Katarina av Alexandria rehabilitert

Paven innfører 11 nye minnedager i kirkekalenderen

Den reviderte utgaven av det romerske missale (Editio Typica tertia) ble presentert i Vatikanet den 22. mars 2002. Under presentasjonen ble det opplyst at det er innført 11 nye valgfrie minnedager i kirkeåret. I tillegg kommer de fem valgfrie og tre obligatoriske minnedagene som er blitt innført i perioden siden forrige missalerevisjon (1975), og som allerede er kjent og innarbeidet.

Av de 11 nye minnedagene er det fire som ble strøket ved den store kalenderreformen i 1969 etter Det annet Vatikankonsil (Jesu navnefest, Marias navnefest, den hellige Apollinaris av Ravenna og den hellige Katarina av Alexandria). Mest oppsiktsvekkende er «rehabiliteringen» av Katarina av Alexandria. Hennes minnedag 25. november sto i den romerske kalenderen fra 1000-tallet, men hun holdt på å lide «martyrdøden» for andre gang ved den etterkonsiliære latinske kalenderrevisjonen i 1969. Dette var snusfornuftens tidsalder, og man ville fjerne fra alle bøker de helgenene man mente var oppdiktede personer, uansett popularitet eller lange historie.

Men i 1969 ble Katarina reddet av grekerne, som har viet et av sine vakreste og betydeligste klostre og utallige ikoner til henne, og de kunne ikke være med på å avskaffe hennes kult. Økumeniske hensyn gjorde at det endte med at hennes minnedag ble fjernet fra den romerske generalkalenderen og henvist til lokale kalendere. Men nå er hun altså tilbake i Kirkens universelle kalender igjen.

Av de syv øvrige minnedagene har to av dem i lengre tid vært feiret i særkalendere - den hellige Rita av Cascia har i lang tid vært feiret blant annet i Italia, og den hellige Charbel Makhlouf har lenge vært oppført i den maronittiske katolske kirkes kalender. Også minnedagen for Vår Frue av Fatima blir nå tatt inn i den universelle kalenderen. De fire siste nye minnedagene gjelder relativt nylig helligkårede fra Sudan, Mexico, Kina og Tyskland.

De nye minnedagene er:

3. januar: Jesu hellige navn (Jesu navnefest)

Denne dagen ble til 1969 feiret som fest på søndagen mellom 2. og 5. januar, og deretter kunne Jesu navn minnes den 1. januar - men var da fullstendig i skyggen av Høytiden for Guds Hellige Mor Maria. Fra 1722 til 1969 var den obligatorisk for hele Kirken, men var i det meste av perioden lagt til annen søndag etter epifani. På denne dato har den overlevd, om enn under et noe annet navn og tildels nytt innhold, på Filippinene: Fiesta de Santo Niño (det hellige guttebarn). Dette knytter an til en statue av Jesusbarnet i byen Cebu - da det ble opprettet bispedømme der i 1595, fikk det navnet Santisimo Nombre de Jesús.

8. februar: Den hellige Josefina Bakhita (1869-1947)

Hun var en sudansk jente som ble solgt som slave, men som etter hvert endte opp som ordenssøster i Italia. Hun ble saligkåret i 1992 og helligkåret i 2000.

13. mai: Den salige Jomfru Maria av Fatima

Bakgrunnen for denne minnedagen er Maria-åpenbaringene i Fátima i Portugal i 1917. Denne minnedagen utvider gruppen med slike minnedager til tre. De andre er Vår Frue av Lourdes (11. februar) og den salige Jomfru Maria av Karmelberget (16. juli).

21. mai: Den hellige Kristoffer Magallánes og hans ledsagere

Dette er en gruppe på 25 meksikanske martyrer som ble drept av hat mot troen i de turbulente årene mellom 1915 og 1937. Av dem var 22 prester og 3 legmenn. De ble saligkåret i 1992 og helligkåret i 2000.

