Retningslinjer for fastedagen for fred

Vatikanet - KI (KAP) - Fastedagen som paven har erklært den 14. desember og bønnemøtet mellom verdensreligionene i Assisi den 24. januar skal markeres i alle katolske bispedømmer i hele verden, og Vatikanets liturgikontor har offentliggjort retningslinjer. Ifølge dem skal verdens rundt 2.500 stiftsbiskoper sørge for at de troende aktivt deltar i begge de tiltakene paven har erklært i anledning trusselen mot verdensfreden.

Vatikanet oppmuntrer biskopene uttrykkelig til å innby tilhengere av andre kristne konfesjoner og andre religioner til både fastedagen i desember og den 24. januar. Spesielt blir biskopene i teksten oppfordret til å forklare de troende betydningen av fastedagen den 14. desember. Fastedagen skal også følges av en samvittighetsgranskning om hva de kristne gjør for freden i verden. Til forskjell fra fastetiden før påsken skal på denne dagen også barn og eldre oppmuntres til å delta. I henhold til lokale tradisjoner kan man tenke seg å avstå helt eller delvis fra å spise den dagen, eller å innta et måltid først etter solnedgang. Av respekt for de andre trossamfunnene rettet paven sin fasteappell av 18. november bare til katolikkene, men på hvert sted må det vurderes om også tilhengere av andre konfesjoner eller religioner kan delta, sier liturgikontoret.

I tiden mellom fastedagen og bønnemøtet som paven har innbudt verdensreligionene til i Assisi den 24. januar 2002, skal biskopene oppmuntre de troende til å reise på valfart til et bestemt sted i bispedømmet for der å be om fred. Den 23. januar, kvelden før Assisi-møtet, skal det i følge Vatikanets retningslinjer om mulig i hvert katolsk sogn finne sted bønnemøter eller ordets gudstjenester.

Alle biskoper skal også oppfordre de troende til å følge med på Assisi-møtet i mediene og samtidig følge paven i bønn. Vatikanets liturgikontor oppmuntrer også til i messer og gudstjenester i den pågående adventstiden å legge spesielt vekt på Kristi fredsbudskap. Fastedagen den 14. desember skal også være et tegn på solidaritet med muslimene, erklærer sekretæren i Det pavelige råd for interreligiøs dialog, biskop Michael Fitzgerald, i en artikkel i Vatikanets avis L'Osservatore Romano. Biskopen, som regnes som ekspert på islam, sier at hendelsene den 11. september og krigen i Afghanistan har særlig rettet oppmerksomheten i dialogen mellom religionene mot forbindelsene mellom kristne og muslimer.

Fastedagen 14. desember, som er lagt midt i den kristne adventstiden og ved avslutningen av den islamske fatemåneden Ramadan, gir katolikkene en mulighet til å vise sin solidaritet med muslimene og med det «sanne islam». Det sanne islam er i følge paven «det islam som ber og tar seg av de trengende».

Fitzgerald forklarer at fasten i ramadan for muslimene er et uttrykk for sin takknemlighet til Gud og et tegn på lydighet og underkastelse under hans vilje. Samtidig er fastemåneden en spesiell tid for bønn for det islamske fellesskapet. Det er derfor passende at de kristne den 14. desember, en fredag, kan forene seg med muslimene i den samme ånd av bønn og faste.

Fitzgerald minner om at i Kirken er fredag tradisjonelt fastedag. På denne spesielle fastedagen skal de kristne be for fred og tenke på ofrene for krigen og det store antall sultende og hjemløse. Alle blir i tillegg oppfordret til å gi penger til de rammede for dermed å vise sin solidaritet. I liturgikontorets retningslinjer heter det at det påligger biskopene å «etablere en enkel og effektiv metode slik at det man gir avkall på i fasten, kan gis til de fattige, spesielt de som lider under konsekvensene av terror og krig.»

Den nordiske bispekonferansen har tidligere trukket opp retningslinjer for praktisering av fredagsfasten. Der heter det blant annet:

I overensstemmelse med kirkerettens ånd minner Den nordiske bispekonferansen oss om forpliktelsen til fredagsbot og gjør oppmerksom på at den kan oppfylles på én eller flere av følgende måter:

* Ved av avstå fra kjøtt eller annen form for mat.

* Ved å avholde seg fra alkohol, tobakk eller andre former for fornøyelser.

* Ved en særlig innsats med hensyn til bønn i familien, deltakelse i Kirkens liturgi, bønn foran alterets sakrament eller ved å gå korsveien.

* Ved å faste mer enn vanlig, og kanskje gi hva man sparer til noen som trenger det - enten hjemme eller ute.

* Ved direkte å hjelpe noen trengende, syke, gamle eller ensomme.

* Den form for bot vi velger for fredagen er et personlig valg som ikke behøver være det samme hver fredag. Hvis man ikke gjør noen fredagsbot, så medfører ikke det en synd. Imidlertid hører bot med til enhver kristnes liv, og det gode forsett å gjøre bot på fredag er en plikt.

Kathpress 6. og 9. desember og Vatican Information Service 6. desember 2001 KI - Katolsk Informasjonstjeneste, Oslo (o: pe)
9. desember 2001