Biskop Grgic' preken ved sr. Hedvigs evige løfter

Preken:

Kjære søster Hedvig Sophie av Kristus Kongen og Marias uplettede unnfangelse, kjære søstre og brødre i Kristus!

Alle som tok i mot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn - de som tror på hans navn. Å bli Guds barn innebærer også at vi kler oss i Kristus, som Paulus så vakkert skriver. Å bli Guds barn betyr å få det samme sinnelaget som han, den samme viljen til å tjene og innta den siste plassen, den samme viljen til å gi sitt liv. For å være ord i Ordet, små ord i det store Ordet, trenger vi ikke nødvendigvis si så mange ord. Jesus har som Faderens ord aldri vært så tydelig som da han hang taus på korset. Det er selve livet vårt som skal være et ord som utsier Gud.

Mange stiller spørsmål om det å trekke seg tilbake fra verden kan forsvares når det er så mange uløste oppgaver i verden. Den stedfortredende bønnen, den stedfortredende lidelsen, ja også den stedfortredende gleden, er kristendommens hjerte. Kristus ble korsfestet for oss. Jesus hadde ingen privat eksistens, alt han gjorde, gjorde han for andre. Når han bad, bad han for andre, når han takket, takket han for andre, da han døde, døde han for andre, da han stod opp, stod han opp for andre. Slik må det også være for de som vil følge Jesus.

I dag gir sr. Hedvig Sophie av Kristus Kongen og Marias uplettede unnfangelse sitt liv til Gud til offer for verden. Hva ofrer den som vier sitt liv til Gud? Seg selv, og dermed alt. Å gi sitt liv fullstendig for Gud betyr at nå vil jeg ikke lenger leve for meg selv, men for andre. Du har fått klosternavnet av Kristus Kongen og Marias uplettede unnfangelse.

Da Kristus Konge festen først ble innstiftet, ble det lagt stor vekt på å erkjenne Kristus som verdensaltets konge og underkaste seg Ham, og skape et samfunn styrt av religionen i alle aspekter. Men liturgireformene i 1969 flyttet fokus over til frihet heller enn lydighet, en frihet som inkluderer friheten til å erkjenne Kristus. Sr. Hedvig Sophie har brukt denne friheten til å si ja til Gud i Karmel. Og så vil mange si at hun gir fra seg denne friheten ved å gå i kloster og avlegge et lydighetsløfte. Men det er nettopp i lydigheten, at man finner friheten. Å love lydighet er å stille seg under den Hellige Ånds ledelse og la Ånden bestemme hva man skal gjøre. Som Paulus skriver: det som kjennertegner Guds barn, er at de blir drevet av Guds ånd (Rom 8,14). Lydighetsløftet er ikke en abstrakt plikt, men et løfte som gis til den levende Gud, som vil lede oss ved den Hellige Ånd. I ditt nye klosternavn er du også knyttet til Maria. Og Maria var den første som avgå lydighetsløftet i den nye pakten da hun sa: jeg er Herrens tjenerinne. Maria står fullstendig til disposisjon for Gud. Det må også være målet vi strever mot, at vi alltid spør hva Gud vil at vi skal gjøre. Ordene "lytte" og "lydighet" kommer fra samme opprinnelse. Og det er ved å lytte til Ånden at vi kan være lydige. Det er ved å la oss lede av Ånden, i lydighet, at vi finner den sanne frihet.

Sr. Hedvig Sophie avlegger i dag også et løfte om kyskhet. Å love kyskhet er ikke å avstå fra kjærlighet. Tvert imot, dette radikale valget bekjenner at Gud er vår største kjærlighet som oppfyller alle hjertets lengsler. Det er han som er kilde til all menneskelig kjærlighet og lykke. Å love kyskhet gir hjertet frihet til å elske alle mennesker med den kjærlighet Gud har til oss. "I min mor Kirkens hjerte skal jeg være kjærligheten, og derved blir jeg alt" sa Therese av Lisieux. Og nettopp dette er Karmels spesielle oppgave; å være kjærlighet i Kirkens hjerte.

Kjærlighet er å gi seg selv for den man elsker, sier Jesus. Kjærlighet er å gi sitt liv, å bli alles tjener, å elske uanselighet og litenhet. Å vite hva kjærlighet er, er å vite hvem Gud er; og å vite hvem Gud er, er å vite hva kjærlighet er. Gud er kjærlighet. Meningen med livet er kjærligheten. Jesus lever dette: han dør og oppstår for oss. "Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner". Jesus radikaliserer det gamle kjærlighetsbudet om at vi skal elske vår neste som oss selv. Dette er ikke lenger nok. Vi må elske vår neste mer enn oss selv. Det er det Jesus gjør, og han vil at vi skal gjøre det samme: "Og dette er mitt bud: dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere".

Ordet "du" er langt viktigere enn "jeg". "Jeg har lært å glemme meg selv for å glede andre, og fra den dagen har jeg vært lykkelig", skrev Therese av Lisieux. Og det er nettopp dette vi skal lære i kjærlighetens skole. Hver gang vi glemmer oss selv for å hjelpe og glede et medmenneske, gir vi noe av vårt liv, og dør litt bort fra oss selv, men hver gang fører det også til oppstandelse, til en større frihet og en større glede.

Det tredje løftet sr. Hedvig Sophie avlegger, er løfte om fattigdom. Ved ikke å eie, kaster man fra seg alt for bare å være. Det er også et uttrykk for tillit til Gud. Det er Gud man er avhengig av, og ingen eller ikke noe annet. Vi har ingenting av oss selv. Vi er hvert sekund avhengig av Guds skapervilje. Alt i oss er skapt. Det kan ikke finnes noe i oss som ikke er skapt. "Hva har du som du ikke har fått", skriver Paulus. Fattigdom hører derfor til menneskets vesen. Fattigdomsløftet blottstiller vår totale avhengighet av Gud. Man kan ikke gjøre annet enn å la seg skape av Faderen, øyeblikk for øyeblikk, i kjærlighet.

Med denne fattigdommen, denne avhengigheten av Gud, hører også en lengsel etter Gud til. Mange forsøker å døyve denne lengselen ved å arbeide masse og skaffe seg mange ting. Men det fjerner den ikke som allerede den hellige Augustin oppdaget: "Mitt hjerte var urolig inntil det fant hvile i deg". Menneskets fattigdom er ikke en nøytral tomhet, den er en hunger og tørst etter Gud. Å love fattigdom er å si ja til denne hungeren og tørsten og avvise alt som kan avlede fra den. Som vi ber i salme 62: "Gud, du er minn Gud... Min sjel tørster etter deg, mitt legeme stunder etter deg". Vi tørster og hunger etter å bli fylt av Gud, av Gud som er kjærlighet. Bare da kan våre hjerter finne fred. Men da blir også total fattigdom til total rikdom. Når mennesket ikke har noe selv, får det alt av Gud.

Så er da disse tre løftene tre aspekter av det samme, Guds kjærlighet til oss, og vår til Ham. Det er denne kjærligheten som har ført sr. Hedvig Sophie til Karmel. Sr. Hedvig Sophie, du har sagt ja til å leve for Gud, og den som lever for Gud, lever også for menneskeheten.

Til lykke med dagen, kjære søster. Amen.

+ Berislav Grgic, biskop-prelat av Tromsø

KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (2. september 2009)