Svar på spørsmål fra H.E. mgr. José Negri, biskop av Santo Amaro (31. oktober 2023)

Den 14. juli 2023 mottok dette Dikasteriet et brev fra Hans Eksellense mgr. José Negri, biskop av Santo Amaro i Brasil. Brevet inneholdt spørsmål vedrørende muligheten for deltagelse ved dåpens og ekteskapets sakramenter for transpersoner og personer som er tiltrukket samme kjønn.

Etter en studie av saken har dette Dikasteriet svart på følgende måte:

 

Svar fra Dikasteriet til H.E. mgr. Negri

De følgende svarene gjentar hovedsakelig det grunnleggende innholdet i det som allerede tidligere har blitt bekreftet om denne saken av dette Dikasteriet. [1]

 

1. Kan en transperson bli døpt?

En transperson – også om vedkommende har gjennomgått hormonbehandling og kjønnsskiftende kirurgi – kan motta dåpen på samme vilkår som andre troende, så lenge det ikke foreligger situasjoner hvor det er risiko for å skape offentlig skandale eller forvirring blant de troende. Når det gjelder barn eller ungdommer med transrelaterte utfordringer, kan de motta dåpen hvis de er godt forberedt og villige.

Samtidig må det følgende tas i betraktning, spesielt når det er tvil om en persons objektive moralske situasjon eller subjektive beredthet for nåde.

Om dåpen lærer Kirken at når sakramentet mottas uten anger for alvorlige synder, mottar personen ikke den helliggjørende nåde, selv om vedkommende mottar det sakramentale preg. Katekismen sier: «Denne likedannelsen med Kristus og Kirken, som skjer ved Ånden, er uutslettelig. Den forblir i den kristne for alltid som mottagelighet overfor nåden, som løfte om og sikkerhet for Guds beskyttelse og som kall til tjeneste for Gud og Kirken.» [2]

Den hellige Thomas Aquinas lærte faktisk at når hindringen for nåde forsvinner hos en som har mottatt dåpen uten den riktige beredthet, er selve preget «en umiddelbar årsak som bereder til å motta nåde». [3] Den hellige Augustin av Hippo viste til denne situasjonen ved å si at selv om et menneske faller i synd, utsletter ikke Kristus det preg som ble mottatt i dåpen, men søker (quaerit) synderen i hvem dette preg er innprentet og identifiserer ham som sin eiendom. [4]

Dermed kan vi forstå hvorfor pave Frans ønsket å understreke at dåpen «er døren som gjør det mulig for Herren Kristus å ta bolig i vår person, og lar oss fordype oss i hans mysterium.» [5] Dette betyr konkret at «heller ikke dørene til sakramentene bør lukkes av en hvilken som helst grunn. Dette gjelder spesielt for det sakramentet som i seg selv er ‘døren’, dåpen. [...] Kirken er ikke en tollbod, men vår Fars hus, hvor det er plass til enhver med sitt strevsomme liv.» [6]

Selv når det gjenstår tvil om en persons objektive moralske situasjon eller vedkommendes subjektive beredthet i møte med nåden, må man altså aldri glemme dette aspektet ved Guds betingelsesløse kjærlighet. Den har kraft til å inngå en ugjenkallelig pakt, selv med en synder, og er alltid åpen for en utvikling som kan være uforutsigbar. Dette gjelder også når det ikke ser ut til å være en fullstendig klar intensjon om endring hos den som angrer, fordi det at man forutser et nytt fall «ikke forringer oppriktigheten i intensjonen». [7]

I ethvert tilfelle må Kirken alltid oppfordre til å leve fullt ut alle implikasjonene av dåpen som er mottatt, som alltid må forstås og utfoldes som en del av hele den kristne initiasjon.

 

2. Kan en transperson være fadder i en dåp?

Under visse betingelser kan en voksen transperson, som har gjennomgått hormonell behandling og kjønnsskiftende kirurgi, tillates å være fadder. Oppgaven er imidlertid ikke en rettighet, og pastoral klokskap krever at dette ikke bør tillates hvis det er fare for skandale, feilaktig legitimering eller forvirring i det kirkelige fellesskaps utdanningsmiljø.

 

3. Kan en transperson være vitne ved en ektevigsel?

Det er ingenting i någjeldende universell kanonisk lovgivning som forbyr en transperson å være vitne ved en ektevigsel.

