Vatikanet mot islamske gudstjenester i katedralen i Córdoba

Interiør fra katedralen i Córdoba, tidligere moske

Vatikanet - KI (KAP/Zenit) - Presidenten for Det pavelige råd for interreligiøs dialog, erkebiskop Michael Fitzgerald, går på det sterkeste mot at katedralen i Córdoba i Sør-Spania i fremtiden delvis skal kunne benyttes som moske. I et intervju med det romerske nyhetsbyrået AsiaNews sier erkebiskopen at det er vanskelig å bygge sameksistens mellom kristne og muslimer på å ville snu historien tilbake. Det finnes en minoritet blant muslimene som betrakter Europa som dekadent, og som derfor vil islamisere kontinentet.

Fitzgerald fortalte at generalsekretæren for Det spanske islamske råd på et møte mellom kristne og muslimer i mars muntlig hadde satt frem krav om en felles bruk av katedralen i Córdoba. Det var imidlertid ikke snakk om noen offisiell anmodning til Vatikanet. Fitzgerald kritiserte at de spanske myndighetene støttet muslimenes krav i sine bestrebelser på å tilfredsstille alle deler av samfunnet. Etter muslimenes krav startet en nasjonal debatt om spørsmålet i Spania.

«Også vi ønsker å leve i fred med annerledes troende, men vi vil ikke settes under press for å bryte med reglene i vår tro», erklærte erkebiskopen. Felles bruk av gudshus av kristne og muslimer har imidlertid stadig forekommet i historien (for eksempel i Johannes-katedralen i Damaskus), men islamsk teologi går ut fra den overbevisning om at alle gudshus hvor det er blitt resitert islamske bønner, automatisk er en moske.

Fra muslimsk side forholder de dessuten i sitt innflytelsesområde seg absolutt ikke slik at historiske reminisenser blir respektert. For eksempel ville det i dag være utenkelig at det fant sted feiring av katolske messer i de tidligere algeriske katedralene. Både katedralen Saint-Philippe i Alger og katedralen Notre-Dame-des-Sept-Douleurs i Constantine ble etter uavhengigheten i 1962 omgjort til moskeer, i strid med avtalen fra Evian. Hagia Sofia i Istanbul, opprinnelig kirke og så moske, er nå islamsk museum, til tross for press fra noen muslimer for igjen å bruke den som moske.

Fitzgerald minner om at «paven besøkte Umayad-moskeen i Damaskus og ba foran Johannes Døperens grav, men han ba ikke om å få feire messe i moskeen». Han sa også at det er vanskelig når flere religioner skal bruke samme bygning. Det finnes områder viet til dette formålet, for eksempel på flyplasser. Men de er ikke kirker eller moskeer, men inter-religiøse soner som kan brukes av både jøder, kristne, muslimer og personer av annen tro.

Men han legger til at dette ikke er tilfelle for katedralen i Córdoba, hvor bygningen tilhører en bestemt kirke. «Hvis det er et katolsk kapell med Det helligste sakrament til stede, bør det ikke brukes til bønnegudstjenester i en annen religiøs tradisjon», sier Fitzgerald. Katedralen i Córdoba var i Andalucías muslimske periode en moske, før den etter den kristne gjenerobringen av Sør-Spania ble gjort om til katedral. Før den islamske erobringen lå det på samme sted allerede en katedral.

Kathpress 30. april og Zenit 2. mai 2004 KI - Katolsk Informasjonstjeneste, Oslo (o: pe)
2. mai 2004