Troen på utenomjordisk liv ikke uforenelig med kristen tro
 |
| Teleskop fra Castel Gandolfo. Foto: Wikimedia Commons |
F. Jose Gabriel Funes, direktøren for Vatikanets astronomiske observatorium, et av verdens eldste astronomiske forskningsinstitutt, hevder i et intervju at det ikke finnes en motsetning mellom troen på utenomjordisk liv og en samtidig tro på Gud.
Dette standpunktet er i følge Funes i samsvar med jesuitten og astronomen f. Angelo Secchi, direktør for det pavelige universitet Gregoriana mellom 1850-1878.
I et intervju med L'Osservatore Romano forklarer f. Funes at. f. Secci var den første vitenskapsmannen som klassifiserte "stjernene i forhold til dets spekter" og at eksistensen av overnaturlig liv "ikke kan avvises a priori".
Å opprette kontakt med romvesener er i følge jesuitten "meget vanskelig" grunnet det "nesten uoverstigelige hinder av avstander i universet", selv med dagens teknologi.
Samtidig poengterer han at verken troskongregasjonen eller akademikere fra andre institusjoner har kommet med noen uttalelse om temaet:
"Som vitenskapsmann er jeg alltid villig til å oppdatere mine oppfatninger i samsvar med den nyeste forskning. For eksempel vedrørende spørsmålet om tid og rom i universet. Jeg mener det er begrenset, mens andre mener det er uendelig".
"Det finnes interessante teorier om dette, blant annet såkalte "multivers" (parallelle universer), men disse er fortsatt rent spekulative: problemet er hvordan man legger frem beviser for teoriene".
Astronomi som brobygger
I følge f. Funes innebærer astronomien elementer som kan bidra til dialog mellom folkeslag, da den kan skape en forståelse av at "alle verdens mennesker befinner seg under den samme himmel og stirrer mot de samme stjernene".
"Det er åpenbart at man i dag ikke kan forske uten å samarbeide. Ett land alene kan ikke bygge et stort teleskop: det er nødvendig å samarbeide med andre, også da med deres religion og kultur. På denne måten kan astronomi tjene dialogens sak".
Kirken og vitenskapen - en naturlig allianse
Den 47 år gamle jesuitten tar også til motmæle mot de som hevder at man i dagens samfunn må være ateist for å kunne være vitenskapsmann:
"Paven sa det på en god måte under festen for Herrens Åpenbaring når han poengterte at 'mange vitenskapsmenn - i Galileos fotspor - fornekter verken fornuften eller troen; i stedet utvikler de begge i dets gjensidige fruktbarhet'".
"Jeg valgte å bli astronom fordi jeg tror at det i universet er mulig å komme Gud i møte. Dette er jeg fremdeles overbevist om", avslutter f. Funes.
Åpnet nytt observatorium
Onsdag den 16. september åpnet Pave Benedikt XVI det nye observatoriet, som siden 1935 har vært plassert inne i Det pavelige palasset ved Castel Gandolfo, men nå flyttes over til et gammelt kloster i den sørlige delen av området.
Under sitt besøk fikk Den hellige far blant annet se observatoriets store samling av meteoritter, og benyttet samtidig anledningen til selv å holde i en stein fra Mars.
CNA - Catholic News Agency (17. september 2009)