Ordenen av Den Hellige Grav i Jerusalem etablerer magistral delegasjon i Norge

P. Arne Marco Kirsebom er storprior for gravridderne i Norge. Her avbildet i ordenens drakt.

Ordenen av Den Hellige Grav i Jerusalems (OESSH) stormester, kardinal John Patrick Foley, har den 6. desember 2007 besluttet å opprette en magistral delegasjon av ordenen i Norge - med virkning fra den 1. januar 2008. En magistral delegasjon er en selvstendig gruppe underlagt ordenens ledelse i Vatikanet, men som foreløpig ikke er stor nok til å utgjøre et stattholderskap.

Fra samme dato er p. Arne Marco Kirsebom SS.CC. utnevnt til storprior og interimleder av delegasjonen. Storpriors første oppgave blir å finne en magistral delegat (lek leder for delegasjonen), som må godkjennes av den lokale biskop og Roma.

Medlemmene i Norge har hittil vært en del av stattholderskapet i Sverige. Det var først i 2004 at ordenen hadde sin første investitur av riddere, damer og ekklesiastiske medlemmer i Stockholm, og den første nordmannen, Knut Arstad fra Oslo, ble opptatt i 2005 av selveste patriarken av Jerusalem, msgr. Michel Sabbah. Da ordenen primært ønsker nasjonale enheter, siden den ønsker rom for nasjonal egenart, har man altså nå skilt ut Norge som egen enhet.

Per i dag har den norske gruppen åtte medlemmer; syv riddere og en dame. I tillegg har man en offisiell kandidat. Alle medlemmer må godkjennes av den lokale biskop. Gruppen samles månedlig til messe, åndelig betraktning og generell saksbehandling.

Ridderne av Den hellige grav i Jerusalem er en kirkelig institusjon hvis apostolat er å være "beskyttere" for kristne i Det hellige land. Dette innebærer økonomisk støtte, åndelig støtte og å spre informasjon om og bevisstgjøre rundt de kristne i Det hellige lands situasjon. Den økonomiske støtten går til generell drift av patriarkatet i Jerusalem, samt til konkrete prosjekter som skoler, barnehager, sykehus og fødeklinikker. Innsamlede midler sendes til ledelsen i Roma, som distribuerer videre.

Håndfaste beskrivelser om ordenens begynnelse er gått tapt i historien. Men fra kort tid etter frankernes og de militære korsfarerordeners fordrivelse fra Jerusalem, fra en tid da kristne pilegrimer igjen kunne valfarte til de hellige steder, vet man at mange ble gitt ridderslaget i Gravkirken - rett over Herrens grav, "sur le Saint-Sépulchre" - som det fremgår i en kilde fra 1336. Av denne og andre grunner antar man at Gravridderne stammer fra tidlig korsfarertid, at de begynte som et kannikfellesskap tilknyttet gravkirken allerede rundt 1099 ("Ordo Canonicorum Regularium Sacri Sepulcri Dominici Hierosolymitani") og at de hadde oppgaver som tilsynsmenn for kirken og pilegrimenes hjelpere. Videre antar man at de ikke brukte sverd til noen krigshandlinger mot muslimske motstandere. Ellers er det vanskelig å forstå hvordan de sent på 1200-tallet og fremover kunne opprettholde nærværet i Jerusalem. Det er rimelig å anta at noen av dem var nordmenn og kom hjem som leke gravriddere - skjønt de organiserte ikke noen virksomhet i Norge. Spoler vi raskt fremover i historien, kan vi først stanse opp ved pave Pius IX, som i 1847 fornyet Gravridderordenens oppdrag. Siden da har medlemmenes arbeid altså vært å yte økonomisk og åndelig støtte til den latinske (katolske) patriarken av Jerusalem, som hadde hovedomsorgen for de kristne i Det Hellige Land (Palestina og Transjordan, eller i dag: Israel, de palestinske områder og kongedømmet Jordan).

I dag har ordenen 52 såkalte stattholderskap verden over, med ca. 23.000 riddere og damer. Til sammen samler medlemmene inn omkring 10 millioner dollar årlig.

KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (21. desember 2007)