Stuttgart - KI (KAP) - Den nye filmen om Harry Potter trekker i følge Kirkens oppfatning ikke unge til okkult praksis. «Det er ingen forførerisk historie», sier jurylederen for den katolske Barne- og ungdomsbokprisen, hjelpebiskop Thomas Maria Renz av Rottenburg. Som i mange tradisjonelle eventyr dreier det seg i den filmatiserte boken om kampen mellom lyse og mørke makter. Den «enorme euforien» må imidlertid dempes. «Uten den gigantiske reklamestrategien hadde neppe bøkene og filmen hatt en så verdensomfattende suksess», sier hjelpebiskopen. Han understreker at bøkene om Harry Potter har fått utallige unge mennesker i data- og sms-tidsalderen til igjen å kaste seg over bøker på flere hundre sider, «noe som for meg egentlig er fascinerende».
Også protestantenes Sentralkontor for livssynspørsmål (EZW) utelukker en «okkult fare». I motsetning til satanister forherliger ikke Harry Potter-bøkene det onde. Handlingen fører «til en god slutt». I tillegg er barn i god stand til å skjelne mellom fantasi og virkelighet.
Lederen for barnekommisjonen i den tyske Forbundsdagen, Klaus Haupt (FDP), har kritisert at debatten om filmpremieren har hatt «noe fundamentalistisk» over seg. Den som frykter utbredelse av okkultisme blant barn, må også se en trussel mot dyrebeskyttelsen i eventyret «Ulven og de syv små grisene» eller koble inn barnevernet mot «Hans og Grete». Protestantiske kretser i USA har advart mot en okkultismetrussel gjennom Harry Potter-historiene. Den bayerske forbundsdagsrepresentanten Benno Zierer (CSU) har krevd en høyere aldersgrense for filmen på grunn av den «farlige okkultismen for seksåringer».
I Østerrike sier medieteologen p. Augustin Pötscher at i kultfiguren Harry Potter behandles mange religiøse lengsler som Kirken som institusjon for trosformidling ofte bare kan formidle med større vanskeligheter. Han sier at han blir tankefull over at bøkene og filmen har blitt slike megasuksesser. «Blir det ikke her uttrykt dype lengsler og drømmer som egentlig troen og vi som Kirke også skulle gi et svar på?» Harry Potter treffer tidsånden nøyaktig og berører dype behov som kommer til kort i livets hverdag, ikke bare hos barn, men i alle aldersgrupper, understreker medieteologen.
Det som hos Harry Potter blir uttrykt magisk og esoterisk, er en utfordring til kristendommen, for man kan også tolke trylleverdenen absolutt positivt som et stykke himmel som igjen er åpnet. Alt som her kommer til uttrykk, har man for lengst hatt i en god form i kristendommen. En avgrensende og avvisende kritikk som blir frembrakt fra enkelte kirkelige kretser, gjør derimot dette ikke tydelig, i stedet etterlates den flaue bismaken av at «Kirken nok en gang er mot». Pötscher oppfordrer til å beholde perspektivet og ikke «male fanden på veggen», men å gå inn i en saklig kritisk debatt om fenomenet Potter, spesielt også i familiene. Han sier at «filmen må bli anledning til en fordypende samtale i familien».
Benediktinernes gymnas og internat i det bayerske klosteret Ettal har gjort den erfaring at Harry Potter fratar barna angsten for internatet. Tryllelærlingens eventyr på internatskolen Hogwarts har gjort at femteklassingene lettere kan bli begeistret for internatet, sier skolens leder og klosterets prior, p. Maurus Kraß. Et klostergymnas er da også noe helt annet for de unge elevene enn en verdslig skole, for «her løper nemlig også merkelige menn rundt i svarte gevanter», sier prioren.
Kathpress 22. og 23. november 2001 KI - Katolsk Informasjonstjeneste, Oslo (o: pe)
23. november 2001