Politikere støtter de katolske skoler mot urimelig utspill fra Undervisningsdepartementet
Etter at bergensavisen "Dagen" og senere andre aviser tok opp Kirke-, Undervisnings- og Forskningsdepartementet(KUF)s nyvunne standpunkt om at "elever ved private skoler har ikke rett til å få særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring", har en rekke politikere - også fra undervisningsminister Trond Giskes eget parti - engasjert seg for elevene ved de to katolske privatskoler som rammes av standpunktet.
KUF fremholder oppsiktsvekkende at minoritetsspråklige elever ved private skoler faktisk har frasagt seg sin rett til nødvendig språkopplæring. Denne nye holdningen rammer rett inn i hjertet av de katolske skolene hvor rundt halvparten av elevene har innvandrerbakgrunn, idet nødvendig ekstraundervisning i norsk og eventuell morsmålsundervisning så langt har vært muliggjort ved lovfestede offentlige tilskudd.
Reaksjoner fra Sosialistisk Venstreparti og fra Arbeiderpartiet
Både Rolf Reikvam (SV) og Ranveig Frøiland (Ap) synes den nye tilskuddsordningen som rammer språkopplæringen av minoritetselever i private skoler er urimelig, melder "Dagen" (21. juni 2001). "Jeg tviler på at Giske kan ha satt seg inn i alle de konsekvensene dette vil få for de katolske skolene", sier Ranveig Frøiland, leder for Utdanningskomiteen på Stortinget.
Rolf Reikvam er overrasket over den nye ordningen og synes den er urimelig." Dette får store konsekvenser for en hel del elver som vi ikke kan ramme. SV kan ikke akseptere denne nye ordningen", sier han til "Dagen". Reikvam gjør det klart at de støtter Ap i deres syn på den offentlige fellesskolen, men at Ap i dette tilfellet bommet stygt. "Vi må akseptere de skolene som finnes, og spesielt de som er såpass etablert som de katolske skolene", sier han og presiserer at også han vil ta saken opp videre med Giske." Jeg har vanskelig for å tro at den nye tilskuddsordningen er bevisst strategi mot privatskolene. Det som i alle fall står klart for oss er at vi ikke kan akseptere ordningen", sier han.
Også stortingsrepresentantene Inge Lønning (H) og Odd Einar Dørum (V), også de medlemmer i Utdanningskomiteen, har engasjert seg i saken.
Inge Lønning stilte den 15. juni som "skriftlig spørsmål til skriftlig besvarelse" til utdanningsminister Trond Giske:
Spørsmål til Giske
"Spørsmål: Den nye tilskuddsordningen for morsmålsopplæring får sterkt negative konsekvenser for de katolske skolene St. Paul og St. Sunniva. Departementets svar er å henvise skolene til å prøve å få til en løsning sammen med kommunen. Vil statsråden ta initiativ til å finne en løsning som tar hensyn til disse privatskolenes helt spesielle situasjon, med henimot halvparten fremmedspråklige elever?
Begrunnelse: Den nye tilskuddsordningen for særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring (kfr. rundskriv F-19-01) har sterkt negative - tildels dramatiske - konsekvenser for de to katolske skolene St. Paul i Bergen og St. Sunniva i Oslo. De nye reglene kan i ytterste fall føre til at skolene må legge ned all morsmålsundervisning for minoritetsspråklige elever.
Det er all grunn til å tro at dette er en høyst utilsiktet konsekvens av de nye reglene for morsmålsopplæring og ekstra norskopplæring. Da Stortinget behandlet morsmålsopplæringen i grunnskolen (kfr. Innst. S. nr. 110 for 1998/99) var det ingenting som tydet på at den løsning Stortinget sluttet seg til skulle ha slike konsekvenser. Tvertimot synes disse konkrete utslagene å være i direkte strid med de intensjoner et samlet Storting - med unntak av Fremskrittspartiet - la til grunn for morsmålsopplæringen.
De to katolske skolene står i en helt spesiell situasjon, siden andelen fremmedspråklige elever er langt høyere enn ved andre privatskoler. Det betyr at løsninger som ikke skaper problemer for andre privatskoler, slår sterkt negativt ut for de to skolene. Det burde derfor være mulig for statsråden å finne frem til en løsning som retter opp den vanskelige situasjonen for de to skolene, uten at dette får presedensvirkninger av betydning."
