Den katolske kirke i Nord-Norge 75 år
| Se også: |
|---|
I fjor sommer feiret vi 150-årsjubileum for Nordpolmisjonens oppstart, nemlig i 1856.
Nordpolmisjonen ble bare en episode, rett nok 13 år gammel, enorm i utstrekning og imponerende med henblikk på visjoner, innsatsvilje og enkeltpersoners selvoppofrelse. Det ble også en spennende historie som la etter seg frukter som vi fremdeles nyter godt av, f. eks. Var Frue kirke i Tromsø samt to menigheter. Og den var i høy grad verd et jubileum.
Men da bør vi ikke glemme årets jubileum. For det er for noe som ble langt mer enn en episode, nemlig for Nord-Norge som egen katolsk kirkeenhet, først kalt "Nord-Norges kirkedistrikt", så "Nord-Norges apostoliske prefektur", deretter "Nord-Norges apostoliske vikariat" og siden 1979 "Tromsø stift" (eller kanskje mer korrekt "Tromsø prelatur"). Hele tiden har enheten omfattet katolikkene bosatt i Nordland, Troms og Finnmark samt på Svalbard.
Det var i 1931 at pave Pius XI formelt opprettet kirkeenheten ved den apostoliske skrivelse Paterna caritas. Men så måtte prester skaffes, og de trengte å lære norsk. Sommeren 1932 kom de nordover for å ta over, og kirkeenheten var en realitet. Den høytidelige overtagelse fant sted i Vår Frue kirke i Tromsø søndag 19. juni 1932. Noen dager før hadde det vært presteskifte i Harstad og Hammerfest.
Det var Misjonærene av Den hellige familie som i 1931 av Propagandakongregasjonen fikk i oppdrag å dra nordover, og den første "superior" var pater Johannes Starke MSF. Han ble etterfulgt av biskopene Johannes Wember MSF (1940-1976), Johannes Batisda Przyklenk (1976-1977) og Gerhard Goebel MSF (1977-2006). Mellom 40 og 50 prester har i de påfølgende 75 år virket i Nord-Norge, de aller fleste tilhørende kongregasjonen Misjonærene av Den hellige familie.
Utskillelsen av Nord-Norge som egen kirkeenhet hadde nok opprinnelig praktiske årsaker, nemlig de enorme reiseavstander fra Oslo. Med det fikk langt videre positive konsekvenser. Vi fikk nemlig kirkeledere i Tromsø som kunne kjempe for ulike former for ressurser (penger, mennesker) til Nord-Norge og for nærhet og omsorg - uten å ta hensyn til at vi utgjør en forsvinnende liten del av katolikkene i Norge. Det har skapt et "uforholdsvis sterkt" katolsk nærvær her, noe som ikke bare har blitt til velsignelse for katolikkene i Nord-Norge, men som også har gjort den katolske tilstedeværelse i landsdelen reell - til tross for enorme avstander.
Derfor er det i dag stor grunn til å være takknemlig, både for pave Pius XIs beslutning i 1931 og ikke minst for Misjonærene av Den hellige families innsats i landsdelen i 75 år.
Jeg foreslår at dette blir nevnt med takk og bønn i samtlige messer i stiftet søndag 17. juni 2007, to dager før selve jubileumsdagen.
Tromsø, 16. mai 2007
Bispedømmeadministrator
Melding fra Tromsø Stift / KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (8. juni 2007)