IV. Om styrkelse av den åndelige utdannelse

8. Den åndelige utdannelse skal være nøye forbundet med den kunnskapsmessige og den pastorale og skal, især med den åndelige veileders hjelp 13, gjennomføres slik at studentene lærer å leve i et nært og hyppig fellesskap med Faderen ved hans Sønn Jesus Kristus i Den Hellige Ånd. Ved vielsen, hvor de likedannes med Kristi prestedømme, skal de venne seg til å være knyttet til ham som venner med det inderligste fellesskap i alle livets forhold 14. De skal virkeliggjøre hans påskemysterium slik i sitt liv at de kan lede det folk som blir betrodd dem inn i dette mysteriet. De skal opplæres til å søke Kristus i trofast overveielse av Guds ord, i virkelig forening med Kirkens hellige mysterier, især i eukaristien og i tidebønnene 15, i biskopen, som utsender dem, og i de mennesker som de utsendes til. Særlig i de fattige, barna, de syke, synderne og de vantro skal de søke Kristus. Den salige Jomfru Maria, som Jesus Kristus, da han hang døende på korset, gav til en disippel som en mor, skal de elske og dyrke med sønnlig tillit.

De fromhetsøvelser som er anbefalt ved Kirkens ærverdige bruk, skal ivrig fremmes, men der skal sørges for at den åndelige oppdragelse ikke består i dem alene og ikke bare utvikler den religiøse følelse. Studentene skal snarere lære å leve etter evangeliets mønster og å bli faste i tro, håp og kjærlighet, slik at de ved utøvelsen av disse dyder skaffer seg en bønnens ånd 16, oppnår en styrkelse og befestelse av sitt kall, får kraft til de øvrige dyder og vokser i iver for å vinne alle mennesker for Kristus.

9. Kirkens mysterium, som særlig er belyst av dette hellige kirkemøte, skal studentene gjennomtrenges slik av at de forbindes med Kristi stedfortreder ved ydmyk og sønnlig kjærlighet og, etter å være viet til prester, blir knyttet til sin biskop som trofaste medarbeidere og arbeider i fellesskap med sine brødre og derved avlegger vitnesbyrd om den enhet, hvorved menneskene dras til Kristus 17. Med åpent hjerte skal de lære å delta i hele Kirkens liv etter den hellige Augustins ord:

«I samme grad som noen elsker Kristi Kirke, i samme grad har han Den Hellige Ånd.» 18 Studentene skal klart forstå at de ikke er bestemt til å herske eller bli æret, men at de helt og fullt overgis til underkastelse under Gud og tjeneste som prester. Med særlig omhu skal de oppøves i prestelig lydighet, en nøysom livsførsel og en selvfornektende innstilling 19, slik at de venner seg til villig å gi avkall endog på det som er tillatelig, men ikke nyttig, og å likedanne seg med den korsfestede Kristus.

Studentene skal opplyses om de vanskeligheter de påtar seg, uten at noen problemer ved livet som prest forties. Dog skal de ikke utelukkende se på hva som er farlig i deres fremtidige virksomhet, men snarere oppdras til å styrke sitt åndelige liv så mye som mulig nettopp ved sitt pastorale virke.

10. Studenter, som etter sin ritus' hellige og faste bestemmelser følger den ærverdige tradisjon om prestenes sølibat, skal med mye omsorg oppdras til denne stand. I den fortsetter de for Himmerikets skyld å gi avkall på det ekteskapelige samliv (se Mat 19,12), knyttet til Herren med en udelt kjærlighet 20, som nøye stemmer overens med Den nye Pakt, de avlegger vitnesbyrd om oppstandelsen i den kommende evighet (se Luk. 20, 36) 21, og de oppnår den beste hjelp til bestandig å praktisere den fullkomne kjærlighet, ved hvilken de får styrke til at alt i deres prestegjerning skjer for alle 22. De skal nøye vite med hvilket takknemlig sinn de bør påta seg denne stand, og ikke bare betrakte den som en av kirkeloven fastsatt bestemmelse, men som en verdifull gave fra Gud som man ydmykt bør søke å oppnå, og som de ved Den Hellige Ånds nådes tilskyndelse og hjelp fritt og edelt bør bestrebe seg på å gjengjelde.