Giskes svar til Lønning
Kirke- utdannings- og forskningsminister Trond Giske (Ap) fastholdt i sitt svar til Lønning av den 22. juni 2001 departementets nye standpunkt om at elever ved privatskoler ikke har lovfestet rett til slik undervisning. Noen direkte juridisk begrunnelse for dette nye standpunkt mangler i svaret, likesom det også manglet i KUDs brev til de to skolene av 13. juni 2001. Men samtidig skjerper han tonen ved å rette det som kun må forstås som anklager mot de katolske skolers bruk av tidligere bevilgede midler til slik undervisning.
"Elever ved private skoler har ikke lovfestet rett til særskilt norskopplæring eller morsmålsopplæring. Private skoler kan likevel søke om ekstra, øremerket statstilskudd til særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring for elever fra språklige minoriteter, slik kommunen gjør for de kommunale skolene. KUF har i dag som praksis å tildele de private skolene et statstilskudd til slik opplæring som tilsvarer det tilskudd offentlige skoler får, til tross for at rettigheten ikke er hjemlet i lov. Siden det statlige øremerkede tilskuddet ikke dekker 100 prosent av kostnadene, er det imidlertid knyttet egenandeler fra skoleeier til denne opplæringen. Jeg synes det er vanskelig å foreslå løsninger på det aktuelle problemet som medfører at private skoler får et høyere statstilskudd enn de offentlige skolene. Jeg kan heller ikke se at Stortinget har anmodet om en slik forskjellsbehandling, eller lagt inn penger til dette i budsjettet.
De to aktuelle katolske skolene, St. Paul og St. Sunniva, har orientert departementet skriftlig om at de, de siste årene, har undervist færre timer med morsmål og særskilt norskopplæring enn det timetall som de har mottatt støtte for. Departementet har (selvsagt) ikke akseptert denne praksisen, men, i påvente av forestående utarbeidelse av rundskriv om nytt regelverk, utelatt å iverksette sanksjoner. Jeg legger til grunn at det hersker bred enighet om at det, i forbindelse med fordeling av øremerkede statstilskudd fra departementet, må tas utgangspunkt i gjeldende lovverk, legges til grunn reelle måltall, og rapporteres på en måte som Riksrevisjonen anser som tilfredsstillende.
I departementets siste brev til de to private katolske skolene, St. Paul skole i Bergen og St. Sunniva skole i Oslo, henvises det til en gjeldende bestemmelse i privatskoleloven om kommunenes ansvar for å dekke utgifter til eventuell spesialundervisning for elever i private skoler. Med bakgrunn i denne kommunale forpliktelsen anser departementet at det bør kunne være grunnlag for et samarbeid mellom de private katolske skolene og henholdsvis Bergen og Oslo kommune, om finansiering av morsmålsopplæring og særskilt norskopplæring.
Jeg er kjent med at det tirsdag 19. juni er avholdt et møte mellom St. Paul skole og Bergen kommune, der også rektor ved St. Sunniva skole og representanter fra Statens utdanningskontor i Hordaland deltok. På bakgrunn av rapportene jeg har fått fra møtet er jeg optimistisk i forhold til at de involverte parter skal greie å komme fram til en løsning på det aktuelle problemet.
Jeg anser det derfor ikke som aktuelt å fremme nye forslag til løsninger i denne saken nå."
Så langt statsråd Giskes svar.
Reaksjoner fra den kommunale forvaltning i Bergen
Giskes fortrøstning til muligheten for å finne praktiske løsninger på lokalt kommunalt plan, finner ikke uten videre gjenklang i Bergens kommune. Allerede den 21. juni uttalte administrasjonssjef i kommunen, Torstein Johannessen, i "Dagen" at "For oss er dette en svært ubeleilig situasjon en uke før skoleslutt." De kan, melder "Dagen", ikke hoste opp penger til St. Pauls egenandel slik at de kan få statsstøtte. Johannessen reagerer på at Departementet med et pennestrøk kan komme med nye ordninger uten å ha gjort de nødvendige høringer hos dem det gjelder i forkant.
"Vi må legge vår sak frem for Byrådet og forklare den økonomiske situasjonen. Så må vi nok sammen med Oslo kommune øve press på staten", sier han. Johannessen sier de vil strekke seg langt for å få til et samarbeid med St. Paul, men sier samtidig at det ikke er noe juridisk forpliktelse for hverken støtte eller samarbeid. "Støtte vil bety betydelige merutgifter for kommunen og de pengene finnes heller ikke, sier han og understreker at dette er et uføre Bergen kommune har kommet opp i uforskyldt". Så langt "Dagen".
