London - KI (CWN/Catholic Herald/The Tablet) - Erkebiskop John Aloysius Ward OFMCap (72) av Cardiff har kunngjort at han ikke vil trekke seg tilbake og bli en syndebukk for Kirkens problemer. Den sykmeldte erkebiskopen erklærer at han er klar til å ta fatt på arbeidet igjen, og at han ikke vil gå av før han når Kirkens offisielle pensjonsalder, som er 75 år. Imidlertid har det samtidig lekket ut at den pavelige nuntius i Storbritannia, erkebiskop Pablo Puente, allerede har begynt prosessen med å finne en erstatter. Den konkrete årsaken til kravene om erkebiskopens avgang er to pedofiliskandaler i bispedømmet, men misnøyen med erkebiskopens lederstil har vært stadig voksende.
John Aloysius Ward ble født den 24. januar 1929 i Leeds i Nord-England og ble presteviet den 7. juni 1953. Han sluttet seg til fransiskanernes sidegren kapusinerne, og mellom 1970 og 1980 reiste han rundt i den engelsktalende verden som assisterende ordensgeneral. Han ble utnevnt til koadjutor-biskop av Menevia i Wales den 25. juli 1980 og bispeviet den 1. oktober samme år. Han ble utnevnt til den femte erkebiskop av Cardiff den 25. mars 1983, og er dermed en av biskopene i England og Wales med lengst tjenestetid. Erkebispedømmet Cardiff har en befolkning på 1½ millioner, hvorav 83.000 er katolikker (5,5%).
Erkebiskopen sier: «Jeg skal levere inn min avskjedssøknad den 24. januar 2004, når jeg blir 75 år, og jeg har ingen planer om å gjøre det før. Som en lydig biskop skal jeg da sende min avskjedssøknad til Den hellige Far». Han erklærer også med ettertrykk at han vil vende tilbake til sin stilling så fort som mulig, for som han sier: «Jeg er sprekere enn de fleste menn på min alder, ja, sprekere enn de fleste biskoper på min alder».
Men selv om erkebiskopen føler seg aldri så sprek og fortsatt bor i erkebispegården i Cardiff, er det ikke opp til ham når han kan vende tilbake til embetet. I hans sykefravær overlot nemlig paven ledelsen av bispedømmet til nabobiskopen Edwin Regan av Wrexham, som den 8. desember 2000 ble utnevnt til apostolisk administrator sede plena et ad nutum Sanctae Sedis («fullt sete», dvs. at bispestolen ikke er vakant, «inntil Den hellige Stol bestemmer noe annet»). Dette er en uvanlig utnevnelse så lenge embetets innehaver er på plass.
Erkebiskop Ward fikk en alvorlig åretrombose (blodpropp) den 6. november, dagen etter at han ble angrepet i et omstridt dokumentarprogram på BBC. 2,9 millioner seere så i programmet Power to Abuse en tydelig utilpass og lite medievant erkebiskop bli hardt angrepet for sin behandling av to pedofilisaker i erkebispedømmet. Han ble beskyldt for å ha forsøkt å dekke over skandalene. Siden har han i media fått rollen som skyldig i grov forsømmelse med et grusomt og perverst misbruk av uskyldige barn som resultat. Selv journalister i seriøse aviser gjentar de halvsannhetene som er spredt om erkebiskopen som om de var etablerte fakta.
I en pressekonferanse nylig fikk erkebiskop Vincent Nichols av Birmingham spørsmål fra en journalist i avisen The Guardian om hva Kirken ville gjøre med biskoper som med overlegg overser avsløringen av pedofilisaker. Som et eksempel nevnte han saken med «erkebiskopen av Wales», som «samlet pedofile rundt seg». For enhver mediebevisst biskop som får slike spørsmål, utgjør Ward-saken et PR-messig mareritt i en tabloid tid, men også slike problemer må håndteres. Erkebiskop Nichols kunne bare love at det finner sted «diskusjoner med Den hellige Stol».
