Ny medlemsstatistikk for Den katolske kirke i Norge viser robust tilvekst i 2003

Antall registrerte katolikker i Norge økte i 2003 med 2.173 til 46.314, det vil si 4,9 prosent flere enn året før. Økningen skyldes mest registrering av innvandrere, og dåp.

Norge hadde ved årsskiftet 4.577.457 innbyggere. Av dem var således 1,01 prosent registrerte katolikker.

Det reelle antall katolikker i Norge (registrerte og uregistrerte) er vesentlig høyere, over 66.000, noe som gir en befolkningsandel på over 1,4 prosent. Tilbakeholdende beregninger har i årevis konkludert med at det bor minst 20.000 uregistrerte katolikker i Norge.

De lovbestemte offentlige tilskudd til Kirken har i årevis tatt utgangspunkt i det registrerte antallet medlemmer, dvs. summen av medlemmer som er kjent ved navn, fødselsdato og adresser. Men etter at Den katolske kirke er blitt oppmerksom på at det offentlige i forhold til nordiske lutherske trossamfunn i mange år også har godkjent statistisk beregning av medlemsmassen, har også Oslo katolske bispedømme, under henvisning til norsk retts ikke-diskrimineringsbestemmelser, justert sitt "offisielle" medlemstall med beregninger av antall katolikker fra en rekke store overveiende katolske land. Det avventes nå om det offentlige aksepterer at like tilfeller må behandles likt, dvs. at det ikke kan skjelnes på trosmessig grunnlag.

Vårt offisielle minsteantall katolikker i Norge er dermed 55.703, som utgjør 1,22 prosent av befolkningen.

Siden utgangen av 1990 - dvs. i løpet av de siste tretten år - har den samlede vekst av registrerte katolikker vært på 56,8 prosent. De siste ti årene har økningen vært på 47,7 prosent.

Den Hellige Ånds menighet i Mosjøen var den menighet som i løpet av 2003 hadde sterkest vekst i prosent, 26,9%. Dette er en helt ny menighet, så sammenligningsgrunnlaget er derfor de registrerte katolikker året før i den nå utskilte delen av modermenigheten St. Eystein i Bodø. Sterkest vekst i antall hadde St. Hallvard i Oslo, med 712.

De menigheter som relativt sett har vokst mest de siste ti år, er Vår Frue i Ålesund (80%), St. Magnus i Lillestrøm (79%), St. Olav i Oslo (72%), Den hl. Familie i Lofoten (Storfjord) (68%) og St. Josef i Haugesund (60%). (Statistikken "lyver", for hadde ikke Bodø-menigheten blitt todelt, ville den hatt en tiårsvekst på 113%)

Oslo katolske bispedømme (OKB) hadde 41.315 registrerte medlemmer (89,2 prosent av alle registrerte katolikker i landet), men opererer med et offisielt medlemstall på 50.704 (91,0 prosent av offisielt minsteantall katolikker i landet). Trondheim Stift og Tromsø Stift har så langt ikke foretatt alternativ utregning av antall tilskuddsutløsende medlemmer, slikt at det registrerte og det offisielle medlemstall er det samme. For Trondheim Stift er dette 3.228 katolikker (7,0 av de registrerte i landet /5,8 prosent av offisielt medlemstall), for Tromsø Stift 1.771 (3,8 / 3,2 prosent).

Ca. 45,5 prosent av de registrerte katolikkene bor i Oslo eller Akershus.

Landets største menighet er St. Olav i Oslo.

Nesten alle menigheter vokste i 2003, bare i fire (foruten den halverte modermenigheten) sank antallet katolikker. Siden utgangen av 1990 - dvs. i løpet av de siste 13 år - har den samlede vekst vært på 56,8 prosent, og siden utgangen av 1993 - dvs. på ti år - på 47,7 prosent.

Det var 713 barnedåp i fjor (mot 613 i 2002) og 53 voksendåp (37). Det konverterte 82 (70) til den katolske tro, og 65 (43) meldte seg ut av kirken.

Antallet konvertitter er vesentlig lavere enn i rekordåret 1999, da 124 døpte gikk over fra sitt tidligere kirkesamfunn (som regel Den norske kirke) til katolisismen.

Andre nøkkeltall: Barn som mottok 1. kommunion: 534 (i 2002: 527); Fermlinger (konfirmanter): 480 (483); Ektevigsler: 176 (159). Av de par som ble viet, var 82 hel-katolske, 80 var katolsk/protestantiske, 14 katolsk/udøpte.

Se den også den fullstendige statistikken over antall registrerte katolikker i Norge.

KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo)
12. mai 2004