Paven formaner Den katolske kirke i Tyskland

Bonn, 12.3.01 (KAP/KI) Pave Johannes Paul II har i et brev til tyske kardinaler rost Den katolske kirke i Tyskland, men samtidig beklaget negative utviklingstrekk i økumenikken, i utdannelsen av teologer, og i samarbeidet mellom prester og legfolk. Brevet, som ble gitt i forbindelse med de nylige kardinalsutnevnelsene, er rettet til alle de ni tyske kardinaler personlig. Paven oppfordrer til at man tar fatt i disse negative trekk, og til at Kirken i Tyskland arbeider med å styrke enhetsbåndene med Paven og med verdenskirken.

I skrivet, som ble offentliggjort i Bonn den 12. mars, advarer Johannes Paul II særlig mot en verdsliggjøring av Kirken. Den tyske kirke har en "solid organisatorisk struktur", og har mange og mange institusjoner og organer innrettet mot det offentlige liv. Men samtidig er det ikke til å overse at stadig flere mennesker trekker seg tilbake fra det aktive trosliv, eller bare tar til seg deler av Evangeliet og Kirkens lære. Kirken trues av indre uthuling; utad kan den nok synes sterk, men i sitt indre blir den mer og mer kraftløs og taper troverdighet.

De teologiske fakulteter er biskopenes ansvar

Etter Pavens skjønn må man rette et kritisk blikk mot de kirkelige utdannelsesinstitusjoner. De teologiske fakulteter kan ikke få utvikle sin lære etter eget forgodtbefinnende, deres undervisning må "springe ut av troen og lede hen til troen". I disse ofte vanskelige spørsmål har biskopene et personlig tilsynsansvar som de må ivareta med all sin kraft, formaner Paven.

Paven forventer at biskopene viser en klar holdning også i de spørsmål som gjelder ekteskap, familie og seksualitet. Forståelsen av ekteskapet som en livsvarig pakt mellom mann og kvinne blir utfordret av stadig flere mennesker, og også av lovgiverne. Kirken må holde fast på at de moralske prinsipper som den forfekter, slik som for eksempel i encyklikaen "Humanae Vitae", og skrivet om gjengifte og nattverdsmottagelse, skal etterleves.

Påminnelse om "Dominus Iesus"

Til biskopenes forpliktelser regner Paven også en "enda bedre orientering" i samarbeidet mellom de kristne trossamfunn. Økumenikkens vei, som Det annet Vatikankonsil har åpnet, er uavvendelig, heter det i skrivet. Men mange steder finner man "forvirring og misbruk", som for eksempel den "ikke sjeldent praktiserte interkommunion". Med dette siktes det til katolikkers deltagelse ved protestantisk nattverd, eller protestanters deltagelse ved den katolske kommunion. Paven skriver ordrett: "En økumenikk som mer eller mindre utelater sannhetsspørsmålet, kan kun lede frem til skinn-fremskritt". Johannes Paul II henviser i denne sammenheng til erklæringen "Dominus Iesus", som minnet om sannheter som er vesentlige og uavvendelige for katolikker. Denne erklæringen ble tildels møtt med uro og heftig kritikk fra protestantisk hold.

Paven tar også kritisk for seg grenseoppgangen mellom prestene og sjelesørgerisk engasjerte legfolk, som etter hans vurdering er "livsviktig" for kirken. Til tross for gjentatte presiseringer forekommer det stadig ting på liturgiens, prekenens og menighetsledelsens områder som ikke er i overensstemmelse med de kirkelige bestemmelser. Paven minner i denne sammenheng om Vatikanets "Instruksjon om visse spørsmål vedrørende de ikke-ordinerte troendes samarbeid i prestens hellige tjeneste" fra 1997, som førte til heftige protester fra katolsk legmannshold i Tyskland.

Det syv sider lange brevet bærer datoen 22. februar, den dag da de 44 nye kardinaler ble kreert. Den tyske bispekonferanses president, kardinal Karl Lehmann, lot i forrige uke alle de tyske biskoper få del i brevet da de var samlet til bispekonferansens vårmøte.

Kathpress 12.3.01/Katolsk Informajsjonstjeneste (Oslo)
12. mars 2001