Prester har rett til å insistere på å høre skriftemål bak gitter

Det pavelige Råd for tolkning av lovtekster har erklært at en prest, under normale omstendigheter, har full anledning til å insistere på å høre skriftemål bak et gitter, av den type som skiller skriftefar og pønitent (=den skriftende) i en skriftestol. Selv om pønitenten ber om å få skrifte ansikt til ansikt, er den endelige avgjørelse opp til presten. Denne erklæringen, som er godkjent av Pave Johannes Paul II, ble publisert i L'Osservatore Romanos italienske utgave for 13.-14. juli.

En talsmann for Tolkningsrådet sa på en pressekonferanse at muligheten å skrifte ansikt til ansikt fremdeles består. Men både presten og pønitenten har hver for seg retten til å avvise denne metoden. Han bemerket at det i kjølvannet av det økende antall anklager som rettes mot prester om seksuelle overgrep, må være anledning for en prest å innrette et skriftemål slik at han ikke behøver å være alene i et rom med en kvinne eller et barn, uten vitner og uten mulighet til å avvise eventuelle anklager som måtte fremsettes senere. Det er legitimt for prester å av den grunn å foretrekke skriftestolen fremfor de såkalte «forsonings-rom» som er innrettet i eller ved mange kirker.

Presten kan dog ikke komme med slike krav overfor en pønitent dersom det for eksempel dreier seg om skriftemål på sykehus eller i hjem der pønitenten er syk eller døende og naturligvis et skrifte-gitter ikke er for hånden, sa talsmannen.