Hvem blir nye kardinaler?

katolsk.no spekulerer

Spekulert av Per Einar Odden (med innspill fra Claes Tande og Heidi Øyma)

I øyeblikket (årsskiftet 2000/2001) har Kirken 97 kardinaler som kan delta ved pavevalg. Det maksimale antallet ble fastsatt til 120 av pave Paul VI (1963-78) i hans Motu proprio (pavelig bekjentgjørelse) Ingravescentem Aetate av 21. november 1970, da kardinalene mistet sin rett til å velge pave ved fylte 80 år.

Av disse 97 er 45 europeere (hvorav 17 italienere), 11 nordamerikanere, 16 latinamerikanere, 12 afrikanere, 8 asiater og 4 fra Oseania. Observatører i Vatikanet venter et nytt konsistorium, hvor paven vil kreere nye kardinaler, i februar 2001. Innen da, forutsatt at ingen kardinaler under 80 år dør i mellomtiden, vil antallet kardinaler under 80 år ha sunket til 95. Kardinal Hyacinthe Thiandoum av Dakar i Senegal og kardinal Antonio Maria Javierre Ortas, den spanske kardinalen som tidligere var prefekt for Kongregasjonen for gudstjenesteordningen, fyller 80 år henholdsvis 2. og 21. februar 2001.

Observatører er uenige om når paven vil kunngjøre hvem de nye kardinalene vil bli. Noen mener at den mest sannsynlige datoen er 6. januar, festen for Herrens Åpenbaring, da Det hellige år 2000 avsluttes.

I februar vil det altså være 25 ledige plasser i kardinalkollegiet før man når taket på 120 kardinaler under 80 år, men paven kan gjøre som i 1998 og overskride dette antallet med noen få. I 1998 var det en kort stund 123 kardinalelektorer. Han kan også komme til å kreere kardinaler som er eldre enn 80 år som en gest for å anerkjenne deres tjenester for Kirken. I øyeblikket er det 44 kardinaler over 80 år, og i tillegg er det to kardinaler som er utnevnt in pectore, det vil si at deres navn er kjent for paven alene. Sannsynligvis er dette biskoper som virker i land hvor det er fare for politiske forfølgelser.

Det finnes en rekke kandidater til de nye røde kardinalhattene, og i spekulasjonene nevnes mange flere enn de 25 det er plass til. Det finnes i dag mange store erkebispedømmer som tradisjonelt har vært ledet av kardinaler, men ikke i øyeblikket, og mange av disse erkebiskopene vil trolig bli kardinaler i neste konsistorium. I tillegg er det mange ledende tjenestemenn i den romerske kurien som regnes som sikre på listen over de nye kardinalene.

Her kommer en liste over 34 sannsynlige nye kardinaler, i uprioritert rekkefølge. Minst 9 av dem kommer altså til å bli veid og funnet for lette i denne omgang.

