Fastebudskap fra biskop Berislav Grgic

FASTEBUDSKAP 2010

fra biskop-prelat av Tromsø stift, Berislav Grgic

Kjære søstre og brødre!

For mer enn ett år siden ble jeg utnevnt til biskop-prelat for Tromsø stift og min bispeordinasjon fant sted 28. mars ifjor. Mitt første år har gått veldig fort, fylt med mange reiser, møter, gudstjenester og samtaler. Jeg har forsøkt - så mye det var mulig på et år - å bli kjent med Tromsø stift. Selvfølgelig, denne første perioden hvor jeg prøver å bli en del av stiftet, er ikke over. Jeg er dypt takknemlig over den hjertelige og åpne mottakelsen i menighetene, forskjellige forsamlinger, blant prestene og ordensfolk. Jeg føler at Herren Gud har ført oss sammen, og at nå hører vi sammen og befinner oss på en felles vei.

I begynnelsen av denne fastetiden er vi som Guds folk igjen invitert til å gå denne veien videre, og igjen på ny å si JA til det hva vi har fått i dåpen, konfirmasjonen og i eukaristifeiringen. Fasten finner sitt høydepunkt i påskenatt, når vi blir spurt om vår tro og hvor vi igjen i felleskap skal svare med JA og på den måten bekrefte at vi, som Kirke og som Guds folk, tar imot vår utsendelse. Her støtter vi oss i det som ble fortalt oss om Guds folk gjennom historien i Den hellige skrift og vi støtter oss i selve veien som Jesus gikk. Han har alltid vært og til alle tider forblir vår målstokk og forbilde.

Hver første søndag i fasten fortelles det i evangeliet om Jesus som blir fristet. Som Guds folk en gang, så måtte også Jesus selv gå gjennom ørkenen og på den måten å lære å overgi seg selv fullstendig til Guds vilje. Og det samme skjer med oss, vi må også gå gjennom mange fristelser og vanskeligheter. Gud folks opphold i ørkenen, før de kom i det lovede land, var et sted hvor de lærte å tro, å elske og å lyde Gud. Først da de lærte at de ikke skulle følge sine egne prosjekter og ønsker, men å overgi seg helt og fullstendig til Gud, først da kunne de gå over Jordanelven, inn i det lovede land. Også Jesus måtte kjempe med djevelen i ørkenen, han måtte gi avkall på sin menneskelige egenvilje. Men han går denne veien helt lydig og overgitt til Guds vilje. Han sa JA til Guds, sin Fars vilje. Først når det skjer, er befrielsen og et nytt liv mulig. En slikt vei er vi kalt til å gå, om igjen og om igjen. Bare hvis vi forblir lydige og overgivne til Guds vilje, bare da kan vi nå frem til det lovede land.

Fasten inviterer oss altså til å begi oss dypere inn i troen, i en stadig dypere hengivelse til Gud. Som Kirke og som mennesker er vi ikke kommet til vårt endelige mål, vi er underveis, stadig fornyelse er vår behov. Alltid på ny må vi si dette vårt JA-ord til Gud. Som Jesus i ørkenen. Av ham skal vi lære. Annen vei finnes ikke.

Etter sitt opphold i ørkenen, med faste og bønn, gikk Jesus til Galilea og begynte å forkynne evangeliet om Guds rike. I sentrum står ikke han selv, men Gud, Guds rike som nå har kommet. For ham er det viktig at menneskene igjen finner adgang til Guds uendelige kjærlighet. Ingen av oss, ingen menighet eller ordensfelleskap må ha seg selv som mål. Kirken med alle hennes medlemmer er et redskap. Hun er et sakrament slik at menneskene i Den Hellige Ånd gjennom Kristus finner veien til den himmelske Far. Alt Kirken gjør, i alle hennes handlinger, vitner hun: Gud eksisterer og vi kan møte ham!

Kjære søstre og brødre, det avgjørende utgangspunktet er at det dreier seg ikke om våre interesser eller ønsker, det dreier seg om Gud som i Jesus Kristus gir seg til alle menneskene. I Jesus fra Nasaret kommer Gud oss i møte, og kristne har et ansvar for å vitne om denne sannheten og lede andre nærmere Gud. Fasten inviterer oss til å igjen oppdage hvor herlig det er å være kristen, troende, døpt i Faderen og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Uten denne forankring i Gud forblir alt forgjeves og vi vil ikke bære frukt. Vårt liv og våre gudstjenester i våre menigheter kan kun lyse hvis vi selv er overbevist om den store trosgaven vi har fått, kun ved å kjenne Kristus personlig. Og vi har fått så mye. Troen på Kristus er den største skatt vi har og kilden for vårt liv, og det vil vi fortelle videre, om det ønsker vi å være vitner. Vår Gud er alltid den samme, og den veien som fører til ham er Jesus Kristus.

Til slutt ønsker jeg dere en god forberedelse til påsken, og velsigner dere i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen.

Tromsø, 2. februar 2010

KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (18. februar 2010)