Paven krever større respekt for søndagen i skrivet «Dies Domini»

Vatikanstaten (Kathpress) - Pave Johannes Paul II har i sitt i dag offentliggjorte apostoliske skriv «Dies Domini» (Herrens Dag) gått inn for en sterkere respekt for søndagen som arbeidsfri hviledag. I skrivet om helligholdelsen av søndagen oppfordrer han de kristne til å engasjere seg for statlig lovgivning som tar hensyn til plikten til helligholdelse av søndagen. Dessuten har enhver kristen den «samvittighetsplikt» å organisere sin søndagshvile slik at han kan ta del i den hellige Messe.

Søndagen må ikke reduseres til den rene «ukeslutt» som kun forstås som en tid for ro og fornøyelser, heter det i paveskrivet. Den kristne skal også avholde seg fra arbeid og virksomhet som «ikke lar seg forene med helligelsen av søndagen, og rekreasjonen av legeme og sjel, sammen med nære venner».

Søndagen som den opprinnelige festdag

Søndagen er den dag som mennesket slutter fred med Gud, med seg selv og sine medmennesker, heter det i det 110 sider lange skrivet. Avvekslingen mellom arbeid og hvile hører til den menneskelige natur, og er villet av Gud. Paven advarer mot økonomiske og samfunnsmessige forandringer som i dag har negativ innvirkning på søndagens posisjon. Han oppfordrer de kristne til å motsette seg den kultur som riktignok har gitt kravet om rekreasjon og frihet gjennomslag, men som gjør at fritiden nokså ofte benyttes overflatisk og fornøyelsene ofte blir heller av tvilsom art. For når søndagen taper sin opprinnelige mening «kan det hende at mennesket ikke lenger blir i stand til å skue mot himmelen, fordi det blir innesperret i bak en alt for snever horisont.»

Søndagen er Kristi oppstandelses dag, en «ukentlig påskefest», understreker Paven. Allerede i Det gamle testament ble Sabbaten overholdt som den dag da Skaperen hvilte, og den dag man mintes utferden fra Egypt. For de kristne er søndagen «ur-festdagen» og et viktig element i den kristne identitet. Den har gitt Kirken en rytme gjennom hele dens 2000 år lange historie, og den må også markeres slik i fremtiden.

Paven bekrefter at det er en kristenplikt å besøke messen på søndag eller allerede kveld til søndag - dersom de ikke er «forhindret av en vektig grunn». Den kristne må være klar over at han verken er tro mot sin tro eller deltar i det kirkelige felleskaps liv, dersom han ikke er med på messefeiringen på søndager.

Søndagsmesse - den viktigste menighetsaktivitet

Johannes Paul II oppfordrer foreldre og religionslærere til å oppdra barna til deltagelse i søndagsgudstjenesten. Søndagsmessen har en enestående felleskapsdimensjon: Ingen annen aktivitet i menigheten er så livsnødvendig og samtidig så felleskapsskapende som søndagsmessen. Dessuten innbefatter søndagsmessen plikten til nestekjærlighet, fremhever Paven. Samtidig oppfordrer han til en grundig forberedelse og festlig utforming av søndagsmessen.

Samtidig må man ikke redusere helligholdelsen av søndagen til kun messebesøket, formaner Paven. Også dagens øvrige forløp må på en særlig måte gjenspeile den kristne glede og den kristne fred, som for eksempel i familielivet, det sosiale liv og i rekreasjonen. Radio- og fjernsynsoverføringer de gudstjenester er ingen tilfredsstillende måte å oppfylle søndagsbudet på. Men de utgjør en verdifull hjelp til syke og gebrekkelige, som er unnskyldt fra søndagsbudet.

Søndagsmesse lørdag aften et fullverdig alternativ

Juridisk og pastoralt står deltagelsen på søndagsmesse feiret lørdag aften ikke tilbake for en vanlig søndagsmesse, sa kardinal Jorge Arturo Medina Estévez, prefekt for Kongregasjonen for Gudstjenesten og Sakramentsordningen, under pressekonferanse som presenterte det apostoliske skrivet. Den pavelige seremonimester, biskop Piero Marini, sa at helligholdelsen av søndagen er viktigere for Kirkens fremtid en f.eks. feiringen av det hellige år 2000.

Erkebiskop Geraldo Majella Agnelo, sekretær for Gudstjenestekongregasjonen, fortalte at 60 prosent av søndagsgudstjenestene i Latinamerika må finne sted uten noen prest tilstede. Problemet lar seg også avlese statistisk: I Italia er det én prest pr. 1.500 troende; i Chile er forholdstallet 1:6.000, i Brasil 1:11.000.