De plikter og den verdighet som er knyttet til det kristne ekteskap som symboliserer kjærligheten mellom Kristus og Kirken (se Ef. 5, 32 ff.), skal studentene kjenne på behørig vis. Men de skal være oppmerksomme på hvor mye det til Kristus viede sølibat utmerker seg 23, slik at de etter et veloverveid valg storsinnet vier seg til Herren med hele sitt legeme og sjel.

De skal advares om de farer som truer deres kyskhet, især i vår tids samfunn 24. Ved egnede guddommelige og menneskelige hjelpemidler skal de lære å gi avkall på ekteskapet med en slik styrke at deres liv og virksomhet ikke bare unngår å miste noe ved sølibatet, men at de oppnår et større herredømme over sinn og legeme, vinner en fullere modenhet og mere fullkomment forstår Evangeliets salighet.

11. Forskriftene for en kristen oppdragelse skal holdes i hevd og utbygges på rette vis med en sunn psykologis og pedagogikks nyere oppdagelser. Når altså utdannelsen er lagt klokt til rette, skal der også hos studentene utvikles den nødvendige modenhet, som spesielt godtgjøres ved en viss fasthet i sinnet, ved evnen til å bære tunge avgjørelser og til å dømme riktig om begivenheter og mennesker. Studentene skal venne seg til å forme sin egen karakter riktig. De skal formes slik at de får et fast sinn, og i det hele tatt lære å verdsette de dyder som regnes for mest verd blant mennesker og anbefales en Kristi tjener 25 , som f. eks. oppriktighet, bestandig streben etter rettferdighet, ordholdenhet, vennlig omgangsform og måtehold forenet med kjærlighet i tale.

Disiplinen i livet på seminaret skal ikke bare regnes for et fast vern for det felles liv og for kjærligheten, men anses for et nødvendig ledd i hele utdannelsen til å oppnå herredømme over seg selv, til å fremme en høy grad av personlig modenhet og utvikle de øvrige anlegg, som især bidrar til å gjøre Kirkens virksomhet velordnet og fruktbar. Dog skal den utøves slik at studentene ved sin indre holdning de bøyer seg for de overordnedes myndighet; ut fra en innerste overbevisning eller på grunn av samvittigheten (se Rom. 13, 5) og av overnaturlige grunner. Reglene for disiplinen skal tilpasses slik til studentenes alder at de, idet de gradvis lærer å være herrer over seg selv, venner seg til å bruke friheten klokt til å handle selvstendig og virksomt 26 og å arbeide sammen med sine medbrødre og med legfolket.

Seminaret skal i alle henseender, ved å være gjennomtrengt av iver for fromhet og stillhet og bestrebelse etter gjensidig hjelpsomhet, innrettes slik at det for studentene blir en innvielse til det liv de skal føre som prester.

12. For at den åndelige utdannelse kan hvile på en sikrere overveielse, og studentene etter modent overlegg kan velge å følge sitt kall, kan biskopene bestemme at der skal gå et passende tidsrom for deres intensive åndelige skolering. De kan likeledes avgjøre om det er hensiktsmessig å pålegge en viss avbrytelse av studiene eller å foranstalte en passende pastoral øvelse, for at kandidatene egnethet til prestegjerningen kan prøves nøyere. Etter de enkelte områders forhold avgjør biskopene likeledes om den alder som nå kreves etter den for hele Kirken gjeldende lov for de hellige vielser skal forhøyes. På samme måte kan de overveie det betimelige i å bestemme at studentene etter å ha avsluttet den teologiske utdannelse, i en passende tid virker som diakoner, før de vies til prester.