SJ (1927-2012), erkebiskop fra 1979 til 2002. Dette var akkurat for sent til å motta palliet den 29. juni, så den 24. september mottok han palliet av paven i hans privatkapell i sommerpalasset i Castel Gandolfo. Deretter tok han sitt erkebispedømme i besittelse den 29. september.

Som forfatter av mange bøker og med stillingtaken til aktuelle spørsmål skapte Tettamanzi seg et navn også utenfor Italias grenser. Før pavevalget i 2005 ble kardinalen, som med sin tettbygde skikkelse minnet om den hellige pave Johannes XXIII (1958-63), regnet som en mulig ny pave. Onde tunger sa at hans sjanser forsvant da det ble hevdet at han hadde startet på et engelskkurs som forberedelse til paveembetet. Hva som skjer i et konklave er strengt hemmelig, men det ble lekket ut rapporter om at han aldri fikk mer enn to stemmer. Som kjent ble kardinal Ratzinger valgt i stedet.

Den 28. juni 2011 innvilget pave Benedikt XVI (2005-13) hans avskjedssøknad som erkebiskop av aldersgrunner, 77 år gammel, Sin avskjedssøknad hadde han innlevert da han fylte 75 år den 14. mars 2009 i henhold til kirkerettens kanon 401 § 1, men paven ba ham da om å fortsette i embetet i enda to år. Han ble etterfulgt av kardinal Angelo Scola (69), patriark av Venezia og internasjonalt anerkjent teolog. Fra 24. juli 2012 til 20. juli 2013 var kardinal Tettamanzi apostolisk administrator av Vigevano. Han deltok i konklavet i mars 2013 som valgte pave Frans.

Ved pave Frans’ omorganisering av kongregasjonenes medlemmer i november/desember 2013 gikk kardinal Tettamanzi ut av Utdanningskongregasjonen (30. november). Kardinal Tettamanzi nådde aldersgrensen på åtti år den 14. mars 2014 og mistet dermed retten til å stemme i pavevalg. Den 28. juni 2017 feiret han sitt sekstiårsjubileum som prest.

Død: Han døde lørdag den 5. august 2017 i Villa Sacro Cuore i Triuggio i provinsen Monza e Brianza i regionen Lombardia i Nord-Italia, 83 år gammel, etter en tids kreftsykdom. Dagen i forveien ble det gjort kjent at hans tilstand hadde forverret seg kraftig.

Kilder: Boberski, Miranda, vatican.va, it.wikipedia.org, en.wikipedia.org, catholic-hierarchy.org, dailycatholic.org, catholic-pages.com, insidethevatican.com, diocesi.genova.it, chiesadimilano.it, giornaledicomo.it - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 18. april 2005 – Oppdatert: 5. august 2017