I oktober i fjor ble den 42-årige presten Joseph Jordan stilt for retten på grunn av seksuelt misbruk av barn. Han sa seg skyldig i seks tilfeller av misbruk av en 12-årig gutt på 1980-tallet, da han var lærer i Sutton i Surrey i England. Ved rettssaken ble det kjent at han også tidligere var dømt til fengsel i 4½ år for misbruk av en 9-årig gutt og besittelse av pornografisk materiale. Erkebiskop Ward viet ham til prest til tross for at biskop Christopher Budd i det engelske bispedømmet Plymouth fortalte ham om sin bekymring. Biskop Budd hadde akseptert Jordan som prestekandidat, men angret senere på det. Da flyttet Jordan til Cardiff for å unnslippe sin biskops mistanke, het det i avisen Daily Telegraph i forbindelse med rettssaken. Jordan arbeidet som kapellan for Cardiff City fotballklubb og hadde en mengde grov barnepornografi på en pc i prestegården. Kirken forsikret etter rettssaken at han aldri mer vil kunne praktisere som prest.
Til Daily Telegraph erklærte erkebiskop Ward at han ikke visste noe om den tidligere saken, «ellers ville jeg aldri ha mottatt ham». Han forsikret også om at han ville lete etter muligheter til å forhindre at prester misbruker barn, og han sa seg «bedrøvet og beskjemmet» og tilbød ofrene sin unnskyldning og sin medfølelse. Men han hadde selv ingenting å anklage seg for og mente at han hadde handlet korrekt, så han så ingen grunn til at han skulle trekke seg. Dessuten er det ikke opp til hva folket eller media sier, men til paven. Han avsluttet: «Jeg er ingen helgen, men på den andre side tror jeg heller ikke at jeg er noen idiot».
Blodproppen etter fjernsynsdokumentaren var ikke første gang erkebiskopens helse sviktet. I 1998 fikk han et slag etter at det ble avslørt at hans tidligere pressesekretær, John Lloyd, var blitt anklaget for voldtekt. Han understreker imidlertid at ingen av Cardiffs prester var klar over Lloyds oppførsel, og at han aldri var advart mot den, i motsetning til hva mediene hevder. Lloyd hadde også vært prest i bispedømmet i 20 år før Ward kom dit. Han fikk riktignok noen klager på Lloyds uforskammethet mot menighetsmedlemmer og andre forhold, men de ble behandlet på vanlig måte. Lloyds forbrytelser ble betraktet som så alvorlige at han i 1999 ble tvangslaisert av paven. Joseph Jordan kom derimot til Ward med varme anbefalinger fra det engelske kollegiet i Roma, hvor han hadde studert i flere år uten å bli gjennomskuet, og han hevder at da biskop Budd fortalte om de tidligere anklagene mot Jordan, sendte han ham til en psykiater som i mange år hadde undersøkt prestekandidater i Cardiff. Han sendte en positiv rapport og mente at Jordan var uskyldig.
I et intervju med Catholic Herald den 5. oktober sier den 72-årige erkebiskopen at han ikke vil tvinges til å gå av på grunn av pedofiliskandalene i sitt bispedømme og dermed gjøres til syndebukk for Kirkens problemer. Han sier at noen få illojale prester har utnyttet pedofiliskandalene for å få ham fjernet fra sitt embete. Han sier: «Det setter alle biskoper i dette landet i fare hvis det bare skal noen få misfornøyde prester til for å klare dette». Han sier også at hans anklagere må svare for høyere myndigheter i Kirken, spesielt for Gud, som uansett skal dømme dem. Han sier også at han vet at han er uskyldig, og at han har fred med seg selv, og avslutter: «Det er et par ting som jeg er engstelig for å møte Gud for, men ikke denne saken».
I fjernsynsdokumentaren i fjor beskrev erkebiskop Wards egne prester ham som «inkompetent», «uegnet til sitt embete» og «å ha mistet grepet». Både Ward og hans kritikere forteller at fiendskapen mellom dem har eksistert i mange år, og erkebiskopen hevder at det var noen av prestene som tok initiativet til fjernsynsprogrammet. En av erkebiskopens kritikere er p. Ambrose Walsh, en pensjonert prest fra Cardiff. Han sier at det er vanskelig å overdrive den desillusjon, raseri og til og med fiendskap som hersker på grunn av erkebiskopens lederskap. Han beskriver flere møter i 1997 som erkebiskopen ikke møtte opp til, blant annet med sine dekaner. P. Walsh var tidligere privatsekretær for Wards forgjenger, erkebiskop John Aloysius Murphy, og han var også på tale som hans etterfølger. Han ble utnevnt til dekan og senere kannik ved katedralen St. David's i Cardiff av erkebiskop Ward, som beundret ham, særlig for hans intelligens. Men biskopen mislikte sterkt noen av hans vennskap, særlig med avdøde p. Billy Lloyd, som han beskriver som en «a raving homosexual».
