Avslutningen av Det hellige år

Vatikanet - KI (VIS/KAP) - Vatikanets seremonimester, biskop Piero Marini, har ved en pressekonferanse presentert seremoniene ved avslutningen av Det hellige år 2000, som ble åpnet julenatt 1999. Seremoniene vil finne sted 5. og 6. januar. Dermed avsannes ryktene som sa at Det hellige år kunne bli forlenget til påsken 2001 på grunn av den store tilstrømningen av pilegrimer.

Biskop Marini startet med å beskrive den første lukkingen av Den hellige dør i Peterskirken som det finnes historisk og rituell dokumentasjon på, nemlig avslutningen av Det hellige år 1500. Den gangen gikk inngangsprosesjonen gjennom Den hellige dør til feiring av vesper i basilikaen (som da ennå var den gamle Peterskirken). Deretter gikk prosesjonen mot Den hellige dør med en pause for fremvising og venerasjon av relikvier, før prosesjonen gikk ut av basilikaen med paven som den siste som gikk gjennom Den hellige dør. I atriet ble steinene som skulle brukes til å mure igjen døren, velsignet og stenket med vievann. Etter bønnen «Deus qui in omni loci» avsluttet paven ritualet med å intonere hymnen Te Deum, og deretter gikk han ut til sentralloggiaen for å tildele den apostoliske velsignelsen.

Biskop Marini sa at dette ritualet ble fulgt helt frem til 1975. Julen det året ble det endret på følgende måte: Først inngang i basilikaen gjennom St. Marta-døren og en pause for bønn foran St. Peters Confessio, deretter en prosesjon gjennom basilikaen og utgang gjennom Den hellige dør. Den siste som gikk gjennom døren, var paven, som knelte i stille bønn ved terskelen til døren. Mens paven gikk fra sin stol til døren, ble det sunget en antifon. Deretter ble døren lukket mens paven resiterte noen ord og deretter ble hymnen «Gloria in excelsis Deo»sunget. Deretter fulgte en prosesjon til Petersplassen for feiring av messen.

Biskop Marini forklarte at stengingen av Den hellige dør i 2001 vil foregå i to faser: først det formelle ritualet med stengingen av dørene, deretter muringen av veggene bak de hellige dørene på innsiden av de fire basilikaene, som vil finne sted flere uker senere. Om ettermiddagen den 5. januar, på vigilien for festen for Herrens åpenbaring (Epifani), vil de hellige dørene i de tre patriarkbasilikaene bli lukket av pavelige legater. Døren i Lateranbasilikaen vil bli lukket av kardinal Camillo Ruini, pavens generalvikar for Roma og formann for den italienske bispekonferansen. Døren i San Paolo fuori le Mura blir lukket av kardinal Roger Etchegaray, som er president for Helligår-komiteen, mens døren i Santa Maria Maggiore blir lukket av kardinal Carlo Furno, basilikaens erkeprest, tidligere apostolisk nuntius i Italia og nå Stormester for Ridderne av Den hellige Grav i Jerusalem. Ritualet avsluttes med 1. vesper for Epifani.

Den 6. januar vil pave Johannes Paul II lukke Den hellige dør i Peterskirken i en seremoni som starter kl 9.30 på formiddagen. Den starter med en prosesjon som inkluderer legfolk fra alle kontinenter, diakoner og kardinaler som skal koncelebrere. Etter at de har satt seg i atriet foran Den hellige dør, begynner paven ritualet med korsets tegn, en trinitarisk invokasjon, den liturgiske hilsen, en introduksjon og en bønn. Koret synger «O Clavis David» mens paven går opp trappen, kneler og ber i stillhet. Deretter reiser han seg og lukker de to sidene av Den hellige dør. Deretter går prosesjonen til alteret og den eukaristiske feiringen begynner.

Biskop Marini forklarte videre at selve gjenmuringen av de hellige dører vil skje på samme måte som i 1975 og 1983 (det ekstraordinære hellige år for feiringen av 1950-årsjubileet for Kristi død og oppstandelse i år 33). Det vil mures opp en vegg på innsiden av de hellige dørene i de fire basilikaene, og en urne som inneholder flere mynter og et pergamentdokument, vil plasseres på innsiden. Sentrum på veggen markeres med det tradisjonelle korstegnet som indikerer hvor bronseurnen er plassert.

Ritualet til gjenmuringen av dørene inneholder følgende elementer: Opplesning av pergamentet, som attesterer åpningen og stengingen av Den hellige dør og bærer signaturen til dem som var til stede ved ritualene, plasseringen av myntene og pergamentet i urnen, plasseringen av boksen i veggen og lesningen av «rogito» som attesterer begivenheten. Hver urne vil inneholde en gullmedalje fra pave Johannes Paul IIs pontifikats 23. år, 23 sølvmedaljer som tilsvarer de 23 årene i hans pontifikat og 17 bronsemedaljer som tilsvarer de 17 årene siden det siste jubileet ( i 1983/84). Urnene vil også inneholde 3 forgylte mursteiner med pavens våpenskjold og en minnemedalje fra Malteserridderne.

Fire forskjellige urner er laget til de fire basilikaene, og de ble laget av en tysker, en japaner og to italienere. De mursteinene som skal brukes i muren, har en inskripsjon på latin som inneholder navnet på paven eller de kardinalene som åpnet og lukket dørene, samt datoene for Det hellige år. Neste gang dørene blir åpnet, blir høyst sannsynlig til Det hellige år 2025, og deretter til et ekstraordinært hellig år i 2033 i anledning 2000-årsminnet for Forløsningen.

Om ettermiddagen den 5. januar avsluttes også Det hellige år 2000 i alle domkirker rundt om i verden. Les om seremonien i St. Olav katolske domkirke i Oslo.

Vatican Information Service og Kathpress 22. desember 2000 KI - Katolsk Informasjonstjeneste, Oslo (o: pe)
22. desember 2000