De russisk-ortodokse legger press på Estland

Moskva - KI (CWN/KAP) - Den russisk-ortodokse patriark Alexej II har lagt press på Estlands statsminister for å gi legal anerkjennelse til de ortodokse biskopene i Estland som fortsatt er lojale mot patriarkatet i Moskva. I øyeblikket er Den estiske ortodokse kirke den eneste ortodokse kirke som er godkjent av myndighetene. Den brøt med Moskva og ble uavhengig i 1996. Striden i Estland fulgte ikke nasjonale eller språklige grenser, og det fantes russisk-språklige menigheter som ville tilknyttes Konstantinopel og estisk-språklige menigheter som ville fortsette å være tilknyttet Moskva.

Estlands statsminister Mart Laar har indikert at hans regjering ikke kan registrere «Den estiske ortodokse kirke av Moskva-patriarkatet» fordi den kan blandes sammen med «Den estiske apostoliske ortodokse kirke», som har hatt legal status siden 1993, før bruddet med Moskva. Den estiske regjeringen ville foretrekke å registrere den Moskva-tro kirken som «Den russisk-ortodokse kirke i Estland».

Patriark Alexej indikerer i et budskap til den estiske lederen at regjeringens politikk betyr at de ortodokse troende som vil forbli i union med Moskva, blir nektet religionsfrihet. Han kritiserer regjeringen for dens påståtte manglende evne til å anerkjenne de historiske båndene mellom den ortodokse kommuniteten i Estland og Moskva-patriarkatet, som patriark Alexej understreker at kan spores tilbake til 1000-tallet. Og han påpeker at siden 1920-tallet har den russisk-ortodokse kirken gitt en viss grad av selvstyre til de estiske ortodokse biskopene.

Statusen til den estiske ortodokse kirke har vært et svært omstridt spørsmål siden 1993, da de fleste ortodokse biskopene i landet støttet en bevegelse for uavhengighet fra Moskva-patriarkatet. Da den nylig uavhengige estiske ortodokse kirke ble anerkjent av den økumeniske ortodokse patriarken av Konstantinopel, førte dette til en dyp kløft mellom den russisk-ortodokse kirke, som er den klart største av de østlige kirkene, og patriarken i Konstantinopel, som er anerkjent over hele verden som «den første blant likemenn» blant verdens ortodokse prelater. Det ble til slutt enighet mellom patriarkatene om at menighetene selv skulle bestemme sin tilhørighet. Av de rundt hundre ortodokse menighetene fordelte tilhørigheten seg ganske likt i antall, men de menighetene som fortsatte i tilknytning til Moskva, hadde et betydelig større antall troende. Siden 1998 finnes det to parallelle metropolitter av Tallin.

Til tross for Estlands lutherske tradisjon har ortodoksien dype røtter i landets historie. I middelalderen fantes det et ortodokst bispesete i Tartu/Jurjev. Etter Estlands innlemming i det russiske imperiet på slutten av 1700-tallet vendte ortodoksien tilbake til landet. På 1800-tallet ble en del av det baltiske aristokratiet ortodokst. Men også blant befolkningen på landsbygda ble det en statlig støttet bred konversjonsbevegelse. Blant de russiskspråklige innvandrerne i sovjettiden (1939-41 og 1945-91) var det knapt kirkelig engasjerte, men også i Estland begynner mange etniske russere å oppdage ortodoksien som en del av sine kulturelle røtter. Patriark Alexej II av Moskva er selv ester. Han stammer fra en slekt av såkalte «baltiske baroner» som opprinnelig var lutherske, men som i tsarens tjeneste gikk over til den ortodokse kirke. Før sitt valg til patriark var Alexej i mange år metropolitt i Tallin.

Kathpress 10. august og Catholic World News 9. august 2001 KI - Katolsk Informasjonstjeneste, Oslo (o: pe)
10. august 2001