Den hellige stol vil ikke gi sin støtte til FN-konvensjoner som skjuler et forsvar for abort og likekjønnede ekteskap under dekke av legitime rettigheter, forklarte en representant for Den hellige stol.
Erkebiskop Celestino Migliore, Den hellige stols permanente observatør i FN, uttalte seg i et intervju med det italienske katolske magasinet "Il Regno" om nylig behandlede konvensjoner Den hellige stol ikke har undertegnet. Erkebiskopen svarte på pressens kritikk av Vatikanets holdninger som gjaldt to forslag fra FN, ett som handler om funksjonsnedsatte personer og et annet om homoseksuelle.
Når det gjelder konvensjonen om funksjonsnedsatte personer, sa prelaten at "mens vi kan anerkjenne viktigheten og det presserende i å sette mange av dennes aspekter ut i livet, avstår Den hellige stol fra å undertegne den fordi teksten understøtter abort som en form for såkalt reproduktiv helse."
Den hellige stols delegasjon arbeidet for å få konvensjonen i tråd med et sant forsvar av menneskerettighetene, sa han, men uten å lykkes. I forhandlingsfasen pekte delegasjonen på tvetydigheten i ordbruken, og ba om at "den ikke måtte strykes, men en gang for alle presiseres, slik at den ville utelukke abort fra tolkningsmulighetene," påpekte erkebiskop Migliore.
Men, fortsatte han, forespørselen ble ikke akseptert, og det ble påstått at teksten "ikke hadde til hensikt å skape nye rettigheter, men bare garantere at personer med funksjonsnedsettelser ikke ville tillates noe mindre enn det som tillates enhver person" - et poeng "Den hellige stol er fullt ut enig i".
Intensiveringen av press fra abortforkjemperne for å blokkere Den hellige stols forslag, gjorde det klart at "det ikke bare var vernet av funksjonsnedsatte som sto på spill - hvilket var uttrykkelig formulert i Den hellige stols forslag - men utnyttelsen av denne konvensjonen for å fremme en diskurs som blant andre ting undergraver følgeriktigheten i et reelt system for juridisk vern av enhver person," beklaget prelaten.
Konvensjonen om Rettigheter for funksjonsnedsatte personer mottok sin 20. ratifikasjon i fjor i april, og trådte i kraft med sin valgfrie protokoll 30 dager senere.
Mer enn homoseksualitet
Hva angår erklæringen om seksuell legning, kjønnsidentitet og menneskerettigheter, bemerket erkebiskop Migliore at den inneholdt 13 paragrafer, hvorav tre ber om avskaffelse og opphør av enhver straffelov og enhver form for vold utført mot personer på grunnlag av seksuell legning eller kjønnsidentitet.
"Det sies ikke noe eksplisitt om avkriminalisering av 'homoseksualitet'", bemerket han. Isteden, forklarte prelaten, blir kategoriene for seksuell legning og kjønnsidentitet brukt "uten at de verken er anerkjent eller enstemmig definert ved internasjonal lov, og derfor er de utsatt for å bli tolket og definert alt etter hensiktene til dem som henviser til dem."
"Dersom de blir godtatt i sin flytende og upresise form, slik erklæringen etterspør, vil det forårsake en alvorlig usikkerhet om rettigheter," sa han.
"En mulig forvrengning vil være at dersom et land eller en religiøs gruppering ville nekte å vie likekjønnede eller tillate dem å adoptere barn, kunne dette ansees som et brudd på disse antidiskrimineringsklausulene og så straffeforfølges; i ytterliggående tilfeller kunne religiøse forstandere faktisk pålegges å gjennomføre disse typene 'ekteskap'."
Erkebiskop Migliore kritiserte media for å sammenligne Kirken med land som gjør homoseksualitet til en forbrytelse som kan straffes med døden. Faktisk kaller Den hellige stol på en avgjørende måte "individer og nasjoner til å gjøre slutt på enhver form for vold eller urettferdig diskriminering av homoseksuelle personer," påpekte han.
Dømmekraft
Idet han mintes 60-årsdagen for Menneskerettighetserklæringen, fremholdt erkebiskop Migliore Kirkens bidrag til refleksjon over menneskerettighetene, som "aldri er adskilt fra troen på Gud Skaper som perspektiv." "Når vi arbeider med rettigheter som har å gjøre med personers liv og atferd," bemerket han at "evnen til å skjelne forutser at vi hver gang må spørre om kravet om anerkjennelse av en ny rettighet fremmer et sant gode for alle, og hva forholdet til andre rettigheter og hver enkelt persons ansvar blir."
ZEN - Zenit (4. februar 2009)