A: Kurien

• Erkebiskop Giovanni Battista Re, italiensk, født 30. januar 1934, titularerkebiskop av Vescovio, prefekt for Kongregasjonen for biskopene. Han er den aller sikreste på listen over nye kardinaler, faktisk spekulerer mange i at han ble utnevnt til kardinal allerede i 1998, men da som en av de to kardinaler in pectore. Angivelig skal det ha vært protokollære hensyn som gjorde at utnevnelsen ikke ble offentlig - han var på det tidspunkt Substitutt for Statssekretariatets seksjon for alminnelige anliggender, og en utnevnelse til kardinal ville ha krevd at han ble forfremmet fra den stillingen. Paven ønsket imidlertid at han skulle fortsette på sin post, og angivelig løste han altså problemet med å ikke offentliggjøre utnevnelsen. Hva vet vi? Den 16. september 2000 ble i alle fall erkebiskop Re utnevnt til prefekt for Kongregasjonen for biskopene, og dermed blir han uansett snart kardinal. Han er vel den eneste på listen som straks rykker opp blant de papabile, det vil si mulig ny pave. Han regnes som den mest innflytelsesrike personen i Vatikanet, og det lages da også ordspill på hans navn (italiensk: Re = konge)
• Erkebiskop José Saraiva Martins CMF, portugisisk, født 6. januar 1932, titularerkebiskop av Tuburnica, siden 1998 prefekt for Kongregasjonen for Helligkåringer.
• Erkebiskop Zenon Grocholewski, polsk, født 11. oktober 1939, titularerkebiskop av Agropoli, siden november 1999 prefekt for Kongregasjonen for katolsk utdannelse. Han er muligens noe ung (61 år) for en kardinalhatt i denne omgang.
• Erkebiskop François Xavier Nguyên van Thuân, vietnamesisk, født 17. april 1928, titularerkebiskop av Vadesi, siden 1998 president for Det pavelige råd for rettferdighet og fred (Iustitia et Pax). Han holdt fasteretrettene i Vatikanet i vår, noe som regnes som et «kvalifiseringsheat» for en kardinalhatt. Hans tilknytning til Focolare-bevegelsen er heller ikke noen ulempe i dagens Vatikanet.
• Erkebiskop Mario Francesco Pompedda, italiensk, født 18. april 1929, titularerkebiskop av Bisarcio, siden november 1999 prefekt for Det høyeste tribunal av Den apostoliske Signatur.
• Ignace Moussa Daoud, syrisk, født 18. september 1930. Tidligere patriark av Antiokia for den syrisk-katolske kirke (fra 1998). Utnevnt til prefekt for kongregasjonen for Østkirkene den 25. november 2000.
• Erkebiskop Agostino Cacciavillan, italiensk, født 14. august 1926, titularerkebiskop av Amiterno, siden 1998 president for Administrasjonen av Den apostoliske Stols patrimonium.
• Erkebiskop Jorge María Mejía, argentinsk, født 31. januar 1923, titularerkebiskop av Apollonia, siden 1998 arkivar i Vatikanets hemmelige arkiver.
• Erkebiskop Julián Herranz Cassada, spansk, født 31. mars 1930, titularerkebiskop av Vertara, siden 1994 president for Det pavelige råd for tolkningen av lovtekster, siden desember 1999 president for Den romerske kuriens disiplinære kommisjon. Han er inkardinert i personalprelaturet Opus Dei og kan dermed sammen med erkebiskop Juan Luis Cipriani Thorne av Lima i Peru bli første Opus Dei-kardinaler.
• Erkebiskop Crecenzio Sepe, italiensk, født 2. juni 1943. Hadde tidligere en viktig posisjon i Statssekretariatet og er nå generalsekretær i sentralkomiteen for Jubileumsåret 2000. I denne stillingen har han vunnet stor innflytelse, og er garantert en ledende stilling når Det hellige år avsluttes. Han kan få en høy stilling i kurien - det spekuleres i at han kan bli ny prefekt for Propaganda Fide, men også i at han blir ny erkebiskop av Napoli dersom den politietterforskede, men frikjente kardinal Michele Giordano (70) velger å gå av og overta en plass i kurien.

B: Erkebiskoper i Europa

• Erkebiskop Cormac Murphy-O'Connor av Westminster, formann for bispekonferansen for England og Wales, født 24. august 1932. Erkebiskopen av Westminster har alltid vært kardinal, og siden det for øyeblikket ikke finnes noen andre engelske kardinaler, er han sikker på å få den røde hatten.
• Erkebiskop Louis-Marie Billé av Lyon, født 18 februar 1938, formann for den franske bispekonferansen siden november 1996. Biskop av Laval i 1984, erkebiskop av Aix-en-Provençe i 1995, erkebiskop av Lyon, det franske primatsetet, i 1998.
• Erkebiskop Seán B. Brady av Armagh, født 16. august 1939. Erkebiskop av Armagh og primas for hele Irland siden 1996.
• Patriark José da Cruz Policarpo av Lisboa, født 26. februar 1936. Patriark siden 1998.
• Erkebiskop Severino Poletto av Torino i Italia, født 18 mars 1933. Erkebiskop siden 1999.
• Erkebiskop Josip Bozanic av Zagreb, født 20. mars 1949, erkebiskop og formann for den kroatiske bispekonferansen siden 1997. Hvis han blir kreert til kardinal, blir han den yngste i kollegiet.
• Erkebiskop Tadeusz Kondrusiewicz, polsk, siden 1991 apostolisk administrator av Moskva, født 3. januar 1946.
• Erkebiskop Francisco Álvarez Martínez av Toledo, primas for Spania, født 14. juli 1925. Erkebiskop og primas siden 1995. Man regner med at minst én av flere fremtredende spanske erkebiskoper blir kardinal denne gangen.
• Erkebiskop Carlos Amigo Vallejo av Sevilla, født 23 august 1934. Erkebiskop av Sevilla siden 1982. En annen kandidat til en ny spansk kardinalhatt.