Etter at Giskes svar til Inge Lønning ble kjent, tok "Bergens Tidende" fatt i saken. I BT den 25. juni fremgår det at også Harald Noss, kommunaldirektør for skole i Bergen kommune, er overrasket over departementets fremgangsmåte. "Jeg synes den har vært uryddig. Jeg kan ikke se at vi har noe juridisk ansvar i denne situasjonen", sier Noss, som mente at var naturlig at staten tar sin del av regningen. "Vi har skissert flere mulige løsninger som vi vil presentere for byrådet. Men vi vil gå en runde til med departementet om dette", sier Noss til "Bergens Tidende".
Anklager om tusk
Overfor "Bergens Tidende" gjentar Undervisningsdepartementet påstanden i Giskes svar til Lønning om at de katolske skolene hadde bedrevet taskenspilleri. "Skolene har tatt seg til rette", uttaler statssekretær Nina Grønvold ved Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet til avisen (25. juni 2001). Men samtidig fremgår det i artikkelen at departementet ikke akter å komme med noen reprimande.
St. Paul skole tilbakeviser anklagene
En ny tilskuddsordning gjør at foreldrene kan bli nødt til å betale dyrt for undervisningstimene, forklarer "Bergens Tidende" (samme artikkel).
"Vi kan ikke tvinge så store utgifter over på foreldrene i tillegg til de vanlige skolepengene", sier rektor Gjermund Høgh ved St. Paul til avisen. Han er dypt bekymret for barna, og ber foreldrene vurdere å søke barna over i offentlige skoler. En times norskundervisning for de fremmedspråklige barna koster ca 400 kroner. Av dette betaler staten ca. 226 kroner. I de offentlige skolene dekkes mellomlegget av kommunen, mens St. Paul ikke får kommunale kroner.
Skolen har i stedet dekket mellomlegget ved å effektivisere undervisningen. Statstilskuddet rekker ikke til like mange timer som departementet beregner, og timetallet må reduseres tilsvarende.
"Dette har skjedd i full forståelse med departementet", hevder Høgh, som videre sier at effektiviseringen ikke har gått ut over kvaliteten. "Vi produserer norsk- og morsmålsundervisning til 60 prosent av prisen i kommunale skoler. Det er mulig på grunn av sammenslåing av elever i større grupper, lang erfaring og kompetanse på fremmedspråklige elever. Jeg har aldri hørt at ikke vårt opplegg har vært anerkjent", sier Høgh.
Så langt Bergens Tidende.
I en videre kommentar til www.katolsk.no den 25. juni fremholder rektor Gjermund Høgh at "problemet ikke er at vi får tilskudd til timer vi ikke gir, men at vi ikke får et offentlig tilskudd som står i forhold til hva samme elevgruppe ville utløst i en kommunal skole." Han fremlegger brevveksling mellom de aktuelle katolske skoler og KUF fra 1997 som viser at KUF har vært fullstendig klar over hvordan dette har vært praktisert, og at departementet har tatt dette til etterretning. Han "kan derfor vanskelig finne det fortjent å bli omtalt på den måte som Grønvold antyder" i Bergens Tidende. I et redegjørelse av 25. juni går Høgh mer i detalj om Giskes/Grønvolds nye innfallsvinkel:
"Statssekretær Grønvold fremstiller vår bruk av tilskudd til fremmedspråklige som "tuskete". Likevel vil ikke KUF gi oss noen reprimande. Det skulle da bare mangle!
Vi mottar statstilskuddet etter rundskriv F-47 fra 1987 og følger dette strikt. Her er timetallet en beregningsnøkkel, men hvor det egentlig er elevtallet som er det avgjørende. Våre oppgitte elevtall er og har alltid vært korrekte. Hva vi påstår er, at vi alltid har fått for lite tilskudd til denne undervisningen. Vi har aldri dratt nytte av den "kommunale andelen", verken direkte eller indirekte.
