Paven på pilegrimsreise i Pauli fotspor

Vatikanet - KI (KAP) - Pave Johannes Paul II legger fredag 4. mai ut på sin 93. utenlandsreise når han begynner på sin pilegrimsreise i apostelen Paulus' fotspor til Hellas, Syria og Malta. Reisen vil vare i 6 dager, til og med onsdag 9. mai. Allerede i juni 1999 offentliggjorde paven sitt ønske om å reise til Hellas i apostelen Paulus' fotspor, og til tross for mye motstand er han nå i stand til å oppfylle dette ønsket. Gresk presse skriver at dette er det første pavebesøket i landet på 1291 år. Det forrige fant sted i år 710, da pave Konstantin (708-15) gjorde et opphold på øyene Kéa (Ceos) 8 mil sørøst for Aten, og på Híos (Khios) utenfor Izmir før han reiste til Konstantinopel for å treffe keiser Justinian II (685-95; 705-11).

Fredag morgen flyr paven fra Roma til Aten, hvor han først vil avlegge en høflighetsvisitt hos den greske presidenten Konstantinos Stefanopoulos. Siden paven også er statsoverhode (for Vatikanstaten), har han alltid møter med presidenter og konger i de landene han reiser til. Senere på dagen besøker paven den øverste lederen for den ortodokse kirken i Hellas, erkebiskop Christodoulos av Aten. I motsetning til de østlige ortodokse nasjonalkirkene har Hellas ingen egen patriark - "deres" patriark er den økumeniske patriarken av Konstantinopel.

Om ettermiddagen har paven et møte med de katolske biskopene i Hellas i det apostoliske nuntiaturet i Aten, og deretter avlegger han et privat besøk i den katolske katedralen i byen. Om kvelden følger Aten-besøkets egentlige "høydepunkt", da paven besøker Areopagos.

Mens apostelen Paulus ventet i Aten på sine ledsagere Silas og Timotheos, ble han invitert til å tale til byens råd på Areopagos, som var deres møtested. Han holdt da sin berømte forelesning om den ukjente Gud og snakket om legemets oppstandelse. Men da mistet atenerne interessen, og noen gjorde åpent narr av ham. Men noen ble omvendt og ble Paulus' disipler, blant dem Dionysios, kvinnen Damaris og andre (Apgj 17,34).

Dagen avsluttes med et besøk fra erkebiskop Christodoulos hos paven i nuntiaturet.

Lørdag morgen feirer paven en messe i Sportspalasset i Atens olympiske senter. Deretter reiser han til flyplassen for å fortsette reisen med fly til Syria. Klokken 14 lokal tid kommer han til Damaskus. Etter velkomstseremonien på flyplassen reiser paven rett til presidentpalasset for høflighetsvisitten hos president Bashar al-Assad. Deretter drar paven til den gresk-ortodokse katedralen i Damaskus, hvor han vil tale under et økumenisk møte. Syria er en av kristendommens vugger, og anslagsvis 10% av den syriske befolkningen er kristne, flertallet av disse er ortodokse. Blant de kardinalene som ble kreert i februar i år, er også den syrisk-katolske patriark Ignace Moussa I Daoud, som i desember 2000 overtok som prefekt for Kongregasjonen for Østkirkene i Roma. Han slutter seg til pavens følge først i Damaskus, fordi grekerne nektet å motta en "unert" patriark i pavens følge.

Søndag 6. mai feirer paven messe på Abbassyin Stadion i Damaskus fulgt av bønnen Regina Coeli. Deretter reiser han til det gresk-katolske patriarkatet, hvor han møter Syrias patriarker og biskoper. Om ettermiddagen besøker han den syrisk-ortodokse katedralen i Damaskus, hvor han møter presteskap, ordensfolk og legfolk fra de ortodokse og katolske kirkene i Syria. Deretter reiser paven til Omayyaden-moskeen i Damaskus, hvor han vil ære Johannes døperens grav, som befinner seg der. I moskeen vil paven møte muslimske ledere, men det blir ingen felles bønn. Det blir første gang i historien en pave besøker en moské.