C: Erkebiskoper i Sør-Amerika

• Erkebiskop Cláudio Hummes OFM av São Paulo i Brasil, født 8. august 1934.
• Erkebiskop Geraldo Majella Agnelo av Sao Salvador de Bahia i Brasil, født 19. oktober 1933.
• Erkebiskop Jorge Mario Bergoglio SJ av Buenos Aires i Argentina, født 17. desember 1936, erkebiskop siden 1998.
• Erkebiskop Francisco Javier Errázuriz Ossa av Santiago de Chile, født 5 september 1933, erkebiskop siden 1998.
• Erkebiskop Pedro Rubiano Sáenz av Bogotà, primas for Colombia, født 13. september 1932, erkebiskop siden 1994.
• Erkebiskop Ignacio Antonio Velasco García av Caracas i Venezuela, født 17. januar 1929, erkebiskop siden 1995.
• Erkebiskop Juan Luis Cipriani Thorne av Lima i Peru, født 28. desember 1943, erkebiskop siden 1999, tilhører Opus Dei. Kan dermed sammen med den spanske kurie-erkebiskopen Julián Herranz Cassada bli første Opus Dei-kardinaler.

D: Erkebiskoper i Nord-Amerika

• Erkebiskop Edward Michael Egan av New York, født 2. april 1932, erkebiskop siden 11. mai 2000.
• Erkebiskop Theodore Edgar McCarrick av Washington DC, født 7. juni 1930, erkebiskop siden 21. november 2000.

E: Erkebiskoper i Afrika

• Erkebiskop Ndingi Mwana'a Nzeki av Nairobi i Kenya
• Erkebiskop Bernard Agré av Abidjan, Elfenbenskysten, født 2. mars 1926
• Erkebiskop Laurent Monsengwo Pasinya av Kisangani i Kongo Kinshasa (tidligere Zaïre)
• Erkebiskop Henri Teissier av Alger i Algerie, født 21. juli 1929 i Frankrike, siden 1988 erkebiskop av Alger.

F: Erkebiskoper i Asia

• Erkebiskop Ivan Dias av Bombay i India, født 14. april 1936
• Patriark Michel Sabbah av Jerusalem, født i mars 1933, siden 1988 latinsk patriark av Jerusalem - den første palestiner i embetet.

En mulig kardinal over 80 år er Loris Capovilla, født 14. oktober 1915, tidligere privatsekretær for den salige pave Johannes XXIII. Han bor i Sotto il Monte og forvalter pave Johannes' åndelige arv.

En annen er den amerikanske teologen og forfatteren p. Avery Robert Dulles SJ, født 24. august 1918, medlem av pavens Internasjonale Teologkommisjon fra 1991 til 1997.

En annen aktuell amerikaner er p. Theodore Hesburg CSC, født i 1917, president emeritus for University of Notre Dame i South Bend i Indiana, en stilling han hadde i 35 år. Han ble tidligere i år tildelt Kongressens gullmedalje, den høyeste sivile utmerkelse i USA.

