Ledelsen for de norske gravriddere mottatt i audiens av stormester og kardinal Foley

Fra venstre: P. Arne Marco Kirseb­om SS.CC (stor­prior Norge), general­guvernør Pier Luigi Parola, kardinal og stor­mester John Patrick Foley og Knut Arstad (magistral delegat, Norge).

(Klikk på bildet for stor versjon)

Torsdag den 27. mars ble p. Arne Marco Kirsebom SS.CC. og Knut Arstad, henholdsvis storprior og magistral delegat for Ordenen av Den Hellige Grav i Jerusalem (OESSH) sin magistrale delegasjon i Norge, mottatt i audiens av ordenens stormester i Roma, kardinal John Patrick Foley. Den norske delegasjonen er den første nyetablerte gruppen siden kardinal Foley overtok som stormester for gravridderne i november 2007. Den magistrale delegasjonen i Norge vil avholde sitt første investitur (opptak av nye medlemmer) i mai 2009, og kardinal Foley planlegger da å være til stede.

Den 26. mars hadde p. Kirsebom og Arstad også samtale med ordenens generalguvernør, Pier Luigi Parola. Hensikten med møtet var å få en grundig innføring i ordenens virke globalt og om den pågående restrukturering og systematisering av virksomheten. Det ble videre informert om hvilke krav som stilles til den norske ledelsen, samt av de norske medlemmer.

Det var den 6. desember 2007 at gravriddernes stormester besluttet å opprette en magistral delegasjon av ordenen i Norge - med virkning fra den 1. januar 2008. En magistral delegasjon er en selvstendig gruppe underlagt ordenens ledelse i Vatikanet, men som foreløpig ikke er stor nok til å utgjøre et stattholderskap.

Per i dag har den norske gruppen åtte medlemmer; syv riddere og en dame. I tillegg har man en offisiell kandidat. Alle medlemmer må godkjennes av den lokale biskop og av ordenens ledelse i Roma. Gruppen samles månedlig til messe, åndelig betraktning og generell saksbehandling.

Apostolat

Ridderne av Den hellige grav i Jerusalem er en kirkelig institusjon hvis apostolat er å være "beskyttere" for kristne i Det hellige land. Dette innebærer økonomisk støtte, åndelig støtte og å spre informasjon om og bevisstgjøre rundt de kristne i Det hellige lands situasjon. Den økonomiske støtten går til generell drift av patriarkatet i Jerusalem, samt til konkrete prosjekter som skoler, barnehager, sykehus og fødeklinikker. Innsamlede midler sendes til ledelsen i Roma, som distribuerer videre.

Historien

Håndfaste beskrivelser om ordenens begynnelse er gått tapt i historien. Men fra kort tid etter frankernes og de militære korsfarerordeners fordrivelse fra Jerusalem, fra en tid da kristne pilegrimer igjen kunne valfarte til de hellige steder, vet man at mange ble gitt ridderslaget i Gravkirken - rett over Herrens grav, "sur le Saint-Sépulchre" - som det fremgår i en kilde fra 1336. Av denne og andre grunner antar man at Gravridderne stammer fra tidlig korsfarertid, at de begynte som et kannikfellesskap tilknyttet gravkirken allerede rundt 1099 ("Ordo Canonicorum Regularium Sacri Sepulcri Dominici Hierosolymitani") og at de hadde oppgaver som tilsynsmenn for kirken og pilegrimenes hjelpere. Videre antar man at de ikke brukte sverd til noen krigshandlinger mot muslimske motstandere. Ellers er det vanskelig å forstå hvordan de sent på 1200-tallet og fremover kunne opprettholde nærværet i Jerusalem. Det er rimelig å anta at noen av dem var nordmenn og kom hjem som leke gravriddere - skjønt de organiserte ikke noen virksomhet i Norge. Spoler vi raskt fremover i historien, kan vi først stanse opp ved pave Pius IX, som i 1847 fornyet Gravridderordenens oppdrag. Siden da har medlemmenes arbeid altså vært å yte økonomisk og åndelig støtte til den latinske (katolske) patriarken av Jerusalem, som hadde hovedomsorgen for de kristne i Det Hellige Land (Palestina og Transjordan, eller i dag: Israel, de palestinske områder, kongedømmet Jordan og Kypros).

KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (2. april 2008)