P. Walsh reagerte imidlertid på erkebiskopens lederstil og at han nektet å lytte til råd om til prestekandidaters egnethet. I 1996 protesterte Walsh skriftlig på måten Joseph Jordan ble ordinert og tatt inn i bispedømmet på, og han trakk seg året etter som kannik blant annet på grunn av ordinasjonen av Jordan og ikke minst erkebiskopens lederstil. En annen av erkebiskopens kritikere er p. Philip Dixon, som i fjernsynsprogrammet sa at erkebiskopen ved mange anledninger har vist at han er inkompetent og uegnet til embetet. I et brev til Catholic Herald i fjor skrev han: «Når jeg ser på bispedømmet som teolog, finner jeg en karikatur, og når jeg tjenestegjør i det som prest, oppdager jeg en tragedie».
Erkebiskop Ward er naturligvis klar over hvor mye de misliker ham, men han ble forbløffet da de to nevnte prestene i forrige uke ble invitert til å undervise katolske lærere av biskop Regan, som selv var prest i Cardiff før han ble biskop av Wrexham i 1994. I følge erkebiskopen erklærte Walsh og Dixon på bispedømmets pastoralkongress i 1994 at de mente at katolske skoler burde stenges.
De fleste av erkebiskopens kritikere avviser påstander om at Ward er offer for en heksejakt, men sogneprest John Kelly i Aberdare skrev til Catholic Herald: «Hvis det er en heksejakt, må jeg innrømme at jeg ønsker å delta i den. (...) Den pastorale skaden på bispedømmet var begynt å bli utålelig, selv før skandalen med Joe Jordan». Også legfolk beskriver i brev til avisen sine problemer med erkebiskopen på forskjellige plan.
Alt tyder da også på at de virkelige problemene i Cardiff kommer av erkebiskopens lederstil, og ikke hans angivelige inkompetanse i behandlingen av barnemisbrukere. Av de 28 prestene fra 22 bispedømmer som de siste 7 år er dømt for misbruk gjennom de siste 30 år, kommer to fra Cardiff. Erkebispedømmet Birmingham har for eksempel hatt mer enn fem saker, noe som var en årsak til dyp skam for erkebiskop Nichols forgjenger, erkebiskop Maurice Couve de Murville, men som ikke førte til det samme nasjonale raseri eller krav om erkebiskopens avgang.
En pensjonert prest i bispedømmet Menevia forteller i følge Catholic Herald at problemene for Ward startet straks han ble erkebiskop av Cardiff i 1983. Allerede da ble da sagt at det sørlige Wales inneholdt en løst sammensatt gruppe av misfornøyde prester. Som erkebiskop var Wards stil fra begynnelsen egenrådig og brysk, noen vil si på grensen til uforskammethet og arroganse, og han har hele tiden vært bevisst eneveldig og svært bevisst på sine biskoppelige autoritet og nektet å administrere sitt bispedømme i samsvar med nymotens kollegiale metoder. Han er en gammeldags kirkefyrste, men munter og frittalende, på mange måter lik sin venn, den avdøde kardinal Thomas Winning av Glasgow. Han er godt fornøyd med å la folk få vite utvetydig hva han mener i slike delikate spørsmål som homofiles rettigheter, abort og økumenikkens utskeielser: han er mot dem. På et lite sted som Cardiff, opprørt av «ånden fra konsilet», fikk han fiender, og situasjonen begynte å toppe seg på midten av 1990-tallet.
I følge Catholic Herald skrev den pavelige nuntius til Storbritannia og Irland, erkebiskop Pablo Puente, tidlig i sommer til erkebiskop Ward på vegne av kardinal Giovanni Battista Re, prefekten for Bispekongregasjonen i Vatikanet, og bedt ham trekke seg. Han har også begynt arbeidet med å finne Wards etterfølger. Han har sendt brev til prester i bispedømmet og bedt dem gi råd om hvilke kvaliteter den nye erkebiskopen bør ha, og dette brevet er blitt lekket til nyhetsdesken i en avis i Sør-Wales, til tross for at det var beheftet med pontifikal hemmeligholdelse. Erkebiskopen er overbevist om at det er en av hans prester som har lekket, og han er nå fast bestemt på å straffe illojale prester i henhold til kirkeretten.
