Kommandanten for sveitsergarden myrdet

Vatikanet (KAP, VIS, CWN) - Pave Johannes Paul II utnevnte mandag den 44-årige oberstløytnant Alois Estermann til oberst og 31. kommandant for sveitsergarden. Samme kveld kl 21 ble han og hans hustru Gladys Meza Romero funnet døde i sin leilighet i Vatikanet. Ved siden av dem lå også liket av den 23-årige visekorporal Cedric Tornay fra Sveitsergarden, og under ham ble hans tjenestevåpen funnet, en sveitsisk 9mm STIG 75 revolver. Av revolverens seks kuler var det bare igjen en i sylinderen, og ingen andre våpen ble funnet. Alt tyder på at korporalen først har skutt sin oberst og hans hustru, og deretter seg selv. Likene ble funnet av en nabo, en kone til en annen offiser i Sveitsergarden, som hadde hørt bråk fra naboleiligheten. Estermann bodde like bak den såkalte St. Anna-porten, en av hovedinngangene til Vatikanet.

Den myrdede kommandanten stammet fra Gunzwill ved Luzern i Sveits. Han kom til Vatikangarden i 1980 og ble i 1987 stedfortredende kommandør. I 1983 giftet han seg med Gladys Meza Romero fra Venezuela. Den 13. mai 1981 gikk den da 27-årige kapteinen bak bilen som kjørte paven rundt på Petersplassen. Da Mehmet Ali Agça avfyrte sine skudd, hoppet Estermann opp på bilen og beskyttet den sårede paven med sin egen kropp, i samsvar med den eden som alle sveitsergardister avlegger. Estermann har vært med paven på et trettitalls reiser. Paven fikk straks beskjed om tragedien, og trakk seg rystet tilbake for å be i sitt privatkapell.

Sveitsergarden er pavens militære livgarde. Alle gardistene er ugifte menn, sveitsiske statsborgere og praktiserende katolikker, som har avtjent militærtjenesten i Sveits. De må være over 1,74 m høy og ikke eldre enn 30 år når de trer inn. Offiserer kan gifte seg. Gardens oppgave er å vokte sikkerheten til Den hellige Far og hans residens. Dessuten følger de paven på reiser og kontrollerer inngangene til Vatikanstaten. Under sin tjenestetid på minimum to år er de borgere av Vatikanstaten.

Sveitsergardens historie går tilbake til begynnelsen av 1500-tallet, da pave Julius II kalte en soldattropp fra de sveitsiske kantonene til Roma for å stå for bevoktningen av paven. Som gardens største heltedåd og egentlige fødsel regnes Sacco di Roma, da keiser Karl Vs tropper plyndret Roma i 1527. Den gangen døde 147 gardister i forsvaret av pave Klemens VII. Det var den gangen snakk om leietropper som ikke sloss for sitt fedreland, men for en fyrste, gjerne den som betalte best. I dag er det nok mer idealisme enn pengebegjær som lokker sveitsergardister til Vatikanet. Legenden forteller at gardens gul-blå-røde gallauniform er tegnet av Michelangelo.

Den forrige kommandanten Roland Buchs ble pensjonert i november, 57 år gammel, etter å ha ledet garden i 15 år, og Estermann var deretter fungerende sjef. Kommandanten for garden har tradisjonelt vært sveitsisk adelsmann, og sveitsiske aviser mener at det var to grunner til at det tok så lang tid å finne en ny kommandant: Delvis er det ikke lenger så lett å finne villige kandidater fra fromme sveitsiske adelsfamilier, som kanskje ikke er like fromme lenger, og delvis anses en månedslønn på ca 17.000 kroner ikke spesielt forlokkende. I følge en sveitsisk avis skal Sveits ha tilbudt seg å betale et tillegg til lønnen for obersten. Estermann var ikke adelig.

Onsdag 6. mai skulle 40 nye gardister ha sverget troskap til pavens flagg på St. Damasus' plass i pavepalasset. Denne seremonien er nå utsatt. Sveitsergarden skal telle ca 100 mann, men den var nå nede i 86 mann. Dette har ført til en stresset arbeidssituasjon for gardistene. Men visekorporal Tornays handling er helt uforståelig. En sveitsergardist som får problemer, kan når som helst slutte, for tjenesten er frivillig og ingen tvangstjeneste som verneplikten er. På slutten av sekstiårene var det en gardist som skjøt mot daværende kommandant Robert Nünlister, men han fikk bare et streifsår.

Vatikanets pressetalsmann Joaquin Navarro-Valls sa tirsdag at årsaken til udåden formodentlig lå i Tornays personlighet, og at det sannsynligvis dreier som en «sinnssyk handling av en mann som var overbevist om at han ikke fikk tilstrekkelig oppmerksomhet i garden». Den 12. februar ga daværende fungerende kommandant Estermann visekorporal Tornay en skriftlig irettesettelse på grunn av at han flere ganger ikke vendte tilbake til kasernen om kvelden i henhold til forskriftene. Videre hadde Estermann nektet ham en forventet æresutmerkelse den 6. mai. Dette i tillegg til en personlig krise hos den unge soldaten skal ha ført til ugjerningen. Navarro-Valls understreker imidlertid at dette dreier seg om foreløpige antakelser, men gir et relativt klart bilde av motivet. Klokken 19.30 mandag ga Tornay en kollega i Sveitsergarden et brev som skulle leveres til hans familie. Vatikanet sier at det er opp til familien om innholdet skal offentliggjøres.

Fordi mordene skjedde i Vatikanet, vil etterforskningen foregå i egen regi i henhold til Lateranpakten av 1929 uten assistanse fra italienske myndigheter. Ansvarlig er Vatikanstatens eneste dommer, Gianluigi Marrone. Han ga ordre om øyeblikkelig obduksjon av de døde, og den ble foretatt tirsdag morgen av professor Piero Fucci og Giovanni Arcudi.

Onsdag klokken 17 feires begravelsesmessen for oberst Estermann og hans hustru i St. Peterskirken av kardinalstatssekretær Angelo Sodano. Den feires fra alteret ved Cathedra. Omkring 300 av sveitsergardistenes venner og slektninger kom mandag til Roma for å delta ved onsdagens opptakelsesseremoni for de nye gardistene. I stedet må de delta i en begravelsesmesse.

Vatikanradioen/OB 4. mai 1998; Vatican Information Service, Kathpress og Catholic World News 5. mai 1998; o: pe