Problemet som statssekretær Grønvold tar opp og nærmest omtaler som snusk, oppstod fra høsten 1992 da KUF, Statistisk Sentralbyrå og SU-kontorene samkjørte grunnskoledata gjennom "Grunnkolens Informasjonssystem", GSI. Fra da av ble dette timetallet mer enn en beregningsnøkkel. Det ble også et kontrollverktøy. At dette kunne medføre at vår måte å disponere ressursene på kunne se merkelig ut, var noe vi så. Dette meldte vi fra om både til KUF og SU-kontoret i forbindelse med våre henvendelser for å få mer tilskudd. Som svar fikk vi bare vite: "Dere får et tilskudd - klar dere med det".
Som ende på en lang prosess hvor vi flere ganger forgjeves hadde forsøkt å få fokus på vårt manglende tilskudd, skrev St. Paul og St. Sunniva den 24. januar 1997 direkte til KUF, med kopi til SU-kontorene, for å tvinge frem en avklaring. 19. september samme året fikk vi så svar om at KUF tar saken til etterretning og sier de vil vurdere dette i arbeidet med den nye tilskuddsordningen. Da trodde vi faktisk at det skulle bli tatt hensyn til oss slik at skulle få mer offentlig tilskudd. Vi håpet at de nye bestemmelsene skulle gi grunnlag for et tilskudd som ville stå i forhold utgiftene ved undervisning av fremmedspråklige i kommunale skoler. Derfor har vi også senere hatt kontakt med både KUF og SU-kontoret for å minne om vårt anliggende. Vi har også bedt om å kunne bli konsultert eller hørt i forbindelse med de nye reglene som skulle komme. Men alle disse våre henvendelser har vært uten resultat. Nå i brev av 13. juni 2001 legger KUF seg på en totalt ny lovforståelse: Våre elever har mistet sentrale rettigheter ved å velge en privat skole.
Vi har ingen problemer med å vise holdet i vår måte å disponere tildelte ressurser på.
Våre elever har fått et minst like godt tilbud som elever i kommunale skoler:
# med samme statlige tilskudd som om elevene gikk i kommunal skole.
# uten de kommunale utgiftene som elevene ville utløst i kommunal skole.
# med en total offentlig innsats på bare 60% av hva elevene ville utløst i kommunal skole.
Alle offentlige tilskudd er brukt til undervisning og har kommet elevene til gode.
Midlene er benyttet på en måte som er forenlig med tilskuddsreglene i F-47/87.
Men vi er enige i, og har ved gjentatte anledninger påpekt, et problem i forhold til Statistisk Sentralbyrå og GSI-statistikken.
Når departementet ikke har kommet med reaksjoner overfor oss, er det fordi det ikke er grunnlag for slik kritikk. Men at systemet passer dårlig overfor katolske skoler, det burde alle være enige om.
Fra 1. august skal et system som passer dårlig, tvinges igjennom. Dette til tross for at ingen offentlig kasse sparer penger på dette og at det er ganske så urimelig både overfor oss som skoler - og ikke minst overfor elever som i følge KUFs politiske ledelse ikke har fulle rettigheter".
Så langt rektor Høghs redegjørelse.
Fortsettelsen
Hvordan saken vil utvikle seg videre, er ikke klart. Flere ting tyder på at siste ord ennå ikke er sagt. Per Einar Dørum (V) har bebudet et initiativ overfor departementet, og det er også grunn til å avvente om det blir noen resultater av den runde som Ranveig Frøiland (Ap), leder for Utdanningskomiteen, vil ha med sine partifeller i departementet. Flere partier har ennå til gode å tilkjennegi sin holdning til saken, men i og med at sentrumsregjeringens generelle innstilling til privatskoler var en annen, er det grunn til å anta at også Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil innta en annen holdning enn departementets nåværende ledelse.
Departementets nye lovfortolkning er oppsiktvekkende og i strid med hvilken vekt Stortinget ellers har lagt på at elever ved private skoler skal ha samme rettigheter som elever ved kommunale skoler.
Når statssekretær Nina Grønvold overfor Bergens Tidene 25. juni 2001 sier: "Foreldre som aktivt tar barn ut av den offentlige skolen må være klar over at de havner i en situasjon der barna ikke har fulle rettigheter", da innføres nye normer i norsk forståelse av barns rettigheter.
Nå forbereder Justisdepartementet innarbeiding av barnekonvensjonen i norsk lov. Det kan bli spennende å se hvilke andre rettigheter Trond Giske mener barn taper ved å velge andre løsninger enn kommunale tilbud.
-CT
KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo)
26. juni 2001