Kardinal König død

Kardinal Frans König

Wien - KI (KAP) - Kardinal Franz König, tidligere erkebiskop av Wien (1956-1985), døde klokken tre om morgenen lørdag den 13. mars 2004. Han ble 98 år gammel og var kardinalkollegiets nest eldste medlem (etter kardinal Corrado Bafile), og den eneste gjenlevende av de kardinalene som ble kreert av den salige pave Johannes XXIII (15. desember 1958).

Kardinal König ble født den 3. august 1905 i Warth i bispedømmet Sankt Pölten i Østerrike. Fra høsten 1927 studerte han filosofi og teologi på det pavelige universitet Gregoriana i Roma. Samtidig studerte han på Det pavelige Bibelinstitutt, hvor han spesialiserte seg i gammelpersisk religion og språk. I løpet av livet lærte han seg hele ti språk. Han ble presteviet den 29. oktober 1933 i Roma, og han kunne dermed feire sitt 70-årsjubileum som prest høsten 2003. Han ble doktor i teologi den 21. januar 1936, og fra 1938 var han hjelpeprest ved domkirken i Sankt Pölten og ungdomssjelesørger. Deretter var han professor i religion ved kollegiet i Krems ved Donau (1945-48) og professor i moralfilosofi ved Det teologiske fakultet ved universitetet i Salzburg (1948-52).

Den 3. juli 1952 utnevnte pave Pius XII (1939-58) ham til koadjutor-biskop med etterfølgelsesrett av hjembispedømmet Sankt Pölten, og han ble bispeviet den 31. august 1952. Sommeren 2002 feiret han dermed sitt 50-årsjubileum som biskop. Etter at kardinal Innitzer døde den 9. oktober 1955 ble König utnevnt til erkebiskop av Wien den 10. mai 1956. Den 17. juni ble han innsatt i sitt embete i Stefansdomen. Han var konservativ, men skjønte nødvendigheten av at Den katolske kirke utviklet seg videre. Han løste Kirken fra den historisk betingede omfavnelsen fra det konservative kristeligdemokratiske partiet og erklærte at Kirken var for «alle katolikker i alle partier». Han sørget for forsoning med det sosialdemokratiske partiet, noe som senere ga ham tilnavnet «Den røde kardinal».

Den 13. februar 1960 var König på vei til den salige kardinal Aloisius Stepanics begravelse i Zagreb da han ble utsatt for en bilulykke. Kardinalen og hans seremonimester, den senere hjelpebiskop Krätzl, ble hardt skadet, mens sjåføren ble drept. Som første kardinal besøkte König den 27. november 1961 den økumeniske patriark Athenagoras I av Konstantinopel i Phanar i Istanbul. I 1962 var han medlem av den sentrale forberedelseskommisjonen til Det annet Vatikankonsil (1962-65). Da konsilet trådte sammen den 11. oktober 1962, ble König innvalgt i den teologiske kommisjonen.

Da Sekretariatet for ikke-troende ble opprettet den 6. april 1965, ble kardinal König utnevnt til dets president. Han gikk av fra denne posten den 27. juni 1980. Den 27. november 1969 tok han et betydningsfullt økumenisk skritt da han hevet interdiktet over St. Salvator-kapellet i sentrum av Wien, som gammelkatolikkene brukte til sine gudstjenester. Han deltok i konklavene i august og oktober 1978, og begge ganger var han en aktuell pavekandidat. I første avstemming i det første konklavet fikk han 8 stemmer, men patriark Albino Luciani av Venezia ble som kjent valgt og var pave Johannes Paul I i 33 dager.

Før det andre konklavet var det trolig han som ga nådestøtet til den erkekonservative kardinal Siri av Genovas drøm om å bli pave. I et intervju ble han spurt om kardinal Siri, hvis han ble valgt til pave, ville komme til å gjeninnføre den store triumferende og praktfulle innsettelsesseremonien. König svarte: «Nei, han ville ha en enkel og ydmyk seremoni på Petersplassen, men etterpå ville han helt privat ha en fantastisk kroning med alle sine venner til stede og skyer av røkelse over hele huset.» Ved det andre konklavet innså kardinalene raskt at de måtte se seg om etter en ikke-italiener, og kardinal König sto frem som den mest sannsynlige kandidaten. Men han gjorde det klart at han ikke ville akseptere et valg, og han foreslo at de som hadde stemt på ham, i stedet skulle gi sin støtte til hans venn Wojtyla. Dermed ble Karol Wojtyla valgt til pave Johannes Paul II.

Ved sin 75-årsdag i 1980 søkte han i henhold til kirkeretten om avskjed som erkebiskop, men paven tillot ham bare å gå av som president for Sekretariatet for ikke-troende. Først den 16. september 1985 gikk han av som erkebiskop av Wien, over åtti år gammel. Hans etterfølger ble i 1986 skandalekardinalen Hans H. Groër OSB, som i 1995 ble erstattet av kardinal Christoph Schönborn OP.

Kardinal König var like åndsfrisk og aktiv til det siste. I fjor sommer falt han stygt under en ferie i Mariazell og brakk lårhalsen. Han ble fløyet til Wien med helikopter og operert, og etter en tid med opptrening kunne han igjen ta opp sine mange aktiviteter. Han var ikke lett å sette i en bås - på den ene side ble han regnet som «liberal», mens han på den annen side var en nær venn av Opus Dei.

Klokken åtte lørdag morgen begynte Die Pummerin i Stefansdomen i Wien å ringe og kalle til bønn for den avdøde Alterzbischof. Rekviemmessen og den høytidelige begravelsen finner sted lørdag den 27. mars klokken 10 i Stefansdomen i Wien og ledes av kardinal Schönborn.

Etter kardinal Königs død har kardinalkollegiet 191 medlemmer, hvorav 126 er under 80 år og dermed kan delta i pavevalg.

Kathpress 13. mars 2004 + arkiv KI - Katolsk Informasjonstjeneste, Oslo (o: pe)
13. mars 2004