 

4. Kan to personer som er tiltrukket samme kjønn opptre som foreldre til et barn som skal døpes, og som er adoptert eller man har fått på andre måter, for eksempel ved bruk av surrogatlivmor?

For at barnet skal kunne døpes, må det bestå et grunnfestet håp om at det vil bli oppdratt i den katolske religion (jf. kan. 868, §1, nr. 2 i CIC; kan. 681, §1, nr. 1 i CCEO).

 

5. Kan en person som er tiltrukket samme kjønn og som lever i et samboerskap være fadder for en døpt person?

I henhold til kan. 874 §1, nr. 1 og 3 i CIC kan en person være fadder hvis vedkommende er egnet (jf. nr. 1) og fører «et liv som samsvarer med troen og med oppdraget han tar på seg» (nr. 3; jf. kan. 685, §2 i CCEO). Saken stiller seg annerledes hvis samlivet til to personer som er tiltrukket samme kjønn ikke består i at de ganske enkelt bor sammen, men i et stabilt og erklært forhold som er ekteskapslignende og godt kjent i fellesskapet.

I ethvert tilfelle krever pastoral klokskap at hver situasjon overveies med omhu, for å beskytte dåpen og særlig mottagelsen av den. Den er et dyrebart gode å verne om, da den er nødvendig for frelsen. [8]

Samtidig må man ta i betraktning den reelle verdien som det kirkelige fellesskap tillegger oppdragene gudfar og gudmor, vedkommendes rolle i fellesskapet og respekt for Kirkens lære. Til slutt bør det også vurderes om det er en annen person i familien som kan stå som garantist for rett overlevering av den katolske tro til baptisanden, da det er mulig å bistå baptisanden under ritualet ikke bare som gudfar eller gudmor, men også som vitne til dåpen.

 

6. Kan en person som er tiltrukket samme kjønn og som lever i et samboerskap være vitne ved en ektevigsel?

Det er ingenting i någjeldende universell kanonisk lovgivning som forbyr en person som er tiltrukket samme kjønn og som lever i et samboerskap, å være vitne ved en ektevigsel.

 

Fra audiensen den 31. oktober 2023

 

Víctor Fernández

Frans

 

Oversettelsen er gjort av katolsk.no og er ikke offisiell. 

 

Noter

[1] Jf. Kongregasjonen for troslæren, konfidensielt notat om visse kanoniske spørsmål knyttet til transkjønnethet (21. desember 2018), Vatikanet, under pavelig taushetsplikt.

[2] Den katolske kirkes katekisme, nr. 1121.

[3] Thomas Aquinas, I Sent IV, 4,3,2,3: «est inmediata causa disponens ad gratiam»; Summa Theologiae, III, q. 69 a. 9 ad 1: «Et sic omnes induunt Christum per configurationem characteris, non autem per conformitatem gratiae» («Og slik kler alle seg i Kristus gjennom pregets konfigurasjon, men ikke gjennom nådens likedannelse»).

[4] Jf. Augustin av Hippo, Sermo ad Caesariensis Ecclesiae Plebem, 2; PL 43, 691–692: «Nunc vero ipse desertor, characterem fixit imperatoris sui. Deus et Dominus noster Jesus Christus quaerit desertorem, delet erroris criminem, sed non exterminat suum characterem».

[5] Frans, generalaudiens (11. april 2018). Tilgjengelig på nettet: https://www.vatican.va/content/francesco/en/audiences/2018/documents/papa-francesco_20180411_udienza-generale.html

[6] Frans, den apostoliske formaning Evangelii gaudium om forkynnelse av evangeliet i dagens verden (24. november 2013), nr. 47. Tilgjengelig på nettet: https://www.vatican.va/content/francesco/en/apost_exhortations/documents/papa-francesco_esortazione-ap_20131124_evangelii-gaudium.html

[7] Johannes Paul II, brev til kardinal William W. Baum i anledning kurset om det indre rom arrangert av Det apostoliske pønitentiarat (22. mars 1996), 5: Insegnamenti XIX, 1 [1996], 589.

[8] Den katolske kirkes katekisme, nr. 1277: «Dåpen er fødselen til det nye liv i Kristus. Etter Herrens vilje er den nødvendig til frelse, slik Kirken selv er det, og som dåpen fører inn i.»