P. Nikolaus Zeimetz MSF forlater Norge

AVSKJED FOR PATER NIKOLAUS ZEIMETZ MSF, ETTER MER ENN 40 ÅR SOM KATOLSK PREST I NORD-NORGE

Pater Nikolaus Zeimetz MSF forlater Nord-Norge tirsdag 2. september for å bosette seg i sin ordens kloster i Betzdorf i Tyskland. Med sine 88 år sier han at han må akseptere at det ikke går en vinter til i Tromsø, hvor han tross alt lever i en leilighet med ansvaret for seg selv. I Betzdorf har kongregasjonen Misjonærene av Den hellige familie - som er det fulle navn på pater Zeimetz' orden, og som har hatt hovedansvaret for prestetjenesten i Nord-Norge siden 1932 - et kloster som er spesielt innrettet for eldre prester.

Derved er en lang epoke over, både for pater Zeimetz og for Den katolske kirke i Nord-Norge.

Pater Zeimetz, som selv er tysker, var 17 år gammel da han søkte om å bli opptatt som elev på en av Den hellige families klosterskoler i Tyskland. Før det hadde han arbeidet på forskjellige bondegårder.

Men så kom Annen verdenskrig, og Nikolaus Zeimetz ble innkalt til militærtjeneste. Først fikk han utdannelse som infanterist, så som etterretningsmann og til sist som etterretningsspion. Hans krigsinnsats var i først omgang i Vest-Frankrike. Fra 1943 til januar 1944 var han ved Hærens overkommando i det østlige Tyskland. På slutten av krigen drev han med overvåkning av den russiske etterretningstjeneste. Etter våpenhvilen flyktet han ulovlig til Schleswig-Holstein. Han har selv dramatisk fortalt hvordan han klarte å komme seg med den siste evakueringsbåten, og derved ble spart for russisk krigsfangenskap - som for de aller flestes vedkommende endte med døden. I slutten av juli 1945 ble Nikolaus Zeimetz dimittert og dro til ordenens kloster i Lebehan. Et par måneder senere kom han seg ulovlig hjem. (De allierte hadde på det tidspunkt delt Tyskland opp i okkupasjonssoner og innført strenge reiserestriksjoner.)

I oktober 1946 kunne Nikolaus Zeimetz endelig gjenoppta sine humanistiske studier.

Høsten 1948 ble han opptatt som novise hos Misjonærene av Den hellige familie. Den 8. september 1949 kunne han avlegge sine første ordensløfter (om fattigdom, kyskhet/sølibat og lydighet) og begynne på de filosofiske og teologiske studier. Den 18. juli 1954 ble han ordinert til prest.

Alt året etter, sendte ordenen pater Zeimetz til Nord-Norge for å gå inn i kirkelig tjeneste her. På det tidspunkt hadde landsdelen svært få katolikker, samt få menigheter og kirker, men var likevel godt kjent gjennom lang tids nærvær, kjente personer og ikke minst tre sykehus og en skole.

Pater Zeimetz viste seg å være en tusenkunstner på alle praktiske områder, og det kom godt til nytte i de menigheter han etter hvert ble knyttet til der presten også måtte være vaktmester, organist, orgelreparatør og ellers altmuligmann. Overraskende er det heller ikke at han ble sløydlærer på Vor Frue skole i Tromsø. De som har levd lenge nok, husker også at han i sin første tid i Tromsø hadde en av byens største motorsykler (en BMW 250 cm3), endog med sidevogn. Han var også sentral i utgivelsen av det stensilerte kirkeblad «Stella Maris» på 1950-tallet.

Pater Zeimetz ble etter hvert sogneprest for Vår Frue menighet i Tromsø, i tillegg til å holde på med mye annet.

I sine yngre år må Zeimetz sies å ha vært en «sterk person» som visste hva han ville og som hadde sans for å skille mellom rett og galt. Også daværende biskop Johannes Wember var en sterk person. Slikt kan noen ganger by på problemer. Etter en nokså dramatisk opptrapping, måtte pater Zeimetz i påsken 1965 i all hast forlate Nord-Norge og tjenestgjorde så i mange år som prest i Østerrike og Tyskland. I Tromsø satte konfliktene omkring hans avskjed dype sår i menigheten.

Det var den senere biskop Gerhard Goebel som etter å ha sondert terrenget, kalte pater Zeimetz tilbake til Nord-Norge i 1978, og i desember var han igjen på plass her - hvor han først arbeidet en del i Harstad og Tromsø. Den 10. mai 1982 fikk sognepresten i Hammerfest, pater Walter Huijbregts, slag (og ble aldri frisk igjen, men flyttet hjem til Nederland, hvor han døde året etter). Pater Zeimetz måtte straks dra til Hammerfest, og han vikarierte der frem til 1989.

Siden flyttet han til Harstad og var der ca. 10 år som sogneprest, før han havnet i Tromsø - hvor han har bodd de siste år. I sine forskjellige menigheter fikk han oppleve både stor oppslutning og små forhold der presten hadde nærmest tom kirke.

Pater Zeimetz tok også over etter pater Huijbregts som generalvikar (biskopens stedfortreder) og var det til slutten av 1996.

I disse årene hadde pater Zeimetz et spesielt ansvar i forbindelse med at det ble anskaffet flere orgler, bl.a. til kirkene i Tromsø, Hammerfest, Bodø og Harstad.

I Tromsø har han som pensjonist fortsatt å hjelpe til i det pastorale arbeid, med praktiske ting, og ikke minst som organist. Det viste seg også at pater Zeimetz, med sin sans for alt det tekniske, på sine eldre dager ble en ivrig datamaskinsbruker.

Menigheten i Tromsø og stiftet tar offisiell avskjed med pater Nikolaus Zeimetz under en større kirkekaffe etter høymessen i Vår Frue kirke, Tromsø,

SØNDAG 31. AUGUST KL. 11.00

Kirkekaffen blir i foreningslokalet ved siden av kirken.

Alle som vil si farvel til pater Zeimetz er velkommen til å delta ved denne avskjeden.

Det betyr ikke at vi ikke kommer til å treffe ham igjen i fremtiden. Skulle helsen holde og mulighetene gi seg, vil vi være takknemlige for å få ham tilbake på besøk, f.eks. på sommerstid. Men dette blir likevel den offisielle avskjed etter mer enn 40 års innsats som prest i Nord-Norge.

Og Tromsø stift er veldig takknemlig for at pater Nikolaus Zeimetz har ofret det meste av sitt voksne liv på oss!

Tromsø, 24. juli 2008

Msgr. Torbjørn Olsen

Bispedømmeadministrator

KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (11. august 2008)