Outsidere

• Biskop Walter Kasper, tysk, født 5. mars 1933. Tidligere biskop av Rottenburg-Stuttgart (1989-99), i dag sekretær for Det pavelige råd for fremme av Kristen enhet. Han regnes som en fremragende teolog og vil etter all sannsynlighet om kort tid etterfølge sin overordnede, kardinal Edward Idris Cassidy (76), som har ledet rådet siden 1989.
• Erkebiskop Paul Josef Cordes, tysk, født 5. september 1934. Han har stor kurieerfaring, og siden 1995 har han vært president for Det pavelige råd «Cor Unum». Paven vil neppe utnevne både ham og hans landsmann biskop Kasper til kardinaler samtidig.
• Biskop Flavio Carraro OFMCap av Verona, født 3. februar 1932. Tidligere generalminister for kapusinerordenen. Han har tiltrukket seg pavens oppmerksomhet på grunn av måten han klart å overføre fransiskanernes enkelhet og fattigdom til sin bispegjerning på. Noen i Italia ser allerede større oppgaver for ham og kaller ham «den barføtte paven». Han regnes også som en mulig ny patriark av Venezia når kardinal Marco Ce, som ble 75 år i juli 2000, velger å gå av.
• Biskop Stanislaw Dziwisz, polsk, født 27. april 1939, pave Johannes Paul IIs privatsekretær. Han regnes ved siden av erkebiskop Giovanni Battista Re som den «mektigste» mannen i Vatikanet. Han regnes som svært konservativ, og en eventuell kreering til kardinal ville skape voldsom kritikk både innenfor og utenfor kurien. Han regnes imidlertid også som en mulig ny prefekt for Propaganda Fide, og da ville en kardinalhatt følge nærmest automatisk.

Andre mulige kandidater

A: Kurien

• Biskop Cipriano Calderón Polo, spansk, titularbiskop av Tagora, visepresident for Den pontifikale kommisjonen for Latin-Amerika
• p. Georges Marie Martin Cottier OP, sveitsisk, siden 1987/88 generalsekretær for den internasjonale teologkommisjonen
• Erkebiskop Stephen Fumio Hamao, japansk, født 9. mars 1930, biskop emeritus av Yokohama, siden 1998 president for Det pavelige råd for den pastorale omsorg for migranter og reisende.
• Erkebiskop Javier Lozano Barragán, meksikansk, biskop emeritus av Zacatecas, fra 1997 president for Det pavelige råd for den pastorale assistanse til helsearbeidere.
• Erkebiskop Sergio Sebastiani, italiensk, titularerkebiskop av Caesarea di Mauretania, født 1931, siden 1997 president for Prefekturet for den Hellige Stols økonomiske anliggender.

B: Stiftserkebiskoper

Europa

• Erkebiskop Luis Martínez Sistach av Tarragona, Spania
• Erkebiskop Bernard Panafieu av Marseille, Frankrike, født 26. januar 1931
• Erkebiskop Janis Pujats av Riga, Latvia
• Erkebiskop Sigitas Tamkevicius SJ av Kaunas, Litauen
• Erkebiskop Audryz Juozas Backis av Vilnius, Litauen, født 1937, erkebiskop av Vilnius siden 1991. Kan kalles til en høy kuriepost i Vatikanet, har tidligere virket i det pavelige diplomati og i Statssekretariatet.
• Erkebiskop Franc Rode CM av Ljubljana, Slovenia, født 1934, erkebiskop av Ljubljana siden 1997. Var tidligere i kurien, og kan muligens kalles tilbake dit i en høy stilling.

Latin-Amerika

• Erkebiskop Nicolás Cotugno Fanizzi SDB av Montevideo, Uruguay
• Erkebiskop Antonio José González Zumárraga av Quito, Ecuador
• Erkebiskop Fernando Saenz Lacalle av San Salvador, El Salvador, født i Spania i 1932, inkardinert i personalprelaturet Opus Dei.

