| Se også: |
|---|
Lederen for det tradisjonalistiske Pius X-selskapet (SSPX) minner sine medlemmer og tilhengere på at et pavelig dokument som kan tillate en utvidet bruk av den tridentinske liturgi, ikke er en løsning på uenighetene som førte til at lefebvristene brøt med Den hellige stol.
I et brev til sine støttespillere, datert 1. søndag i fastetiden, sier biskop Bernard Fellay at en motu proprio som åpner for fri bruk av den latinske messe vil vært et kjærkomment skritt i retning av gjenopprettelse av tradisjonell katolsk lære. Det vil imidlertid ikke løse SSPXs bekymring rundt problemstillingene religiøs frihet, økumenisme og modernisme, la han til.
Tridentinermessens eldste deler stammer fra Den hellige pave Gregor den stores tid (ca. år 600), og har sitt navn etter konsilet i Trient midt på 1500-tallet. Bruk av tridentinermessen ble meget sterkt begrenset etter reformene fra 2. Vatikankonsil (1962-65). Reformene førte til innføringen av den nye messen med bruk av nasjonalspråk for å gjøre messefeiringen mer tilgjengelig for folk flest.
En av de mest omtale motstanderne av den nye messen har vært erkebiskop Marcel Lefebvre som brøt med Roma i 1968 på grunn av denne og andre reformer. Han etablerte sin egen tilhengergruppe, og ble ekskommunisert i 1988 etter at han vigslet fire biskoper uten pavens tillatelse. Noen lefebvrister, bl.a. de i Brasil, er allerede gjenopptatt i Kirken. En dispensasjon til å feire tridentinermessen vil trolig bringe flere lefebvrister og andre konservative katolikker tilbake i folden, hevdes det i kirkelige kretser. Den mulige dispensasjonen fra pave Benedikt XVI vil trolig tillate enhver prest å innføre tridentinermessen i sin kirke med mindre hans biskop skriftlig forbyr det.
Missalen som pave Johannes XXIII godkjente i 1962, er den siste av mange revisjoner av pave Pius Vs missale fra 1570, som omtales som den tridentiske. Den tridentiske messen feires helt og holdent på latin, med unntak av noen få ord på gresk og hebraisk. Denne messens fortrinn, ifølge tilhengerne, er dens universelle ensartethet og det forhold at alle bevegelser og gester er foreskrevet slik at det ikke er rom for personlige variasjoner. Etter 2. Vatikankonsil er den tridentinske messen nesten helt fortrengt av den nye messen som pave Paul VI innførte som følge av konsilreformene.
CWNews.com, 8. mars 2007 / KI-Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo); o: kd (9. mars 2007)