Erkebiskopene Carey og Hume boikotter 2000-nyttårsfeiring

London (KAP) - Den planlagte offisielle 2000-nyttårsfeiringen i Millennium-domen i London blir boikottet av de to fremste engelske kirkelederne fordi den ikke inneholder noen kristne elementer. Den anglikanske primas og erkebiskop George Carey av Canterbury og kardinal Basil Hume OSB, erkebiskop av Westminster og formann for bispekonferansen i England og Wales, gir lignende begrunnelser for sin boikott. "Hvis ikke festen er knyttet til Jesu Kristi fødsel, blir den en vidunderlig praktfull, men innholdsløs seremoni", sa Carey i et intervju med ukeavisen Catholic Herald sist torsdag. "År 2000 markerer Jesu Kristi 2000 års fødselsdag, og derfor har denne datoen en stor betydning for kristne", understreket kardinal Hume i et intervju med BBC.

Ingen av de to kirkelederne vil delta i den sentrale feiringen i Londons nye gigantiske teltaktige kjennemerke, som fortsatt er under bygging, hvis ikke i det minste Fader Vår og en eller to andre bønner blir bedt. "Hvis ikke dette blir garantert, vil vi begge være i våre respektive kirker", understreker Carey. Selskapet som er ansvarlig for feiringen nyttårsaften 1999, New Millennium Experience Company, har hittil ikke offentliggjort noe program. Imidlertid er det i mellomtiden planlagt en åndelig sone i verdens største og dyreste kuppelhall. Tolv geistlige fra alle kristne kirker skal også stå til disposisjon i en turnus for samtaler med besøkende, og et kapell-lignende rom blir tilgjengelig for bønn.

Kardinal Hume kritiserer at det i en bønnelignende tekst som inngår i programmet nevnes verken Gud eller Jesus. Den britiske kulturministeren Chris Smith tilbakeviser kirkeledernes bekymringer som "unødvendige". Han erklærte overfor en parlamentskommisjon at religionen skal spille en viktig rolle i feiringen.

I intervjuet i Catholic Herald gikk Carey inn for en gjeldsettergivelse for de fattige landene i år 2000 og støttet pave Johannes Paul IIs oppfordring i den forbindelse. "Når 1,3 milliarder mennesker har mindre enn ti kroner dagen å leve for, er det en moralsk skandale som angår oss alle", sa erkebiskopen. Under henvisning til den delvise ettergivelse av den tyske krigsgjelden i 1953 erklærte han at etter den var det tyske "Wirtschaftswunder" skapt. En lignende utvikling kunne også bane seg frem i utviklingslandene hvis de fikk ettergitt sin utenlandsgjeld.

Kathpress 24. og 26. februar 1999; o: pe