Nord-Amerika

• Erkebiskop Justin Francis Rigali av St. Louis, USA
• Erkebiskop Roberto Octavio González OFM av San Juan, Puerto Rico
• Erkebiskop Maurice Couture RSV av Québec, Canada, født 3. november 1926

Afrika

• Erkebiskop Bartholomew Batantu av Brazzaville, Kongo
• Erkebiskop Jean-Marie Untaani Compaore av Ouagadougou, Burkina Faso
• Erkebiskop Lawrence Patrick Henry av Cape Town, Sør-Afrika
• Erkebiskop Berhane-Yesus Demerew Souraphiel CM av Addis Abeba, Etiopia
• Erkebiskop John Olorunfemi Onaiyekan av Abuja, Nigeria, født 29. januar 1944

Asia

• Erkebiskop Nicholas Marcus Fernando av Colombo, Sri Lanka
• Erkebiskop Nicholas Cheong Jin-suk av Seoul, Sør-Korea
• Erkebiskop Armando Trindade av Lahore, Pakistan
• Erkebiskop Varkey Vithayathil CSSR, storerkebiskop av Ernakulam-Angamaly for Syro-malabareserne, India, født 29. mai 1927.

En som ganske sikkert ikke blir kardinal denne gangen heller, er biskop Karl Lehmann av Mainz, president for den tyske bispekonferansen, født 16. mai 1936. På grunn av sin frimodighet og evne til også å kritisere Roma når han finner det nødvendig, er han lite populær i den romerske kurien. Men han har kanskje fått plusspoeng etter at han til slutt valgte å følge pavens ordre i svangerskapsrådgivningssaken, selv om han personlig var uenig i den?

Endringer i kurien

Flere kuriekardinaler nærmer seg pensjonsalderen, og deres etterfølgere kan regne med kardinalhatter. Det trenger ikke å skje i denne omgang - faktisk er antallet kandidater til de ledige setene så høyt at paven kan anse det som en fordel at flere av de eldre fortsetter til etter konsistoriet, slik at han ikke får enda flere som «må» bli kardinaler nå.

Kardinalstatssekretær Angelo Sodano fylte 73 år i november, så han kan komme til å fortsette i sin stilling i mange år ennå. Hans mest aktuelle etterfølger er trolig Vatikanets «utenriksminister» siden 1990, den franske erkebiskopen Jean-Louis Tauran.

Troslærekongregasjonens mektige prefekt, den tyske kardinal Joseph Ratzinger, blir 74 år i april. Han kan derfor fortsette enda en stund, men han har gjentatte ganger sagt at han ønsker å trekke seg tilbake for å vie seg til teologiske studier. Mulige etterfølgere er erkebiskopen av Wien, kardinal Christoph Schönborn OP, og erkebiskopen av Bordeaux, kardinal Pierre Eyt.

Prefekten for Kongregasjonen for Gudstjenesten og sakramentsordningen, den chilenske kardinalen Jorge Arturo Medina Estévez, er nettopp fylt 74 år (desember), og den spanske prefekten for Kongregasjonen for Instituttet for konsekrert liv og Selskaper for apostolisk liv og Camerlengo, kardinal Eduardo Martinez Somalo, blir 74 år i mars. Kirkens storpønitentiar, kardinal William Wakefield Baum fra USA, fylte 74 år i november.

En av de mektigste menn i Kirken er prefekten for Propaganda Fide, Kongregasjonen for Troens utbredelse. Han har ansvaret for verdens misjonsområder, inkludert det meste av Den tredje verden og rundt 1/3 av hele jorden. Kardinalen som leder denne kongregasjonen, kalles da også «Den røde pave». Kardinal Jozef Tomko fra Slovakia blir 77 år i mars, og han kommer med sikkerhet til å pensjonere seg snart. Flere er nevnt som hans etterfølgere - denne artikkelen har vi nevnt erkebiskop Crecenzio Sepe og pavens privatsekretær, biskop Stanislaw Dziwisz, men i tillegg nevnes også «utenriksminister» Tauran (se over).

