Fastebudskap fra biskop Bernt Eidsvig

FASTEBUDSKAP 2010

fra biskop Bernt I. Eidsvig Can.Reg.

Biskop av Oslo

Apostolisk administrator av Trondheim

Kjære troende

Etter Bergprekenen gjengir evangelisten Matteus en rekke oppfordringer for et liv i henhold til Guds ord og lov, og han oppsummerer det hele i følgende imperativ: «Vær hellige, slik som deres himmelske Fader er hellig» (Matt 5, 48). Jo mer jeg tenker på dette tydelige og utvilsomt krevende kall, jo mer ser jeg det som et naturlig motto for fastetiden - Kirkens store botstid og forberedelsen til feiringen av påskens mysterier. For er det noe fasten ber oss alle om, er det å ivre for et liv med Gud, et liv levd i Kristi etterfølgelse, et liv som speiler Guds kjærlighet, tålmodighet og miskunn til verden.

Fasten innledes med askeonsdags ærverdige og tydelige liturgi. Med Jesu ord: «Vend om og tro på evangeliet» (Mark 1, 15) mottar vi askekorset i pannen, som et synlig tegn på vår indre og ytre søken etter Herren. I evangeliet legger Jesus frem for oss botens tre grunnelementer: gavmildhet mot de fattige, bønn og faste. Kristus understreker at disse skal utøves i en sann søken etter hellighet, ikke en falsk søken etter oppmerksomhet eller ønske om belønning eller lovprisning av andre. Til dette hører også advarselen om at for Gud Fader er «ingenting skjult», samt løftet om at Gud alene «skal gi deg din lønn» (Matt 6, 1-6, 16-18).

I bønnen, hvor vi møter Gud og lærer ham å kjenne, skal vi grunne våre liv i ham og den kjærlighet han har vist oss ved å sende sin Sønn, «for at hver den som tror på Ham ikke skal gå fortapt men ha evig liv» (Joh 3, 16). Vi bør i fastetiden sette av mer tid til bønn, det være seg alene, i familien eller i fellesskap. I selvfornektelse - faste - hvor vi oppgir noe godt som tegn på vårt ønske om enhet med Gud, skal vi la Johannes Døperens ord komme til uttrykk i våre liv: «[Gud] skal vokse, jeg skal avta» (Joh 3, 30). Med andre ord skal vi søke Herren, ikke oss selv. Uansett om det er en type mat, drikke eller fornøyelse vi forsaker, skal det være et offer av noe vi vil savne. I nestekjærlighetsgjerningene, hvor vi i ord, handlinger og ved egne midler hjelper våre medmennesker, søker vi å gjøre det andre store bud til virkelighet: «Å elske sin neste som seg selv» (Mark 12, 33). Jeg anbefaler her, som tidligere, Caritas - Kirkens egen hjelpeorganisasjon og dens prosjekter.

Jeg gjør også oppmerksom på at askeonsdag og langfredag er faste- og abstinensdager. Som de nordiske biskopene har forklart, betyr faste på disse dagene «en merkbar reduksjon av det man spiser til daglig», mens abstinens disse dagene innebærer at vi «gir avkall på en spesiell form for mat, drikke eller fornøyelse». Alle mellom 18 og 60 år er forpliktet av fastebudet disse dagene, mens alle mellom 14 og 60 år skal overholde abstinensbudet. De syke, og de som av andre årsaker ikke kan faste eller avstå i henhold til abstinensbudet, er selvsagt unntatt.

Fastetiden kan virke tung og krevende. Samtidig ser vi håp og hjelp, slik som Kirken alltid har gjort det, i Herrens egne ord: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg ... for mitt åk er godt og min byrde lett» (Matt 11, 28-30). Kristus har ikke bare kalt oss til hellighet - Han går veien mot helligheten sammen med oss og bærer med når det virker tungt. Fastens mål, Kristus, er også fastens vei og veiviser.

Velsignet fastetid!

KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (15. februar 2010)