Søndag den 3. juni ble den irakiske p. Ragheed Aziz Ganni (35) og tre diakoner fra hans menighet i Mosul brutalt myrdet, etter at gjerningsmennene hadde forsøkt å tvinge dem til å konvertere til islam.
P. Ganni, som i en periode også tjenestegjorde i Sverige, hadde sine prestestudier i Roma, hvor han studerte ved det pavelige universitetet Gregoriana. Der møtte han Adnam Mokrani, muslim og professor i islamske studier ved det samme universitetet. Nyhetsbyrået Zenit har publisert et brev sendt p. Ganni post mortem - fra hans muslimske venn.
I den barmhjertige og nådige Guds navn
Ragheed, min bror
Jeg ber deg om tilgivelse for at jeg ikke var sammen med deg da forbryterne åpnet ild mot deg og dine brødre. Kulene som har gjennomboret ditt rene og uskyldige legeme har også gjennomboret mitt hjerte og min sjel.
Du var et av de første menneskene jeg traff da jeg kom til Roma. Vi møttes i gangene på Angelicum, og vi drakk vår cappuccino på universitetets kafeteria. Du imponerte meg ved din uskyld, din glede, ditt rene og milde smil som aldri forlot deg.
Jeg ser deg alltid for meg smilende, glad og full av livslyst. For meg er Ragheed den personifiserte uskyld; en klok uskyldighet som bærer sitt ulykkelige folks sorg i sitt hjerte. Jeg minnes den gang i spisesalen på universitetet, da Irak var under angrep og du fortalte meg at prisen på en enkelt cappuccino kunne ha dekket hele dagsbehovet for en irakisk familie.
Du fortalte meg dette på en måte som om du følte deg skyldig for at du var langt borte fra ditt forfulgte folk og derved ikke kunne dele deres lidelser...
I grunnen reiste du tilbake til Irak ikke kun for å dele ditt folks lidelser og skjebne, men også for å forene ditt blod med de tusener av irakere som drepes hver dag. Jeg kan aldri glemme dagen da du ble ordinert (13. oktober 2001) ved [Det pavelige] universitetet Urbaniana ... du fortalte meg med tårer i øynene: "I dag har jeg dødd bort fra meg selv" ... en vanskelig ting å si. Jeg forsto det ikke med en gang, eller kanskje tok jeg det ikke så alvorlig som jeg burde ... I dag har jeg imidlertid, gjennom din martyrdød, forstått utsagnet ... Ditt selv og ditt legeme døde for å oppløfte din elskede, din lærer, og slik at Kristus kan oppløftes ved deg, til tross for lidelsene, sorgene, til tross for kaos og galskap.
I hvilken guds navn ble du drept? I hvilket hedensk navn har de korsfestet deg? Forsto de virkelig hva de gjorde?
Å Gud, vi ber deg ikke om hevn eller gjengjeldelser. Vi ber deg om seier, rettferdighetens seier over løgnen, livet over døden, uskyld over svik, blodet over sverdet... Ditt blod er ikke spilt forgjeves, kjære Ragheed, for med ditt blod har du velsignet ditt lands jord. Og fra himmelen vil ditt milde smil fortsette å lyse opp i nattens mørke og forkynne oss en bedre morgendag.
Jeg ber om tilgivelse, min bror, for at jeg mens du levde trodde jeg hadde all verdens tid til samtaler, besøk, og til å dele tanker og følelser. Du inviterte meg til Irak. Jeg drømte om det besøket, og å besøke hjemmet ditt, dine foreldre, kontoret ditt... Det slo meg aldri at det skulle bli graven din jeg en gang skal besøke eller at jeg skulle sitere vers fra Koranen for din sjels hvile...
En gang, like før ditt første besøk til Irak etter et langt fravær, ble jeg med deg for å kjøpe suvenirer og gaver til familien din. Du fortalte meg om ditt fremtidige arbeid, at du ønsket å forkynne kjærlighet, ikke hevn, til ditt folk. (...) Og i dag har ditt blod og din martyrdød talt for deg, et vitnesbyrd om trofasthet og tålmodighet, om håp i møte med all lidelse, om overlevelse til tross for døden, til tross for alt.
Broder, ditt blod er ikke spilt forgjeves, og din kirkes alter var ikke en maskerade... Du tok din tjeneste dypt alvorlig helt til enden, med et smil som aldri kan kveles ... Aldri...
Din kjære broder
Adnam Mokrani
Roma, 4. juni 2007
Professor i islamske studier ved Institutt for Studier av Religion og Kultur, Det pavelige universitet Gregoriana
ZEN - Zenit; o: kd (12. juni 2007)