Vatikanet - KI (CWN/Zenit/KAP) - Synoden i den ukrainsk-katolske kirke valgte den 25. januar hjelpebiskop Lubomyr Husar MSU som ny stor-erkeepark (storerkebiskop) av Lviv for ukrainerne etter kardinal Myroslav Lubachivsky, som døde den 14. desember 2000. Pave Johannes Paul II stadfestet dette valget den 26. januar, noe som er påkrevd i henhold til kirkeretten for de orientalske kirkene. Den nye stor-erkeepark ble formelt innsatt i St. Georgskatedralen i Lviv søndag den 28. januar i nærvær av en delegasjon fra Vatikanet, og samme dag kunngjorde paven overraskende at han vil gjøre Husar til kardinal i konsistoriet den 21. februar. Husar regnes som økumenisk åpen.
Storerkebiskop Husar ble født den 26. februar 1933 i Lviv i Ukraina (da Lwów i Polen). Da Polen etter krigen ble «flyttet vestover», havnet Lviv i Ukraina, og på grunn av forfølgelsene av den ukrainsk-katolske kirken, måtte Husar flykte til USA. Han ble presteviet den 30. mars 1958 i eparkiet Stamford i Connecticut i USA, som betjener de ukrainsk-katolske troende i USA. Etter å ha undervist på det ukrainske seminaret der, virket han i sjelesorgen i USA, sist som sogneprest i Kerhonkson (1966-69). Så reiste han til Roma for å fortsette sine teologistudier ved det pontifikale universitetet Urbaniana (1969-72). I 1973 gikk han i kloster i klosteret «Studion» i Grottaferrata like utenfor Roma hos studittene (Monachi e Regula Studitarum [Monaca Studiti Ucraini] - MSU), en av de tre tradisjonelle bysantinske (gresk-katolske; «unerte») munkeordenene ved siden av Basilianerne og Redemptoristene av bysantinsk ritus. Han ble valgt til superior i klosteret i 1974. Han ble bispeviet den 5. april 1977 og utnevnt til arkimandritt for studittene i Europa og Amerika. I 1985 utnevnte stor-erkeepark Lubachivsky av Lviv, som da fremdeles residerte i eksil i Roma, ham til sin generalvikar.
Husar vendte tilbake til Ukraina i 1994 og organiserte samme år et nytt studittkloster i eparkiet (bispedømmet) Ternopil i Ukraina. Han ble valgt av den ukrainske bispesynoden til eksark for det erke-eparkiale eksarkat Kyjiv-Vyshorod med sete i Kyjiv (Kiev) i 1995. (Et erke-eparkialt eksarkat er et kirkedistrikt av lavere rang enn eparki (bispedømme) som er direkte tilknyttet stor-erkeeparkiet, dvs. Lviv). Den 22. februar 1996 ble Husar utnevnt til hjelpebiskop for stor-erkeeparken av Lviv, kardinal Myroslav Ivan Lubachivsky. Siden var administrasjonen av erkebispedømmet Lviv, og dermed i praksis ledelsen av den ukrainsk-katolske kirken, i hans hender på grunn av kardinalens langvarige sykdom. Etter kardinalens død den 14. desember 2000 utnevnte pave Johannes Paul II Husar til apostolisk administrator sede vacante (ledig sete) og ad nutum Sanctae Sedis (så lenge Den hellige Stol bestemmer) av stor-erkeeparkiet Lviv. Han ble valgt av den ukrainsk-katolske bispesynoden til stor-erkeepark av Lviv den 25. januar 2001, og valget ble approbert av Den hellige Stol den 26. januar 2001.
Stor-erkeepark og kardinal-elekt Husar har nå blitt leder for verdens ukrainsk-katolske troende. De har beholdt liturgi og disiplin fra den ortodokse kirke, som de har gått ut fra, men de anerkjenner pavens autoritet. Kardinal Lubachivsky ledet gjenfødelsen av denne kirken, som under president Mikhail Gorbatsjov i 1990 igjen ble tillatt etter at den var blitt forbudt under Stalin i 1946. Det finnes rundt 5 millioner katolikker av ukrainsk ritus i selve Ukraina, mens ytterligere over 2 millioner er spredt i resten av verden - mange bor i USA og Canada. Ukrainske katolikker har ofte anmodet om at erkebispedømmet Lviv må bli klassifisert som patriarkat i stedet for, som nå, som et «stor-erkebispedømme». Vatikanet har aldri avvist denne muligheten, men til nå har de vært tilbakeholdne med å gi stor-erkeeparken tittelen patriark, delvis fordi et slikt skritt trolig ville utvide de eksisterende spenningene mellom katolikker og ukrainske ortodokse. Som en bekreftelse på den nåværende situasjonen «stadfestet» paven den ukrainske synodens valg av leder - hvis det hadde vært snakk om en ny patriark, ville paven ha gitt ham «communio ecclesiastico».
Kardinal Husar vil ønske pave Johannes Paul II velkommen når han kommer til Ukraina fra 23. til 27. juni i år. Denne reisen har skapt kontroverser i noen deler av den russisk-ortodokse kirken. Pavebesøket skjer også på et tidspunkt da den ortodokse kirken i Ukraina er splittet på grunn av to skismaer. Den ukrainsk-katolske kirken er i vekst, og derfor beskylder den russisk-ortodokse kirken den for proselyttisme, det vil si å «stjele» troende fra landets ledende kirke. De ortodokse kjemper også mot at de ukrainsk-katolske skal få tilbake eiendommer som ble ekspropriert under Stalin og gitt til den ortodokse kirke. Mange katolikker, spesielt biskoper og prester, som ikke gikk med på å gå over til den ortodokse kirke, ble fengslet - noen led også martyrdøden. Paven erklærte under feiringen av den økumeniske gudstjenesten i basilikaen San Paolo fuori le Mura den 25. januar at han vil reise til Ukraina for å fremme dialogen mellom de kristne i disse to kirkene. Gode forbindelser mellom ortodoksien og katolisismen er avhengig av denne reisens suksess, og det samme er et mulig pavebesøk i Moskva, noe sekretæren for Rådet for fremme av Kristen enhet, kardinal-elekt Walter Kasper, nevnte for noen måneder siden.
I Ukraina finnes også katolikker av latinsk ritus (romersk-katolske), i det alt vesentlige mennesker av polsk avstamming. Deres leder, erkebiskop Marian Javorsky [Jaworski] av det latinske erkebispedømmet Lviv, har også nå blitt kardinal, det vil si han ble utnevnt «in pectore» (i hemmelighet) i 1998, men utnevnelsen ble offentliggjort først nå. Den ukrainsk-katolske kirke kalles i likhet med lignende kirker med bysantinsk ritus, men i kommunion med paven i Roma, ofte for en «unert» kirke. Men dette begrepet er svært belastet i de landene det gjelder, siden de ortodokse flertallskirkene bruker det i sterkt nedsettende betydning, så de vil helst at begrepet «unert» ikke brukes. Mange bruker i stedet uttrykket gresk-katolske kirker, men det skaper en viss forvirring - den ukrainsk-katolske kirke er altså en gresk-katolsk kirke. «Den ukrainske katolske kirke av bysantinsk ritus i enhet med Roma» er vel det mest korrekte, men ikke særlig hendig, så vi kommer nok til å fortsette å bruke «unert», men setter det i anførselstegn for å vise at det hefter noe dubiøst ved begrepet.
Catholic World News, Zenit og Kathpress 26. januar 2001 KI - Katolsk Informasjonstjeneste, Oslo (o: pe)
26. januar 2001