Bayersk hospitalsbror saligkåret

Den salige Eustachius Kugler OH (1867-1946)

Regensburg (KI) - Søndag den 4. oktober 2009 skjedde den første saligkåringen i Bayern under den bayerske pave Benedikt XVI. Da ble Eustachius Kugler OH (1867-1946) saligkåret i domkirken i Regensburg. Som vanlig under dette pontifikatet ble seremonien ikke ledet av paven selv, men av hans personlige utsending, i dette tilfelle erkebiskop Angelo Amato SDB, prefekt for Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet.

Den salige Eustachius ble født som Josef Kugler den 15. januar 1867 i landsbyen Neuhaus am Regen i Oberpfalz i Bayern. Hans far døde i 1874, bare 51 år gammel, og derfor måtte Josef etter folkeskolen så fort som mulig lære et fag, for det fantes ingen midler til videre utdannelse. Han fikk en læreplass som byggmekaniker i hovedstaden München. Men mot slutten av hans læretid i 1883 skjedde en dramatisk ulykke, da han falt ned fra et tre til fire meter høyt bygningsstillas og pådro seg et komplisert åpent brudd i den høyre foten. Dette fallet gjorde ham arbeidsufør, og han skulle komme til å lide av følgene av denne benskaden i hele resten av livet.

Han flyttet til sin søster Katharina, som hadde giftet seg med smeden Josef Reichenberger i Reichenbach, og som assistent i svogerens firma fikk Josef Kugler muligheten til å praktisere sitt yrke som byggmekaniker. Våren 1891 kjøpte hospitalsordenen «Barmhjertige brødre av St. Johannes av Gud» (Ordo Hospitalarius Sancti Joannis de Deo - OH) eller (Ordo Sancti Joannis a Deo - OSJ(d)D) i Bayern klosterbygningene i Reichenbach for å opprette en pleieanstalt for fattige, epileptikere og sinnssyke der. Smeden Josef Reichenberger fikk oppdraget å utføre byggmekaniker- og blikkenslagerarbeidene, og Josef Kugler hjalp sin svoger i arbeidet på byggeplassen, og der kom han i kontakt med brødrene og ordenslivet.

I to år observerte han de barmhjertige brødrenes oppofrende tjeneste for de fattigste blant de fattige i Reichenbach. Etter hvert sto det klart for ham at han ønsket å vie resten av sitt liv til dette arbeidet og å slutte seg til denne ordenen. Den 11. januar 1893 trådte Josef inn i klosteret som kandidat på prøve. Den 3. juli 1893 ble han opptatt i ordenen som legbror og fikk ordensnavnet Eustachius. Den 21. oktober 1895 avla han sine midlertidige løfter, og deretter arbeidet han i tre år som smed og sykepleier på pleieanstalten i Reichenbach. Der avla han den 30. oktober 1898 sine evige løfter.

Fra 1899 til 1902 var han stasjonert ved pleieanstalten i Gremsdorf, og fra 1902 til 1905 var han i det statlige tukthuset Kaisheim ved Donauwörth. I 1905 utnevnte brødrenes provinskapittel i Bayern ham til prior for institusjonen i Straubing, og dette embetet hadde han i tre perioder frem til 1914. Deretter ledet Eustachius pleieinstitusjonen i Gremsdorf som prior i to perioder. I 1922 ble han overdratt ledelsen for sykehuset St. Wolfgang i Neuburg an der Donau som prior. Fra 1920 satt han i provinsrådet.

Den 19. juni 1925 valgte provinskapitlet i Neuburg an der Donau uventet Eustachius til ordensprovinsial, det vil si leder for den bayerske ordensprovinsen. Han utførte sine plikter så overbevisende at han fire ganger ble gjenvalgt som provinsial for en ny treårsperiode, i 1928, 1931, 1934 og 1937. Under Andre verdenskrig ble embetstiden forlenget automatisk etter bestemmelse fra generalledelsen i Roma, og det første valget etter krigens slutt skulle etter planen avholdes i juli 1946. Men dette valget fikk han ikke oppleve.

En av frater Eustachius' største prosjekter var byggingen av ordenens sykehus i Regensburg. Fra 1927 til 1930 lot han oppføre et dobbeltsykehus med til sammen 450 senger. Prosjektet var svært omstridt på grunn av dets dristige størrelse og manglende finansiering. Men til dem som var betenkt, svarte Kugler: «Jeg har avtalt saken med min Gud og Herre. Det kommer ikke til å mangle noe».

Som provinsial fra 1925 til 1946 førte Eustachius Kugler sin orden gjennom hele den nasjonalsosialistiske perioden (1933-45). Nazitiden var spesielt vanskelig for ordenen, da enkelte av deres institusjoner i Bayern måtte oppgis eller evakueres etter nazistenes press. I Det tredje rike var også Hospitalsbrødrene betraktet som statsfiender. Deres telefonsamtaler ble avlyttet og flere brødre ble arrestert. Mange brødre ble tvangsinnkalt til militærtjeneste. Men hele tiden var Eustachius' holdning klar: da Adolf Hitler besøkte Regensburg den 6. juni 1937 i anledning feiringen av Bruckner i Walhalla, og brødrene nysgjerrig stilte seg ved vinduene for å se Føreren, pekte provinsialen mot tabernakel i sykehuskirken St. Pius og sa: «Vår Führer er der inne!»

Under Andre verdenskrig var sykehuset i Regensburg svært utsatt, ettersom det lå i umiddelbar nærhet av Messerschmittwerke. Under det store bombeangrepet mot denne bedriften den 17. august 1943 ble 400 mennesker drept, men sykehuset ble forskånet for bombene. Den 21. oktober 1945 feiret Eustachius Kugler sitt 50-års løftejubileum. Da var han allerede alvorlig syk, for i mange år hadde han lidd av magekreft og tolvfingertarmslyng. Men til tross for de store lidelsene kom det aldri et klagende ord over hans lepper. På andre pinsedag den 10. juni 1946 døde han i hellighets ry på ordenens sykehus i Regensburg i Bayern, 79 år gammel. Han ble gravlagt på ordenens kirkegård ved sykehuset i Regensburg.

I 1956 ble hans jordiske rester overført til krypten i sykehuskirken St. Pius i Regensburg, og i 1982 ble de flyttet opp til et sidekapell som var bygd på sørsiden av sykehuskirken. Hans saligkåringsprosess ble innledet i 1963 i Regensburg. Den 19. desember 2005 ble hans «heroiske dyder» anerkjent og han fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 17. januar 2009 undertegnet pave Benedikt XVI dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hans forbønn.

Etter søndagens seremoni er det i alt saligkåret 769 personer i pave Benedikts pontifikat - de fleste av dem martyrer fra Spania og Japan.

KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo); (pe) (3. oktober 2009)