22. mai: Den hellige Rita av Cascia (ca 1381-1457)

Italienske Rita er i mange land en umåtelig populær helgen. Hun ble helligkåret i 1900 og anropes ved siden av den hellige Judas Taddeus som vernehelgen for særlig håpløse tilfeller. Dessuten er hun vernehelgen for mennesker i ulykkelige ekteskap, og hun anropes også mot eksamensnerver og barnløshet. Under pressekonferansen da innføringen av de nye minnedagen ble presentert, sa prefekten for Gudstjenestekongregasjonens, kardinal Jorge Arturo Medina Estevez, at det nettopp var fordi den hellige Rita var vernehelgen for de håpløse tilfeller at hun nå er blitt oppført.

9. juli: Den hellige Augustin Zhao Rong og hans ledsagere

Denne gruppen består av 120 martyrer - de fleste av dem kinesere - som ble drept for sin tros skyld i Kina mellom 1648 og 1930. De ble helligkåret av pave Johannes Paul II i 2000, og de er de første hellige med tilknytning til verdens mest folkerike land som feires universelt i Den katolske kirke.

20. juli: Den hellige Apollinaris av Ravenna ( -75)

Han var den første biskop av Ravenna og en av kirkens første store martyrhelgener. Helgenlegenden vil ha det til at det var selveste apostelen Peter som gjorde ham til biskop i Ravenna. Hans minnedag i den universelle kalender frem til 1969 var den 23. juli. Nå er denne datoen opptatt av den hellige Birgitta av Vadstena, som har kommet inn i kalenderen etter å ha blitt utnevnt til en av Europas vernehelgener.

24. juli: Den hellige Charbel Makhlouf (1828-1878)

Han var den første katolikk av østlig ritus som ble saligkåret av en pave - det skjedde i 1965, under Det annet Vatikankonsil. Han var maronittisk munk i Libanon. Han ble helligkåret i 1977.

9. august: Den hellige Teresa Benedikta av Korset, som er klosternavnet til den tyske filosofen Edith Stein (1891-1942)

Hun konverterte fra jødedommen til katolisismen, ble karmelittnonne og til slutt drept av nazistene i Auschwitz. Hun ble arrestert i sitt kloster i Nederland da de tyske okkupanter skulle straffe den nederlandske katolske Kirke for et hyrdebrev mot jødeforfølgelsene: De arresterte alle katolikker av jødisk «rase» de kom over. Hun ble saligkåret i 1987 og helligkåret i 1998. Året etter ble hun utropt til en av Europas vernehelgener.

12. september: Den salige Jomfru Marias hellige navn (Marias navnefest)

Dette er en fest med århundrelange tradisjoner. Den begynte som en fest i det spanske bispedømmet Cuenca i 1513, og ble en universell fest i 1683 på søndag etter Maria fødsel. I 1908 ble den datofestet til 12. september. Da Maria navnefest ble fjernet fra den universelle kalender i 1969, ble ikke dette nådig mottatt av mange katolikker med fornavnet Maria - det var jo samtidig deres egen navnedag som ble «degradert».

25. november: Den hellige Katarina av Alexandria

Den hellige Katarina, som led martyrdøden omkring år 306, har i uminnelige tider vært æret som en av Kirkens store kvinnelige martyrer. Hennes livshistorie bygger bare på legender (selv om det står fast at hun var en historisk person og en martyr), men disse legendene er til gjengjeld blant de mest kjente og fargerike vi har. Hun ble også regnet som en av de såkalte fjorten nødhjelpere. Hennes minnedag ble strøket fra den universelle kalenderen i 1969.

To av de nye valgfrie minnedagene faller imidlertid på datoer hvor vår nordiske særkalender foreskriver obligatoriske minnedager - den hellige Thorlákr Thorhallsson av Skálholt (1133-1193) (20. juli) og den salige Niels Steensen (1638-1686) (25. november). De hellige Apollinaris av Ravenna og Katarina av Alexandria kan dermed ikke feires i Norge inntil annet eventuelt blir bestemt, som for eksempel en forskyvning for Nordens del.

KI - Katolsk Informasjonstjeneste, Oslo (CT/PEO)
28. mars 2002