Biskop Bernt Eidsvigs tale ved overtakelsen av bispesetet

Biskop Bernt Eidsvigs tale ved overtakelsen av Oslo katolske bispedømme, St. Olav domkirke lørdag 22. oktober kl 17.00

Ved et bispeskifte er det naturlig å spørre: Hva kan den nye biskop gjøre for sitt bispedømme? Hva kan han gi den lokale kirke? Strekker hans krefter til for oppgaven? Og det er berettiget å spørre slik. Roma har efter en lang og omstendelig prosess forsøkt å finne frem til den rette mann. Om han virkelig er det, vil vise seg med tiden.

Den biskop som er valgt stiller seg de samme spørsmål, med et visst mål av angst og beven. Er jeg moden for oppgaven; er jeg sterk nok; er jeg sterk nok i troen? La oss se på mulige svar. Hva kan jeg si dere - som spør? En ting, helt sikkert: Da begynner jeg ikke med det jeg er eller det jeg kan, men med det jeg vil. Derfor har jeg tatt valgsproget: Labori non honori. Arbeidet, ikke æren skal mine krefter være viet. Jeg  v i l  bruke hele min tid, alle mine evner, alt hva Gud gir meg, for dere - for dette bispedømmet. Det er et løfte, men det er usikkert hvor meget det er verd for en biskop er ikke alene om oppgavene. Bare hvis de troende og han ser i den samme retning, kan bispedømmet ledes riktig. Og denne retning er Gud. Det er han som skal føre oss.

Evangeliet forteller om et stort under. En liten gutt gav Jesus fem brød og to fisker som sitt bidrag for å mette en stor menneskemengde i ødemarken; de andre gav ingenting. Vi tenker på det Jesus gjorde som underet, men det begynte med gutten. For å bruke en symbolsk formulering stiller jeg mine brød og fisker til rådighet for Den katolske kirke i Norge, i håp om at Kristus vil gjøre meget ut av det jeg synes er lite. Jeg var ikke ved godt mot da jeg mottok utnevnelsen, fordi jeg var opptatt av mine begrensninger: hva jeg ikke kan og hva jeg ikke vet. Nå er jeg optimistisk, fordi så mange av dere har sagt at dere vil be for meg, at dere vil arbeide sammen med meg, og jeg merker at deres positive holdning lover godt for tiden som kommer. Nå er jeg opptatt av alt dere kan, med Guds hjelp.

Jeg ber dere huske det følgende: Kirken har bare det dere gir den. Av overnaturlig art: bønn, deltagelse i gudstjenstefeiring, og av naturlig art: tid, arbeide, økonomiske midler. Det er ingen som ber istedenfor dere, som kommer i Kirken istedenfor dere; det er ingen som er generøse med penger og arbeidsinnsats på deres vegne. Vi blir alle bedt om å følge det eksemplet en liten gutt i evangeliet har gitt oss. Med det vi gir begynner det uforklarlige ved Oslo katolske bispedømme - det fortsetter med det Kristus gjør ut av det. Av lite gjør han meget. I troen skal det skje.

KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (25. oktober 2005)