OKB med på felleskristent opprop mot forfølgelse av kristne

 Se også:

Onsdag den 14. november gikk det felleskristne fakkeltoget til støtte for forfulgte kristne av stabelen i Oslo. Omkring 200 mennesker møtte opp til markeringen, som ble arrangert av flere kristne kirkesamfunn - deriblant Oslo katolske bispedømme. Spesielt rettet man oppmerksomheten mot kristnes situasjon i Eritrea, Iran og Vietnam. Toget beveget seg fra Jernbanetorget og til Stortinget, hvor utenrikskomiteens leder, Olav Akselsen, ble overlevert et opprop. Bak oppropet står, foruten Oslo katolske bispedømme, Norsk Misjon i Øst, Åpne Dører, Asia Link, Det norske Baptistsamfunn, biskop i Oslo Ole Chr. Kvarme (DnK), Oase, Norsk Råd for Misjon og Evangelisering, Storsalen menighet, Oslo Misjonskirke Betlehem, Filadelfia Oslo og Oslo Vineyard Kristne Fellesskap.

Oppropet lyder som følger:

Opprop mot forfølgelse av kristne under fakkeltoget i Oslo 14. november 2007

Til Utenrikskomiteens leder, Olav Akselsen

Retten til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet, eller trosfrihet, er en av de grunnleggende frihetene som alle moderne demokratiske stater er bygget på. Ja, man kan med god grunn hevde at dette er den første og mest grunnleggende av alle friheter.

Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, sa i 2001: "Uten frihet til å tilbe, kan det ikke være reel politisk frihet - heller ikke tanke- eller samvittighetsfrihet. De er beslektet."

Men har vi i Norge gjort nok for å fremme trosfrihet i verden? Svaret er NEI. Derfor i februar 2006 tok opp Stortingsrepresentant Jon Lilletun dette temaet i en interpellasjon i Stortinget. I debatten sa utenriksminister Støre at "man kanskje ikke i tilstrekkelig grad hittil har erkjent religionens rolle i utenrikspolitikken og at en konsekvens av det kan ha vært at søkelyset på religions- og livssynsfrihet ikke har vært tydelig nok."

Norge burde engasjere seg mer for å forbedre trosfrihetens kår rundt om i verden. Å jobbe for trosfrihet støtter andre friheter; bl.a. menings- og ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og foreningsfrihet.

Trosfrihet er viktig for alle uansett religion eller livssyn. Men, i dag skal vi rette fokus på en spesiell gruppe som er utsatt for diskriminering, trakassering og forfølgelse mange steder i verden - nemlig de kristne.

200 millioner kristne blir forfulgt

I verden i dag lever 200 millioner kristne i fare for å bli utsatt for: bortføring, slaveri, mord, fengsling, tvangsflytting og tvangsarbeid, voldtekt og tortur. 200 mill. er et nøkternt anslag. Enda flere er utsatt for diverse former av diskriminering i skole og utdanning, i arbeid, manglende tilgang til offentlige tjenester, og i rettssystemet. Mange kristne, og særlig konvertitter, tvinges til å holde sin tro skjult av frykt. Selv i Norge føler de seg ikke trygge. Hvorfor blir særlig kristne forfulgt? Her er noen av grunnene:

  • Kristne blir sett på som allierte med USA og president Bush, bl.a fordi en del kristne har kontakt med trossøsken i "Vesten". 2-300 år med vestlig misjon gjør at mange mener, til tross for sitt opphav i Midtøsten, at kristendommen er en vestlig religion.
  • Vi ser en økning av religiøse nasjonalisme, der kun én religion eller retning knyttes sammen med landets nasjonalitet. Eksempler her er: Midtøsten - Islam, og India - Hinduisme, Georgia - Den Georgisk Ortodokse kirken. Dette fører til at religiøse minoriteter blir sett på som utlendinger og som en trussel mot majoriteten.
  • Kristendommen vokser mange steder i verden og særlig på steder hvor menneskerettigheter generelt sett har dårlige kår. Denne veksten er sett på som en trussel mot sosial stabilitet og etnisk og nasjonal identitet.

Det finnes mange land der kristne blir forfulgt. I dag fokuserer vi på tre av dem:

Eritrea

Vi har sett en forverring i forhold til Menneskerettigheter i Eritrea de siste årene. Kun fire religiøse grupper er offisielt anerkjent og registrert av myndighetene. Alle andre religiøse grupper er per definisjon ulovlige. og myndighetene slår hardt ned på dem. Her er noen eksempler:

  • I løpet av 2006 var ca. 2078 mennesker arrestert pga sin tro. De aller fleste av dem var kristne.
  • I midten av oktober 2006 ble to unge kristne menn torturert til døden av politiet i nærheten av byen Adi-Quala.
  • Den 30. oktober 2006 ble 150 kristne arrestert fra hjemmene sine. Politiet gikk fra hus til hus og arresterte alle som sto på medlemslister fra lokale pinsekirker og en fornyelsesbevegelse innenfor den ortodokse kirken. Blant de arresterte var 10 ammende mødre som ble tvunget til å forlate barn sine.

Iran

Også her har menneskerettighetssituasjonen blitt verre de siste årene. Religiøse minoriteter er særlig utsatt for diskriminering, trakassering og forfølgelse. Apostasi straffes med døden.

  • Det er ulovlig for en muslim å konvertere til en annen religion. Straffen er dødsstraff.
  • Det er ulovlig for en ikke-muslim å ha en offisersstilling i militæret.
  • Hamid Pourmand, en muslimsk konvertitt til kristendommen, en offiser i militæret og en lek pastor i en pinsemenighet, ble i 2004 fengslet for å ha konvertert til den kristne tro. Han ble dømt til tre års fengsel av militærdomstolen og risikerte dødsstraff fra en sivil domstol. Takket være sterkt internasjonalt press ble han ikke henrettet, men sitter fortsatt i fengsel.
  • Bahaiene blir fortsatt kraftig forfulgt.

