Årets andre saligkåring

Castres, 5.7. 2009 (KI) - Årets andre saligkåring skjedde søndag den 5. juli 2009 i Castres i departementet Tarn i regionen Midi-Pyrénées i det sørlige Frankrike, da ordensgrunnleggeren Johanna Emilie de Villeneuve (fr: Jeanne-Émilie) (1811-54) ble saligkåret. Som vanlig under dette pontifikatet ble seremonien ikke ledet av paven selv, men av hans personlige utsending, i dette tilfelle erkebiskop Angelo Amato SDB, som har vært prefekt for Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet siden 9. juli 2008. Vert var erkebiskop Pierre-Marie Carré av Albi, og den apostoliske nuntius Fortunato Baldelli samt ti kardinaler og en rekke biskoper fra Frankrike og de landene hvor søstrene er aktive, deltok også i messen. Blant de tusener av pilegrimene som var til stede, var de fleste av kongregasjonens søstre samt en av de tre «blå brødre» som lever i Paraguay.

Johanna Emilie de Villeneuve ble født den 9. mars 1811 i Toulouse i Frankrike. De første årene av sitt liv tilbrakte hun på slottet Hauterive nær Castres i departementet Tarn i regionen Midi-Pyrénées, hvor hennes mor hadde måttet trekke seg tilbake på grunn av sin delikate helse. Da Johanna var fjorten år gammel, mistet hun sin mor, og tre år senere døde også hennes søster Octavie. Disse tragiske hendelsene skulle komme til å påvirke henne, det samme gjorde kontakten med jesuittpateren Le Blanc, som fikk henne interessert i sosiale spørsmål. Fremfor alt la han vekt på den sosiale nøden som hersket da ved den industrielle revolusjons begynnelse.

Den 8. desember 1836 grunnla Johanna med godkjennelse fra biskopen og sammen med to ledsagere kongregasjonen «Søstre av den uplettede unnfangelse» (Soeurs de Notre-Dame de l'Immaculée Conception). De kalles vanligvis «De blå søstre av Castres» (Soeurs bleues de Castres) på grunn av fargen på ordensdrakten. De startet opp i beskjedne lokaler i Castres og begynte raskt å arbeide for ungdom i vanskelige sosiale kår, arbeidere, innsatte i fengsler og pasienter. Kongregasjonen økte raskt i antall, og de utvidet virksomheten fra sitt hjemlige Frankrike til Senegal (1848), Gambia og Gabon, hvor de første misjonssøstrene dro mens Johanna ennå levde.

I midten av 1854 herjet en epidemi med kolera og feber i Sør-Frankrike, og den kom også til Castres. Som et resultat av denne epidemien døde Johanna Emilie de Villeneuve den 2. oktober 1854 i Castres, omgitt av sine elskede søstre. Hun var bare 43 år gammel. Hun ble begravd fra kirken Saint-Jacques i Castres.

Kongregasjonen består i dag av 617 søstre i 120 kommuniteter i seksten land, hvor de driver et aktivt sosialt arbeid inkludert femti skoler med 35.000 studenter årlig og mange barnehjem. De arbeider også på sykehus og med familier. I Roma har de en residens som ønsker pilegrimer velkommen.

Saligkåringsprosessen for Johanna Emilie de Villeneuve ble åpnet i 1945. Den 6. juli 1991 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent av pave Johannes Paul II (1978-2005) og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Deretter startet undersøkelsen av miraklet som skjedde med Binta Diaby fra hovedstaden Conakry i distriktet Mamou i det vestafrikanske landet Guinea (1. januar 1978). Hun var nitten år gammel, og etter at hennes far hadde narret henne til å tro at hun var gravid, forsøkte hun å begå selvmord ved å drikke kaustisk soda, noe som førte til uopprettelige skader på flere indre organer. Hun ble brakt til Barcelona i Spania og straks operert. Hun falt i koma og hun ble fra en klinisk synsvinkel betraktet som døende.

Søstrene og novisene hos De blå søstrene fra Castres ble informert om situasjonen av medlemmer av staben på sykehuset, og de rettet en novena til grunnleggeren Johanna Emilie de Villeneuve, hvor de ba om at Binta Diaby måtte bli helbredet, og de brakte ulike relikvier til rommet hvor hun lå. En uventet og rask bedring skjedde med pasienten, som i dag lever og arbeider i Barcelona. Den 17. desember 2007 undertegnet pave Benedikt XVI dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente denne helbredelsen som et mirakel på Johannas forbønn.

Saligkåringen av Johanna Emilie de Villeneuve var den 767. i pave Benedikts pontifikat.

KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo); (pe) (5. juli 2009)