Pavens tale til verdens ungdom 2000

Drøyt 2 millioner unge katolikker fra 160 land var samlet til messe avslutningsdagen av den 15. verdensungdomsdagen (mellom 15. og 20. august 2000) på det store universitetsområdet Tor Vergata litt utenfor Roma. Dette ble et av de største høydepunktene i feiringen av Det hellige år 2000. Paven feiret messen sammen med 650 kardinaler og biskoper og minst 2000 prester deltok under kommunionen. Pater Reidar Voith assisterte paven under messen. Vi gjengir under pavens tale til de unge.

(Se også pavens preken under bønnekvelden 19. august.)

1. «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord» (Joh.6.68).

Kjære unge deltagere på den 15. Verdensungdomsdagen! Disse Peters ord, fra hans samtale med Kristus mot slutten av hans utlegning om «livets brød», angår hver enkelt av oss.

I løpet av disse dagene har vi meditert over Johannes' ord: »Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss» (Joh 1.14). Evangelisten har ført oss tilbake til inkarnasjonens store mysterium: at Sønnen ble gitt oss ved Jomfru Maria «da tidens fylde kom» (Gal 4.4).

2. Vi har nådd høydepunktet på Verdensungdomsdagene. I går kveld, kjære unge, stadfestet vi vår tro på Jesus Kristus, Guds Sønn som Faderen sendte, som dagens første lesning minnet oss på, « å forkynne et godt budskap til de saktmodige,......til å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte, til å utrope frihet for de fangne, og løslatelse for de bundne......til å trøste alle sørgende» (Jes 61:1-3).

I dagens feiring av Eukaristien, hjelper Jesus oss til å bli kjent med en spesiell side ved Mysteriet. I Evangeliet lyttet vi til en del av hans utlegning i synagogen i Kapernaum etter brødunderet. I den viser han til seg selv som det sanne livets brød, brødet som er kommet ned fra himmelen for å gi liv til verden (cf. Joh 6.51). Dette er ord som hans tilhørere ikke forsto. De tenker for konkret til å forstå hva Kristus egentlig mener. De tenker på kjødet som «gagner intet» (Joh 6.63). Jesu ord har i stedet å gjøre med åndens grenseløse horisonter: « De ord som jeg har talt til dere,» understreker han, « er ånd og liv» (ibid.).

Men hans tilhørere er tvilende: « Dette er hard tale; hvem kan høre den?» (Joh 6.60). De ser på seg selv som mennesker med sunn fornuft, med bena på jorden. Derfor rister de på hodet og går sin vei, den ene etter den andre. Folkemengden blir gradvis mindre. Til sist gjenstår bare en liten gruppe av hans mest trofaste disipler. Men når det gjelder «livets brød», er Jesus ikke villig til å gi etter. Snarere tvert imot, han er villig til å miste selv dem som står ham nærmest: «Vil også dere gå bort?» (Joh 6.67).

3. «Vil dere også?» Kristi spørsmål kommer til oss ennå i dag; utfordrer oss personlig og kaller

på en avgjørelse. Hva er vårt svar? Kjære unge mennesker, vi er her i dag fordi vi gjør apostelen Peters svar til vårt: « Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord » (Joh. 6:68). Rundt dere hører dere mange slags ord. Men bare Kristi ord holder stand og blir stående i all evighet. Den alderen dere er i nå, krever avgjørende valg av dere, valg av studier, arbeid, deres rolle i samfunnet og i Kirken. Det er viktig å innse at blant de mange spørsmål som dukker opp i bevisstheten deres, dreier de avgjørende spørsmålene seg ikke om «hva». Det grunnleggende spørsmål er «hvem»: «hvem» skal jeg gå til, «hvem» skal jeg følge, «til hvem» skal jeg betro mitt liv?

Dere tenker på kjærlighet og de valgene den fører med seg, og jeg antar at dere er enige: det som virkelig betyr noe i livet er valget av den person som skal dele det med dere. Men vær forsiktige! Ethvert menneske har sine begrensninger: selv i de mest vellykkede ekteskap vil det alltid være skuffelse. Derfor kjære venner, bekrefter ikke dette hva vi hørte apostelen Peter si? Ethvert menneske vil før eller senere si hva han sa: « Hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord». Bare Jesus fra Nasaret, Guds og Marias Sønn, Faderens evige Ord, født for 2000 år siden i Betlehem i Judea, er i stand til å tilfredsstille menneskehjertets dypeste lengsel.

I Peters spørsmål: « Hvem skal vi gå til?» er svaret på hvilken vei vi må følge, allerede gitt. Det er veien som leder til Kristus. Og det er mulig å møte den guddommelige Mester personlig: han er i sannhet virkelig til stede på alteret i sitt legeme og blod. I messeofferet, kan vi komme i kontakt med Jesus på en måte som er mystisk men virkelig, idet vi drikker av den uuttømmelige kilde som er hans liv som den Oppstandne Herre.

4. Dette er den overveldende sannhet, kjære venner: Ordet som ble kjød for 2000 år siden er i dag til stede i Eukaristien. Derfor må Jubelåret, hvor vi feirer Inkarnasjonens mysterium, også være et «intenst eukaristisk» år. (Cf. Dagsorden for det tredje årtusen, 55).

Eukaristien er sakramentet hvor Jesus Kristus er til stede, hvor han gir seg selv til oss fordi han elsker oss. Han elsker hver enkelt av oss på en enestående og personlig måte i vårt daglige liv: i våre familier, blant våre venner, i studier og arbeid såvel som i hvile. Han elsker oss når han gir oss gode dager, og også når han, i tunge stunder, lar oss møte prøvelser: selv i de tyngste stunder lar han oss høre sin stemme.

