St. Sunniva skole i fokus

Katolske skoler er til tjeneste - ikke fortjeneste

Katolske skoler er til for tjeneste for Kirken og det samfunnet hvor vi arbeider, men først og fremst for de elever og deres familier som velger å benytte vårt skoletilbud.

De katolske skolene opprettholder høy anseelse. I hovedsak er dette riktig både her i Norge og i over 100 andre land. Men at skolen er katolsk, er likevel ikke i seg selv garanti for alt er som det bør. Det finnes heldigvis ikke noe mesterskap i å være "best skole", men vi er selvsagt glade over at våre skoler i blant nevnes i en slik sammenheng. Særlig har de katolske skolene fått god omtale i forbindelse med integrering av elever fra ulike kulturer.

Katolsk kunnskapssyn og menneskesyn gir skolen et godt grunnlag

For oss har godt omdømme sammenheng med det kunnskapssyn og det menneskesyn som skal prege en god katolsk skole. Vi mener det skaper grunnlag for god læring og en avslappet atmosfære, som fremmer både personlig vekst og uvikling av fellesskap. Samtidig fremmer skolen verdier som noe mange velger å slutte seg til og velge som grunnlag for sitt liv, om de er knyttet til kirken eller ei.

Fra den foreldrearrangerte demonstrasjonen 11. september. Også tidligere elever stilte opp til støtte for skolen.

Søstrene har båret fra de katolske skolene

Historisk er det oftest ordenssamfunnene som har stått bak skolene. De tre skolene i Oslo katolske bispedømme (OKB) som overlevde fram til privatskoleloven i 1970 sikret skolene offentlig tilskudd, ble båret fram på skuldrene av søstrene. St. Josephsøstrene eide og drev St. Sunniva skole i Oslo. Høsten 2005 ble skolen overtatt av OKB.

St. Paul skole i Bergen og St. Franciskus skole i Arendal var etablert som menighetsskoler, men i realiteten båret oppe av Franciskussøstrene. Søstrene har ikke lengre de samme ressursene som tidligere og kan ikke lengre løse store problemer som oppstår i skolene.

I dag er hver av de katolske skolene selvstendige juridiske enheter i henhold til Kirkeretten, i de fleste sammenhenger er dette å regne skolene som selveiende stiftelser. Skoleanleggene er bispedømmets eiendom. Bispedømmet subsidierer skolene gjennom en for skolen meget gunstig husleie.

Statstilskudd bidrar til i sikre skolens drift, men ikke dens bygninger. Statstilskudd, sammen med foreldrebetaling, muliggjør løpende drift av skolen, men skolene har ikke mulighet til å opparbeide reservekapital av betydning. Dersom skolen ønsker å utvide eller er nødt å foreta andre investeringer, oppstår umiddelbart problemer.

St. Sunniva er godt vedlikeholdt, men ikke etter dagens krav

Dette problemet har nå nådd St. Sunniva med full tyngde. I april dette året hadde skolen tilsyn fra helsemyndighetene og godkjenningen av skolebygningene ble trukket tilbake.

Selv om skolen, også rent bygningsteknisk, er av de bedre vedlikeholdte skolene i Oslo, tilfredsstiller den ikke moderne krav etter gjeldende bygnings- og skolelov. Dette har St. Sunniva felles med rundt halvparten av norske grunnskoler, men konsekvensene er ulike.

Også kommunale skoler må på et tidspunkt få orden på sine skolebygg, men kun for friskolene er offentlige tilskudd og at skolene er godkjent på alle områder koblet sammen.

Vi regner ikke med at statstilskuddet opphører umiddelbart, men til slutt vil det bli utgangen - om ikke skoleanlegget igjen kan bli godkjent.

Både bispedømmet og skolen har vært klar over mangler ved bygget i noen år og har derfor igangsatt et planarbeid for å rehabilitere skolen. Vi hadde imidlertid regnet med å ha bedre tid på oss, og problemet er nå blitt akutt.

Minste mulig rehabilitering av skolen kommer på 58 millioner kroner. (En tilsvarende kommunal skole som skulle blitt rehabilitert, ville blitt påkostet det doble.) Verken bispedømmet eller skolen har de midlene som skal til for å foreta rehabiliteringen. Om vi skal skaffe pengene til veie, må det skje gjennom en "dugnad" fra alle gode krefter, i dette regner vi også offentlige myndigheter.

Det er umulig å rehabilitere skolen mens den er i full drift

I tillegg til de rent økonomiske problemene vil det også være umulig å gjennomføre en rehabilitering av skoleanlegget med full skoledrift. I første omgang har skolens styre derfor bestemt å redusere elevtallet med vel 100 elever fra neste skoleår, med ikke å ta inn elever til 1. klassene og 8. klasse fra august 2010.

St. Sunniva skole må sikres fortsatt eksistens

Selv om både bispedømmet og skolen i øyeblikket ikke ser hvordan skolens utfordringer kan løses, er vi sterke i troen og viljen på at også dette lar seg komme i havn.

Gjermund Høgh
Katolske skoler i Norge
Skoleråd i Oslo katolske bispedømme

Fakta

Katolske skoler er av verdens eldste og største utdanningssystemer. Til sammen er det rundt 210.000 katolske skoler med over 44 millioner elever, spredd over alle verdensdeler og /over 100 land. I de fleste land regnes skolene som en del av det allmenne skolesystemet og mottar offentlige tilskudd i større eller mindre grad.

Katolske skoler er åpne for alle elevgrupper.

Kun skoler som er godkjent av den kirkelige myndighet, kan bære betegnelsen katolsk skole, jfr. Kirkeloven, CiC 803.

I Norge er det katolske barne- og ungdomsskoler i Arendal, Bergen, Bodø og Oslo, med til sammen vel 1.100 elever, rundt 60 % av disse er katolikker. Om lag halvparten av elevene har et annet morsmål enn norsk. St. Sunniva skole i Oslo, grunnlagt i 1865 og med knapt 540 elever, er av Norges eldste og største friskoler. St. Eystein skole i Bodø ble startet i 2004 og har nå rundt 70 elever.

Siden 1970 har skolene fått statlig tilskudd i henhold til privatskoleloven. Tilskuddet skal være 85 % av driftsutgiftene i tilsvarende kommunale skolen. Skolene mottar også øremerkede tilskudd til spesialundervisning/særskilt norskopplæring når kommunen har vedtatt at eleven har rett til slik undervisning. Det gis ikke offentlige tilskudd til husleie, kapitalutgifter eller investeringer i friskolene. I kommunale skoler er gjerne rundt ¼ av de totale kostnadene knyttet til slike kostnader. I utgangspunktet er skoleanlegg den enkelte kommunes ansvar, men de senere årene har staten overført flere milliarder kroner i ekstra tilskudd kommunene til vedlikehold, rehabilitering, rentekompensasjon m.v.

For friskolene er husleie og kapitalutgifter den største økonomiske utfordringen.

Friskolene er underlagt et meget detaljert regelverk for å opprettholde retten til offentlige tilskudd - se http://udir.no/Tema/Privatskoler

Høsten 2007 var det rundt 13.500 elever (2,2 % ) i private grunnskoler i Norge (St.prp. 1 KD 2008/09, kap 228).

KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (11. september 2009)