Pressemelding fra Den skandinaviske bispekonferanse
"Hvis våpenproduksjonen representerer en alvorlig feilorientering i dagens verden med hensyn til de sanne menneskelige behov og innsatsen av de midler som kan møte disse behov, er våpenhandelen også like meget å klandre. Man må faktisk legge til at den moralske dom over våpenhandelen er enda hardere" (den pavelige encyklika Sollicitudo Rei Socialis, 1987, punkt 24).
Avslutningen av den kalde krigen innledet en demilitariserings- og nedrustningsprosess i vår del av verden. Vi deler den oppfatning at vi lever i en region som nå, etter Berlinmurens fall, er militært mye tryggere enn for bare et tiår siden. Som pave Johannes Paul II uttrykte det: "dagens verden, om enn preget av spenning, vold og konflikt i mange regioner, er ikke desto mindre på leting etter en ny sammensetning og en mer balansert stabilitet, med sann og varig fred for hele menneskeheten for øye" (Budskap til Verdensdagen for fred, 1. januar 1998).
Som et resultat av de østeuropeiske kommunistregimers sammenbrudd, gikk den internasjonale våpenhandel tilbake med mer enn femti prosent fra 1987 til 1995. Men siden 1995 har det dessverre vært en betydelig og urovekkende forandring, med en økning på tyve prosent.
Som biskoper for de nordiske land ønsker vi å uttrykke vår bekymring over denne utvikling. Som kristne er det vår plikt å forvare det liv som er gitt av Gud. Produksjonen og spredningen av de redskap som er ment for å drepe andre mennesker, kan ikke være i samsvar med Kristi lære. I alle land avleder våpenhandelen ressurser, som kunne ha blitt brukt for bedring av menneskenes kår, til draps- og ødeleggelsesmidler. Dette er særlig alvorlig når det skjer i land som allerede ikke kan støtte opp om sine befolkningers menneskelige verdighet, og når våpen selges til konfliktområder. Det forhold at den positive tilbakegangen av våpenhandelen er blitt brutt, må ses på som et alvorlig signal.
Selv om folketallet i våre fem land utgjør mindre enn en halv prosent av verdens befolkning, er fire av våre land ansvarlige for omkring tre prosent av verdens samlede våpenmarked. Island produserer overhodet ingen rustningsmidler. Militærutstyr fra våre land er blitt levert til konfliktområder over hele verden og til regimer som burde ha blitt nektet dem, som for eksempel Indonesia og Tyrkia.
Et hovedproblem på dette området er den manglende transparens hva gjelder våpenhandelen. Vi anerkjenner de positive fremstøt gjort av regjeringer i de nordiske land for å oppnå større transparens for å kunne få et overblikk over våpenstrømmen, inkludert type, destinasjon og omfang. Men det er imidlertid en lang vei å gå før vi når en situasjon der det sivile samfunn fullt ut kan ta del i diskusjonen om våpenhandelens virkninger. Det er fremdeles for meget hemmeligholdelse, proteksjonisme og manglende ansvarlighet. Det hindrer oss i å se hvordan og av hvem våpen leveres, og hvem som til slutt bruker dem. Vi bør være særlig på vakt slik at internasjonale avtaler om spredningen av håndvåpen blir overholdt.
Derfor burde regjeringene i våre land øke sine anstrengelser for å innta en ledende rolle i en internasjonal prosess for å fremme en mer ansvarsbevisst politikk for våpenproduksjon og -handel. Vi er overbeviste om at de nordiske land har en konstruktiv rolle å spille, særlig for å nå frem til større transparens.
Våre regjeringer burde nøye granske behovet for den "code of conduct" for våpenhandelen som er blitt foreslått av en europeiske kampanje for en mer restriktiv våpeneksportpolitikk for Den europeiske union. Et restriktivt regelverk ville bidra til å fremme et høyere verdensomspennende etisk nivå hva gjelder våpenoverføring.
Paven sa i sitt budskap til Verdensdagen for fred 1998: "Den kristnes særmerke, i dag mer enn noensinne, må være kjærlighet til de fattige, de svake, de lidende... De som vier seg selv til å følge denne vei, vil i sannhet nyte godt av 'rettferdighet, fred og glede i den Hellige Ånd' (Rom 14,17) og vil smake rettferdighetens frukt (jfr. Hebr 12,11).
Helsinki, Stockholm, Reykjavik, København, Oslo, Tromsø, Trondheim; 29. april 1998
- + Paul M. Verschuren
- Biskop av Helsinki
- Formann for Den skandinaviske bispekonferanse
- + Hubertus Brandenburg
- Biskop av Stockholm
- + Johannes B. M. Gijsen
- Biskop av Reykjavik
- + Czeslaw Kozon
- biskop av København
- + Gerhard Schwenzer
- Biskop av Oslo
- + Gerhard Goebel
- Biskop-prelat av Tromsø
- + Georg Müller
- Biskop-prelat av Trondheim
- + William Kenney
- Hjelpebiskop av Stockholm