Ja, kjære venner, Kristus elsker oss og han elsker oss for alltid! Han elsker oss til og med når vi skuffer ham, når vi ikke lever opp til det han ønsker av oss. Han unnlater aldri å omslutte oss med sin nåde. Hvordan kan vi unnlate å være takknemlige overfor denne Gud som har gjenløst oss, han som gikk så langt at han godtok Korsets dårskap? Til Gud som er kommet for å gå ved vår side og bli hos oss for alltid?

5. Å feire nattverden, «å spise hans legeme og drikke hans blod», betyr å godta Korsets visdom og tjenestens vei. Det betyr at vi viser vår vilje til å ofre oss for andre som Kristus gjorde det.

Vårt samfunn trenger virkelig dette tegnet, og unge mennesker trenger det enda mer, fristet som de ofte er av illusjonen om et lett og behagelig liv, av stoff og søken etter fornøyelser, bare for å oppdage at de befinner seg i en spiral av fortvilelse, meningsløshet og vold. Det haster med å forandre retning og å søke Kristus. Dette er veien som fører til rettferdighet, solidaritet og ønske om å bygge et samfunn og en fremtid, som er mennesket verdig.

Dette er vår Eukaristi, dette er svaret Kristus ønsker av oss, fra dere unge ved avslutningen av deres jubileum. Jesus liker ikke halvhjertethet, og han nøler ikke med stadig å stille oss spørsmålet: « Vil også dere gå bort?» I nærvær av Kristus, livets brød, ønsker vi også i dag å si med Peter: »Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord» (Joh 6:68).

6. Kjære venner, når dere nå drar hjem igjen, så la Eukaristien være sentrum i deres personlige liv og i menighetslivet: elsk Eukaristien, tilbe Eukaristien og feir den, særlig på søndager, Herrens dag. Lev Eukaristien ved å vitne om Guds kjærlighet til alle mennesker.

Jeg betror dere, kjære venner, denne den største av Guds gaver til oss som er pilgrimer her i verden, men som bærer i våre hjerter en tørst etter evigheten. Måtte hver menighet alltid ha en prest som kan feire Euraristien! Jeg ber derfor Herren å vekke blant dere mange hellige prestekall. I dag som alltid trenger Kirken slike som feirer messeofferet med et rent hjerte. Verden må ikke bli fratatt Kristi milde og frigjørende nærvær, han som lever i Eukaristien!

Dere må selv være begeistrede vitner om Kristi nærvær på alteret. La Eukaristien forme deres liv og livet til de familier dere vil stifte.La den lede dere i alle livets valg. Måtte Eukaristien, den kjærlige Treenighets sanne og levende nærvær, inspirere dere til solidaritet, og måtte den føre dere til å leve i samfunn med deres brødre og søstre overalt i verden.

På en spesiell måte kan det å ta del i Eukaristien føre til en ny oppblomstring av preste- og ordenskall. På denne måten vil kirken få ny energi til den store oppgaven som den nye evangeliseringen innebærer. Hvis noen av dere, kjære unge menn og kvinner, hører Herrens indre kall til å gi dere selv helt til ham for å elske ham «med et udelt hjerte» (cf. 1 Kor 7.34), ikke la tvil og frykt holde dere tilbake. Si «ja» med mot og uten reservasjon, og ha tillit til ham som er trofast mot sine løfter. Forsikret han ikke dem som hadde forlatt alt for hans skyld at de ville få hundrefold igjen i dette livet og evig liv i den kommende verden? (Cf. Mark 10.29-30) .

7. Ved slutten av disse Verdensungdomsdagene, mens jeg ser på dere nå, på ansiktene deres, på deres ekte entusiasme, så ønsker jeg fra dypet av mitt hjerte å takke Gud for det ungdommelig, en gave som fortsetter å være til stede i Kirken og i verden takket være dere.

Takk Gud for Verdensungdomsdagene! Takk Gud for alle de unge menneskene som har deltatt i dem i løpet av disse seksten årene! Mange av dem er nå voksne som fortsetter å leve ut sin tro i hjemmene og på arbeidsplassene. Jeg er overbevist om, kjære venner, at dere vil gjøre dette like bra som dem. Dere vil ta med dere forkynnelsen om Kristus inn i det nye årtusen. Når dere kommer hjem, bli ikke slappe. Styrk båndene til de kristne menighetene dere tilhører. Fra Roma, fra Peters og Paulus' by, følger Paven dere med hengivenhet, og med den hellige Catharina av Sienas ord, minner jeg dere om at: »Dersom dere er hva dere burde være, vil dere sette hele verden i flammer!» (cf. Letter 368).

Jeg ser med tillit frem mot den nye menneskelighet som dere nå bidrar til å forberede. Jeg ser frem mot denne Kirken som i hver tidsalder blir forynget ved Kristi Ånd og som i dag gledes ved deres forsett og engasjement. Jeg ser mot fremtiden og gjør ordene fra en gammel bønn til mine, en bønn som lovsynger den største av Jesu gaver, Eukaristien og Kirken:

« Jeg takker deg, vår alles Far, for det liv og den kunnskap du har gitt oss gjennom Jesus din tjener. Deg være ære i all evighet! Som dette brød som nå brytes, var hvete spredd vidt omkring på høydene og ble, etter innhøstningen, til ett brød, så la på samme måte din Kirke fra jordens ytterste grenser ble samlet til ditt kongedømme . ..... Du, allmektige Gud, har skapt universet til ære for ditt navn; du har gitt menneskene mat og drikke til trøst, slik at de kan takke deg; men oss har du i dag gitt åndelig mat og drikke og evig liv gjennom din Sønn... Ære være deg i all evighet! ( 9,3-4; 10,3-4)

Amen.

Oversatt av Lindie Landmark og Astrid Blixhavn.