Problemet er imidlertid at nuntius begynte arbeidet før det var klart om det var noen vakanse å fylle, og han informerte heller ikke erkebiskop Ward om at han så seg om etter hans etterfølger. Nå når erkebiskopen friskmelder seg selv og kunngjør at han vil tilbake i embetet, har nuntius få valg. Han (det vil si paven) kan gi Ward tilbake full kontroll over erkebispedømmet til han går av for aldersgrensen, han kan opprettholde status quo i de neste 2 ½ år og la biskop Regan fortsette som apostolisk administrator av Cardiff ved siden av å lede sitt eget bispedømme, til tross for at årsaken til hans utnevnelse - erkebiskop Wards sykdom - nå har bortfalt. Nuntius kan også be paven personlig gripe inn og be Ward gå av, i første rekke på grunn av erkebispedømmets behov for ro og ny begynnelse. For hvis erkebiskopen nekter å gå av frivillig, er det i siste instans bare paven som kan tvinge ham til det.
Engelske katolske medier er uenige om sitt råd til Ward. Det liberale The Tablet går på lederplass inn for at han må trekke seg, mens det mer konservative Catholic Herald på lederplass skriver at han gjør rett i å slåss til siste slutt. Ironisk nok, skriver Catholic Herald, ble den beste løsningen forslått av erkebiskop Ward selv den 1. november i fjor, da han ba paven om å utnevne en koadjutor-biskop for «å hjelpe meg, støtte meg og holde et øye med meg», og straks han har funnet seg til rette, overta som erkebiskop. Men Vatikanet avslo nokså uforståelig dette bare en måned senere, og utnevnte i stedet biskop Regan til apostolisk administrator.
På lederplass skriver Catholic Herald også: «På dette tidspunkt må det nå bli sagt åpent det som mange sier privat, nemlig at nuntius fullstendig har mislyktes i å demonstrere både den kompetanse og den følsomhet som ville vært nødvendig for å løse dette komplekse og emosjonelt svært ladete spørsmålet». I andre pressemeldinger beskrives nuntius Puente som en «ikke sterk skikkelse», som også blir sagt å bli hemmet i sitt arbeid av sin dårlige beherskelse av det engelske språk.
The Tablet gir imidlertid erkebiskop Ward selv skylden for den siste utviklingen. De beklager også hans stigmatisering av «en liten gruppe misfornøyde prester», siden det er et faktum at et møte mellom bispedømmets dekaner i 1997 var enige om at det var en utbredt følelse av mistro og mangel på tillit blant prestene. Etter at Ward ble syk i fjor, ba kannikene i Cardiff, som er de fremste prestene i bispedømmet og alle utnevnt av Ward, ham om å trekke seg tilbake. Apostolisk administrator Regan, gjennomførte i fjor en konsultasjon med prestene i dekanatene i Cardiff, og deretter sendte han et brev til dem alle. I pressen rapporteres det at han der skrev at det nå var «en alminnelig konsensus om at erkebiskopen skulle trekke seg tilbake». Biskop Regan sa i en pressemelding lørdag at den fortsatte usikkerheten i erkebispedømmet «hindrer den utvikling som både prester og legfolk ønsker». Han understreket at det bare er Den hellige Stol som kan avgjøre hvor lenge han selv skal være administrator av erkebispedømmet Cardiff.
Etter at erkebiskopen har fått helsen tilbake, har det vært gjort store anstrengelser for å få til en smidig overgang, men alt dette ble i følge The Tablet ødelagt da erkebiskopen i forrige uke valgte å gi en rekke intervjuer til aviser i Wales. Dette i seg selv er en smule ironisk, siden han selv har erklært: «Disse prestene som kritiserer meg, skulle ikke ha gjort det offentlig - hvis det er et problem i en familie, behandles det innen familien, og den samme grunnleggende lojaliteten burde også gjelde innen Kirken».
Catholic World News 5. oktober 2001 KI - Katolsk Informasjonstjeneste, Oslo (o: pe) Catholic Herald 5. oktober og The Tablet 6. oktober 2001
6. oktober 2001