Som tidligere nevnt, ventes det også at presidenten for Det pavelige råd for fremme av Kristen enhet, den australske kardinal Edward Idris Cassidy, også snart kommer til å gå av, ettersom han blir 77 år i juli. Vi har nevnt hans nestkommanderende Walter Kasper som en mulig etterfølger, men det finnes også andre kandidater.

Her er noen høyere tjenestemenn i kurien og diplomatiet som observatører spekulerer i at kan forfremmes til stillinger som vanligvis gir kardinalhatter:

«Opprykkskandidater»

• Erkebiskop Tarcisio Bertone, italiensk, født 2. desember 1934, siden 1995 sekretær for Kongregasjonen for Troslæren.
• Erkebiskop Francesco Pio Tamburrino OSB, italiensk, født 6. januar 1939, siden 1999 sekretær for Kongregasjonen for Gudstjenesten og Sakramentsordningen.
• Erkebiskop Edward Nowak, polsk, siden 1990 sekretær for Kongregasjonen for Helligkåringer.
• Erkebiskop Francesco Monterisi, italiensk, siden 1998 sekretær for Bispekongregasjonen.
• Erkebiskop Alfio Rapisarda, italiensk, født 1933, siden 1992 nuntius i Brasil.
• Erkebiskop Andrea Cordero Lanza di Montezemolo, italiensk, født 1925, siden 1998 nuntius i Italia.
• Erkebiskop Renato Raffaele Martino, italiensk, nuntius til FN.

Nye italienske erkebiskoper?

Til slutt tar vi med noen spekulasjoner om nye italienske erkebiskoper på seter som tradisjonelt innehas av kardinaler.

Napoli

kan komme til å få ny erkebiskop hvis kardinal Giordano (70) søker til smulere farvann etter at han nå er frikjent for åger og underslag, men sitter igjen med riper i lakken og mindre autoritet og tillit. En aktuell kandidat til dette setet er som nevnt erkebiskop Sepe, men to andre nevnes også: Teologen Bruno Forte, som paven holder høyt på grunn av hans evne til å «oversette» tradisjonell lære på en måte som kan nå moderne italienere, og den nåværende erkebiskopen av Siracusa på Sicilia, Giuseppe Costanzo, som er visepresident for den italienske bispekonferansen og ganske populær blant sine bispekolleger.

Venezia

får vel snart ny patriark, ettersom kardinal Marco Ce ble 75 år i juli 2000. 75 år er pensjonsalder for katolske biskoper, men paven kan be dem fortsette ut over denne alderen. Kardinal Ce regnes for øvrig som kandidat til Peters stol hvis det blir nytt pavevalg relativt snart. Tre kandidater regnes som de mest sannsynlige til å etterfølge ham i Venezia: Erkebiskop Antonio Mattiazzo av Padova, som har bakgrunn som diplomat i Vatikanet og regnes å stå kardinal Sodano nært, Cesare Nosiglia, som er nestkommanderende for kardinal Camillo Ruini, pavens generalvikar for byen Roma. Nosiglia har fått mye ros for sin strålende organisering av Jubileet i Roma, og han er «Ruinis mann», og regnes dermed som favoritt. Den tredje kandidaten er Angelo Scola, rektor for Lateranuniversitetet og medlem av Comunione e Liberazione, en av de kirkelige bevegelsene (Movimenti), som i øyeblikket er svært så populære i Vatikanet og hvor medlemskap ikke akkurat er karrierehemmende. En «dark horse» i Venezia er biskop Flavio Carraro OFMCap av Verona, som vi tidligere har nevnt som mulig kardinal.

Firenze

står også foran skifte av erkebiskop, idet kardinal Silvano Piovanelli fylte 75 år i 1999. Han nevnes også som en mulig kompromisskandidat som ny pave hvis valget skjer relativt snart. Også her nevnes tre navn som mulige kandidater: Den nåværende miltiærordinarius, Giuseppe Mani, en fast og direkte mann som Sodano liker, sekretæren for bispekonferansen, Ennio Antonelli, en protesjé av Ruini, og igjen Angelo Scola, nevnt over.

KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) - pe/ct/hø
3. januar 2001