Den første søndag i advent henvendte paven seg med disse ord til de troende som var samlet på Petersplassen:
"Kjære brødre og søstre!
Med denne søndag begynner adventstiden, en tid som i religiøs forstand har et særlig budskap til oss fylt av håp og glad forventning. Hver gang den kristne menighet forbereder seg på å minnes Forløserens fødsel, fylles den av en inderlig glede, som i et visst omfang forplanter seg til hele samfunnet.
I adventstiden retter kristenfolket på den ene side blikket mot endemålet for sin pilegrimsvandring gjennom historien, som er Herren Jesu gjenkomst i herlighet; på den annen side kneler den andaktsfyllt foran krybben og minnes Hans fødsel i Betlehem. De kristnes håp er rettet mot fremtiden, men har sine røtter i en historisk begivenhet. I tidens fylde ble Guds Sønn født av jomfru Maria "født av en kvinne, født under loven", som Paulus skriver (Gal 4,4).
Skriften oppfordrer oss i dag til å forbli årvåkne, mens vi venter på Kristi gjenkomst. "Våk derfor," sier Jesus, "thi dere vet ikke, når husets herre kommer" (Mark 13,35). Den korte lignelse om herren, som reiste bort, og tjenerne, som skulle styre huset i hans fravær, understreker viktigheten av at vi er rede til at ta imot Herren, når han kommer uventet. Den kristne menighet lenges etter, at Han igjen viser seg, og apostelen Paulus sier i brevet til Korinterne, at de skal ha tillit til Gud og leve således, at de, når Han kommer igjen, "ikke kan anklages på vår Herres Jesu Kristi dag"(1 Kor 1,7-9).
(...)
Man kan si, at advent er den tid, hvor kristne i deres hjerter må gjenoppvekke håpet om med Guds hjelp å bli i stand til at bringe fornyelse inn i verden. I denne sammenheng vil jeg også gjerne i dag henlede oppmerksomheten på Det annet Vatikankonsils konstitusjon "Gaudium et Spes" om Kirken i den moderne verden. Det er en tekst, som i utpreget grad er gjennomtrengt av kristent håp.
Jeg tenker især på nr. 39 med overskriften "Den nye himmel og den nye jord". Her står det: "Vi er belært om, at Gud forbereder en ny bolig og en ny jord, hvor rettferdighet vil bo" (jfr 2 Kor 5,2; 2 Pet 3,13). Men "forventningen om en ny jord bør dog ikke svekke, men snarere stimulere vår omsorg for denne jord." Ja, de gode frukter av våre anstrengelser vil vi atter kunne erfare, når Kristus overdrar Faderen det evige og universelle kongedømme. Måtte den hellige Maria, adventstidens jomfru, hjelpe oss til å leve denne nådens tid i årvåkenhet og trofasthet, mens vi avventer Herrens gjenkomst."
NUK - Norges Unge Katolikker/KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (5. desember 2005)