Omayyaden-moskeen går tilbake til et romersk tempel for Jupiter Damascenus, sannsynligvis påbegynt under keiser Septimus Severus (193-211). Under keiser Theodosios I den Store (379-95) ble templet bygd om til en treskipet kristen basilika som var viet til den hellige Johannes Døperen. Etter den islamske erobringen ble basilikaen først brukt av kristne og muslimer sammen, inntil kalif Walid I lot den beslaglegge i 708 og gjorde den om til en moske. På grunn av sine strålende dekorasjoner av bysantinske kunstnere ble moskeen regnet som et av verdens underverk. Dagens utseende går tilbake til restaureringen som de ottomanske myndighetene foretok etter en brann i 1893.

Mandag morgen starter paven med privat messe i kapellet i det apostoliske nuntiaturet i Damaskus. Deretter besøker han kirken St. Paulus på Muren i Bab Kissan-porten i den gamle bymuren i Damaskus og deretter Paulus-minnesmerket i Damaskus. Nok en gang er det apostelen Paulus som er hovedpersonen:

Som ung mann var Saul [Paulus] ca år 35 til stede som en passiv, men samtykkende tilskuer da den hellige Stefan ble steinet til døde. Deretter "søkte han å utrydde Kirken" (Apgj 8,3), lette etter kristne og overga dem til fengsel og død. Men så, da han var på vei til Damaskus for å drive forfølgelser der, ble han blindet av et plutselig syn og en himmelsk røst talte til ham og sa: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?" Jesus Kristus irettesatte ham og fortalte ham at han var utsett til å bringe den kristne tro til hedningene, det vil si til ikke-jøder. I Damaskus fikk han synet tilbake og ble døpt av Ananias, en disippel av Jesus. Han trakk seg tilbake til Arabia i tre år for bønn i ensomhet. Så kom han tilbake til Damaskus og startet sitt arbeid som "hedningenes apostel".

Så reiser paven med bil til Quneitra ved den israelsk-okkuperte Golan-høyden, en times reise fra Damaskus. Der vil han be for fred i den gresk-ortodokse kirken før han kjører tilbake til Damaskus. Om ettermiddagen deltar han på et ungdomsmøte i den gresk-katolske katedralen i Damaskus.

Tirsdag den 8. mai starter med privat messe i kapellet i det apostoliske nuntiaturet i Damaskus. Deretter reiser paven til flyplassen i Damaskus og flyr derfra videre til Malta. Om ettermiddagen avlegger paven en høflighetsvisitt hos presidenten på Malta, Guido de Marco, i presidentpalasset i hovedstaden Valetta.

Har Malta så noe med apostelen Paulus å gjøre? Naturligvis:

Fra omkring år 45 var Paulus på sine tre store misjonsreiser. Den første (45-48) gikk til Kypros og Lilleasia, den andre (49-53) til Lilleasia, Makedonia og Hellas og den tredje (52-57 til Efesos, Makedonia og Hellas (Apgj 13-20). Etter tolv år dro han til Jerusalem i år 57, og hans tilstedeværelse der forårsaket en slik uro at han ble arrestert av den romerske kommandanten. Etter to års hardt fangenskap i Caesarea appellerte han som romersk borger sin sak til keiserens rett og ble sendt til Roma. Underveis led han skipbrudd på Malta (Apgj 21-28), og kom til Roma i år 61.

Om morgenen onsdag den 9. mai reiser paven til Floriano, sete for erkebiskopen av Malta, Joseph Mercieca. Der vil han feire messe og saligkåre presten Giorgio Preca. Deretter vil paven ha et møte med de katolske biskopene på Malta i det apostoliske nuntiaturet i Rabat. Deretter reiser paven til Hamrun og kirken i senteret for "Society of Christian Doctrine", hvor han vil besøke graven til den nettopp saligkårede pater Preca. Deretter vil paven møte medlemmene av Societas Doctrinae Christianae i senterets auditorium. Deretter reiser paven rett til flyplassen og flyr hjem til Roma.

Zenit, Vatican Information Service, Catholic World News, Kathpress og diverse helgenbiografier
KI - Katolsk Informasjonstjeneste, Oslo (o: pe)
3. mai 2001