Vietnam

Trosfrihetssituasjonen i Vietnam er fortsatt ikke god, selv om det er tegn til forbedringer. Flere kristne menigheter som har blitt nektet registrering er nå i det siste blitt registrert. Noen religiøse fanger er blitt løslatt. En ny religionslov er positivt, men blir også misbrukt av lokalt politi til å forfølge de kristne.

  • I særlig stor grad er etniske grupper som Hmong og Montagnardene utsatt for forfølgelse.
  • Den 20. april 2007 døde den kristne mannen Vin Y Het av skader han hadde pådratt seg under politiavhør. Han nektet å gi fra seg sin kristne tro. Het etterlater seg en gravid kone og to små barn.
  • I mai 2007 ble de to menneskerettighetsadvokatene Nguyen Van Dai og Le Thi Cong Nhan dømt til henholdsvis fem og fire års fengselsstraff. I tillegg ble de idømt hhv fire og tre års husarrest etter sonet fengselsstraff. Begge advokatene er blant de fremste i Vietnam som arbeider med trosfrihetssaker.
  • Den kjente katolske samvittighetsfangen Fader Ly er igjen arrestert og fengslet.

Vi kunne nevne mange flere land og utallige eksempler, men plassen tillater ikke det. Vår oppfordring til norske utenriksmyndigheter:

Norge bør:

  • Følge nøyere med på trosfrihetssituasjonen i verden og være ledende i kampen for trosfrihet
  • Utnevne en egen Menneskerettighetsambassadør (slik f.eks Nederland nå har) med et spesielt mandat til å overvåke og rapportere årlig om trosfrihetssituasjonen i verden.
  • Pleie et tettere samarbeid med aktører i Norge som jobber med dette feltet som f. eks. Norsk Misjon i Øst, Åpne Dører, Mellomkirkelig Råd, Islamsk Råd Norge; Bahá'i samfunnet Norge, Oslokoalisjonen, m.fl. Opprette et rådgivende ekspertpanel på dette feltet.
  • Instruere Norges ambassader til å overvåke hvordan religiøse minoriteter omtales i det politiske liv og i lokale media. Dersom det vises tegn til desinformasjon (svartmaling), burde UD varsles og det bør tas opp i samtaler med landets myndigheter.
  • Diplomater og andre tilsatte på norske utestasjoner burde få mer opplæring og forståelse for religionens betyding i de ulike samfunn.
  • Trosfrihet bør være en del av pensumet for alle UDs aspiranter.
  • Gi større plass til trosfrihet i UDs årlige rapporter om menneskerettighets- arbeidet.

I forhold til Eritrea bør Norge:

  • Arbeide for å løslate de som er blitt fengslet pga fredelig religiøs aktivitet.
  • Påse at eritreiske myndigheter overholder de garantiene om trosfrihet som allerede fins i den eritreiske grunnloven.
  • Påse at registrering av religiøse grupper skjer i overensstemmelse med internasjonale standarder.

I forhold til Iran bør Norge:

  • Inkludere trosfrihet som tema når samtaler med iranske myndigheter pågår.
  • Gjøre det lettere for iranske konvertitter fra islam å få opphold i Norge. Den nye norske utlendingsloven bør ta mer hensyn til konvertering som grunnlag for å få opphold i Norge.
  • Oppmuntre FNs menneskerettighetsråd til å fortsette å overvåke trosfrihetssituasjonen i Iran

I forhold til Vietnam bør Norge:

  • Prioritere menneskerettighetsdialogen med Vietnam høyere og fokusere på trosfrihet som eget særdeles viktig felt.
  • Jobbe aktivt for løslatelse av fengslede kristne menneskerettighetsadvokater og andre trosfrihetsaktivister
  • Opprette et Vietnam-program på Senter for Menneskerettigheter tilsvarende programmer som finnes om Kina og Indonesia.

Epilog

Vi som står her med tente fakler er takknemlige for den trosfrihet vi har i Norge, men vi er dypt urolige over at så mange av våre kristne trossøsken ikke kan komme sammen for å dele sin tro med andre og med hverandre, men må samles i skjul og med fare for sitt liv. Vi vil kjempe for deres rett til trosfrihet.

Overgrep mot trosfriheten er et grovt brudd på menneskerettighetene! Men kamp for trosfrihet er en forsømt del av menneskerettighetspolitikken! Derfor henvender vi oss nå til våre høyeste politiske myndigheter: Vi ber om handling på vegne av medmennesker som ikke selv kan heve sin røst!

Vi overleverer dette oppropet til utenrikskomiteens leder, Olav Akselsen. Vi takker for at utenrikskomiteens leder lyttet til oppropet som mange menigheter og kristne organisasjoner står bak, og ber om at saken blir tatt alvorlig og fulgt opp i komiteens og Stortingets videre arbeid.

Disse organisasjonene står bak oppropet: Norsk Misjon i Øst, Åpne Dører, Asia Link, Det norske Baptistsamfunn, Oslo katolske bispedømme, Biskop i Oslo Ole Chr. Kvarme, Oase, Norsk Råd for Misjon og Evangelisering, Storsalen menighet, Oslo Misjonskirke Betlehem, Filadelfia Oslo og Oslo Vineyard Kristne Fellesskap.

KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (15. november 2007)

av Webmaster publisert 15.11.2007, sist endret 15.11.2007 - 10:28