Hopp til hovedinnhold
Publisert 11. juni 2001 | Oppdatert 11. juni 2001

Brussel - KI (CWN/Zenit/VIS/KAP/VID/BBC) - Fire rwandere, blant dem to nonner, ble i en belgisk rett fredag den 8. juni funnet skyldige i å ha medvirket til en massakre på tusenvis av tutsier i folkemordet i Rwanda i 1994. De fire er universitetsprofessoren Vincent Ntezimana (39), forretningsmannen og tidligere transportminister Alphonse Higaniro (51) og de to benediktinske ordenssøstrene Gertrude (Consolata Mukangango) og Kizito (Julienne Mukabutera). De ble kjent skyldige av en jury på syv menn og fem kvinner i en rettssak som startet den 17. april, og dømt til fengselsstraffer på mellom 12 og 20 år.

Rettssaken fant sted i Belgia fordi landet etter en lov om folkemord av 1993 også kan stille ikke-belgiere for retten for forbrytelser som blir begått i utlandet. Dette er den første rettssaken etter denne loven og første gang en sivil jury i ett land har dømt mistenkte krigsforbrytere fra et annet land. Den rwandiske justisministeren Jean de Dieu Mucyo sa at han ønsket rettssaken velkommen, men han hadde også innvendinger. «Juryen består av belgiske borgere uten bakgrunnsinformasjon om de grunnleggende årsakene til folkemordet samt planleggingen og gjennomføringen av det», sa han.

Den belgiske statsadvokaten anklaget Ntezimana og Higaniro for flere mord og for samarbeid med hutuekstremistene. Dessuten skal Ntezimana ha skrevet det manifestet som ga en ideologisk begrunnelse for folkemordet i 1994, hvor mellom 500.000 og 800.000 tutsier og moderate hutuer myrdet. Ntezimana skal også ha satt opp en liste over tutsi-familier som prøvde å flykte fra Butare, idet han visste at hutuekstremister ville bruke listen for å lete dem opp. Higaniro ble funnet skyldig i å ha beordret drapet på en tutsi-familie på åtte, og ble dømt til 20 års fengsel. Ntezimana fikk 12 år.

De to benediktinerinnene, sr. Gertrude (42) og sr. Maria Kizito (36), bodde i et kloster i Sovu ved Butare sør i Rwanda, men har levd i et belgisk kloster siden de ble evakuert fra Rwanda i 1994. Sr. Gertrude var superior i klosteret, og hun blir beskyldt for å nektet dem som flyktet fra blodbadet å ta tilflukt i klosteret, i stedet tvang hun dem til å dra til en nærliggende helseklinikk. Deretter skal hun ha tilkalt hutusoldater, som senere brukte geværer og macheter for å drepe minst 5.000 mennesker i klinikken den 22. april 1994. De to søstrene er også dømt for å ha hentet bensin for å tenne på klinikkens garasje, hvor minst 500 var innelåst og ble brent levende. Søstrene kunne ha fått livstidsstraff, men slapp unna med henholdsvis 15 (sr. Gertrude) og 12 års fengsel.

Vatikanet har vært tilbakeholden i sine kommentarer til dommen. Vatikanets pressetalsmann, dr. Joaquin Navarro-Valls, minnet om hva paven sa i sitt budskap til Rwandas folk den 14. mai 1996: «Kirken ... kan ikke holdes ansvarlig for skylden til de av sine medlemmer som har handlet mot Evangeliets lov; de må selv gjøre opp for sine gjerninger. Alle de av Kirkens medlemmer som har syndet under folkemordet, må ha mot til å ta konsekvensene av de gjerninger de har begått mot Gud og mot sin neste». Samtidig uttrykte Navarro-Valls «en viss overraskelse» over at det bare er noen få personer som har fått skylden for gjerningene til så mange mennesker og grupper som også var innblandet i det forferdelige folkemordet. Han håpet også at de anklagede har fått anledning til å gi sin egen versjon av hendelsesforløpet.

P. Ephrem Tresoldi, Comboni-misjonær i Afrika og tidligere direktør for magasinet Nigrizia, sier til Vatikanradioen at denne dommen ikke slår en strek over de heltedådene som ble utført av kristne og mennesker fra begge de to etniske gruppene, hutuer og tutsier, som ofret seg og ga sine liv for å redde livene til mennesker som tilhørte den andre etniske gruppen. Den katolske kirke betalte også en enorm pris under folkemordet. Vatikanets misjonsnyhetstjeneste Fides melder at 3 biskoper, 123 prester og mer enn 300 nonner ble drept. En fjerde biskop er beskrevet som «forsvunnet». Den 15. mai 1994, da konflikten var på det verste, var pave Johannes Paul II den første som kalte massakrene i Rwanda for et folkemord.

Catholic World News og BBC 8. juni, Zenit 8. og 10. juni, Vatican Information Service 9. juni, Vidimus Dominum 9. og 11. juni og Kathpress 11. juni 2001 KI - Katolsk Informasjonstjeneste, Oslo (o: pe)
11. juni 2001

Mer om: