Legemet til «pave Johannes den Gode» ble ved en undersøkelse den 16. januar i år funnet å være i uråtnet stand. Folkefromheten tok det straks som et tegn på hellighet, men Vatikanet toner ned dette aspektet, og påpeker at legemet ble behandlet med formalin før det skulle fremvises for folket og at det har ligget i tre forseglede kister som har hindret oksygen i å komme til. Legemet ligger i en sarkofag av bronse og krystall som veier 450 kg og består av skuddsikkert glass. Den døde paven er kledd i hvit pavedrakt og ansiktet er dekket av en tynn voksmaske, men hans ansiktstrekk er klart gjenkjennelige. Blant de troende i første rekke var søster Caterina Capitani, en italiensk nonne som ble helbredet for en ondartet svulst. Miraklet ble tilskrevet pave Johannes' forbønn og muliggjorde hans saligkåring den 3. september i fjor.
I sin preken under pinsemessen minnet pave Johannes Paul II om hvordan hans forgjenger hadde innkalt Det annet Vatikankonsil. Han sa at pinsen er festen for Den Hellige Ånd, og at Ånden var konsilets talsmann, helt fra paven innkalte det. Johannes Paul II fortsatte med å si at den største gaven som pave Johannes ga Kirken, ikke var konsilet, og heller ikke sitt ry for humor og god vilje. «Den mest dyrebare gaven som pave Johannes etterlot til Guds folk var seg selv: hans vitnesbyrd om hellighet», sa paven.
Etter messen ble pave Johannes' sarkofag båret i prosesjon inn i Peterskirken og satt foran høyalteret, hvor de troende kunne ære den. Etter at kirken ble stengt for kvelden på søndag, ble sarkofagen flyttet til St. Hieronymus-alteret i kirkens sentralskip - et av pave Johannes' favorittsteder. Der skal han ha sitt siste hvilested. En halv million mennesker ventes å besøke Peterskirken for å ære pave Johannes i løpet av den første uken.
Krystallsarkofagen er laget slik at de troende kan se den døde pavens legeme, men samtidig er det sikret at legemet vil holde seg i mange århundrer. For å forhindre oksygenets nedbrytende innflytelse, blir legemet luftet gjennom ventiler med rent nitrogen. Med dette tiltaket trekker de ansvarlige for byggearbeidene i St. Peterskirken konsekvensene av det som skjedde med legemet til den hellige pave Pius X (1903-14). Hans legeme ble i anledning helligkåringen på 1950-tallet flyttet til et sidealter til venstre for inngangen i Peterskirken. Men til tross for at legemet var balsamert, begynte det etter en tid å gå i oppløsning.
Johannes XXIII er den første paven siden 2. Vatikankonsil som har fått sine jordiske rester flyttet fra krypten under Peterskirken til opp i selve basilikaen. På 1950-tallet ble legemene til Pius X og den salige pave Innocent XI (1676-89) også flyttet fra krypten til Peterskirken.
Kathpress, Zenit og Catholic World News 29. mai-4. juni 2001 KI - Katolsk Informasjonstjeneste, Oslo (o: pe)
3. juni 2001