150-årsjubileum for Nordpolmisjonen

I de dokumentene jeg har klart å grave frem ulike steder og oversette til norsk, slik det fremgår av vedleggene til dette brev, var det 8. desember 1855 Propagandakrongregasjonen utstedte dekretet om opprettelsen av misjonen. Misjonærene kom til Alta først året etter, og den 14. mai skal prefekt Djunkovski ha vært på plass.

De to kirkeklokkene i Bodø (fra 1860) har bl.a. påskriften: DEN KATHOLSKE MISSION I TROMSØ STIFT GRUNDET 8 DECEMBER 1856. (Tromsø stift refererer her til det senere Hålogaland lutherske bispedømme.) Selv om 1856 nok er feiltrykk for 1855, står datoen fast, årsdagen for proklamasjonen av immakulata-dogmet.

Hadde det gått som planlagt i 1868, ville Nordpolmisjonen bare "glidd ut" av Norge for å bli noe for seg selv lenger vest mens det vi i da kjenner som Oslo katolske bispedømme, ville oppstått som noe annet, nemlig som kirken i selve Norge. Men når endringene kom først til gjennomførelse i 1869 - ned Nordpolsmisjonens fullstendige oppløsning - ble Kirken hos oss dens fullverdige arvtaker, om enn ikke formelle fortsettelse.

I alle tre norske partikularkirker bar den frukter. De tre mest iøyenfallende eksempler er Vår Frue kirke i Tromsø som ble bygget i Nordpolmisjonens dager og nå er domkirke hos oss. Prefekt Bernard Bernard, misjonens annen og siste prefekt, ble den første prefekt i byen vi nå kaller Oslo. Og den belgiske prest Elias Maesfrancx dro i 1866 fra Alta til Trondheim hvor han et par måneder leide et rom og betjente katolikkene der som byens første "faste" prest, for igjen å ta sete der fra 1870 til 1872.

Vi har mye å beundre, glede oss over og ikke minst takke for. Det synes jeg vi bør gjøre i årets adventstid.

Torbjørn Olsen, sogneprest

KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (8. desember 2005)