Også i vår arrangeres det økumeniske Taizé-gudstjenester i Fredrikstad.
Dette er en enkel gudstjeneste som henter sin form og inspirasjon fra Taizé-fellesskapet i Frankrike. Her er ingen tale - men sang, bønn, skriftlesning og stillhet.
Høsten 2007 er det Taizé-gudstjenester:
Søndag 16. september kl 19.00: Domkirken (DNK)
Søndag 28. oktober kl 19.00: Østre Fredrikstad kirke (DNK)
Torsdag 22. november kl 19.00: St. Birgitta kirke
Det økumeniske Taizé-klosteret ble grunnlagt i august 1940, kort etter andre verdenskrigs utbrudd. Den 25-årige Roger Schutz, som mellom 1935 og 1939 hadde studert teologi i Lausanne og Strasbourg, var nettopp ordinert til reformert prest. Han ville åpne veier til forsoning mellom kristne og bidra til å løse vår tids konflikter gjennom å forsone de kristne. For å oppnå det ville han grunnlegge et fellesskap der man hver dag kunne leve i forsoning, og det var et prosjekt som han ville virkeliggjøre midt i den pågående verdenskrigens splittelse. Han slo seg ned i den lille landsbyen Taizé, nær Cluny i det sørlige Burgund, ikke langt fra Clairvaux, hvorfra cisterciensermunker i middelalderen spredte en religiøs og kulturell fornyelse over hele Europa.
Der kjøpte han et hus, hvor han også skjulte mange franske flyktninger, hvorav mange var jøder. I 1942 måtte han selv flykte for å unngå arrestasjon. I de to første årene hadde broder Roger vært alene. Men sommeren 1944 vendte han tilbake sammen med to venner. De tok seg av de tyske krigsfangene som var internert i leire i nærheten av Taizé.
Med tiden fikk de selskap av flere brødre. I 1949 grunnla broder Roger en evangelisk orden, og de første brødrene lovte å leve sammen hele livet i sølibat, felles eiendom og lydighet mot prioren. De første brødrene kom alle fra ulike evangeliske kirker, men broderskapet åpnet seg for troende av andre konfesjoner, som ikke behøvde å konvertere for å bli opptatt. Snart kom flere brødre med katolsk bakgrunn, den første trådte inn i 1969. I dag har klosteret over 100 brødre fra 25 land, en tredjedel av dem er katolske. Brødrene tar ikke imot noen gaver eller arv, men vil tjene til livets opphold gjennom å arbeide.
Fra grunnleggelsen og frem til i dag har klosteret inspirert økumenikk og gudstjenesteliv i en stor del av verdens kristenhet. Med tiden har Taizé-klosteret fått et spesielt forhold til de unge. Fra slutten av 1950-tallet har man hver uke holdt ungdomsmøter. I blant er de opp til 6.000. Tre ganger om dagen ber alle sammen i kirken, som er viet til Forsoningen (innviet 1962). Taizé-klosteret har blant annet blitt kjent for sine sanger, som i sin enkelhet er suggestive og inneholder en dyp åndelighet. Kommuniteten har sin egen liturgi med elementer fra den katolske, østkirkelige og evangeliske tradisjon. Omvendt har Taizé-sanger vunnet innpass i både evangeliske og katolske sammenhenger.
KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (7. september 2007)