| Se også: |
|---|
Etter flere års drøftelse besluttet Norsk katolsk bisperåd i august 2009 å opprette en nasjonal liturgikommisjon, og senere ble medlemmer oppnevnt for en periode på fem år fra 15. januar 2010. Kommisjonen er nå kommet i arbeid ved at den var samlet til sitt første møte i bispegården i Oslo 17. juni. Dette møtet gikk med til å få en oversikt over egen sammensetning og kompetanse, men spesielt over tingenes tilstand mht. katolske liturgiske bøker på norsk og latin. Dertil prøvde kommisjonen i å trekke opp noen av de fundamentale linjer for dens videre virke.
Kommisjonen som har biskop Bernt Eidsvig som formann og msgr. Torbjørn Olsen som viseformann, er ellers sammensatt ut fra ønsket om bred innsikt og erfaring med tanke på de liturgiens sentrale stilling i alt katolsk liv. "Hovedbrukerne" (for å bruke et litt malplassert uttrykk her), prestene, er representert ved at tre sogneprester, en fra hvert kirkedistrikt, er medlemmer av kommisjonen: Pastor Frode Eikenes, St. Ansgar, Kristiansand (OKB); pastor Johannes Hung, Vår Frue, Ålesund (Trondheim stift); pater Miroslaw Ksiazek MSF, Vår Frue, Tromsø (Tromsø stift). Det latinskfaglige er søkt ivaretatt ved at lektor Kristin Heffermehl er med i kommisjonen. Det liturgifaglige ivaretas fra forskjellige synsvinkler spesielt ved at Sigurd Hareide (stipendiat i kirkehistorie med et arbeid vedrørende liturgireformen ved reformasjonen i Norge) og pater Arnfinn Haram OP som medlemmer og Ole Martin Stamnestrø (doktorgrad i liturgikk ved et arbeid fra liturgiutviklingen omkring Annet vatikankonsil) som sekretariatsmedlem er med i kommisjonen. På samme måte er de musikalske behov søkt ivaretatt ved at Ulf Schanke (kirkemusiker som har komponert mye for kirkelig bruk) er med i kommisjonen som medlem og ved at pastor Ragnar Leer-Salvesen er sekretariatsmedlem. Helt avgjørende for liturgiens funksjonalitet er dens kommunikative egenskaper. Det har vært begrunnende for at forfatteren og kulturpersonligheten Arne Berggren er med.
Barnedåp først ute
Det ble første møte besluttet at utarbeidelsen av et fullstendig og offisielt barnedåpsritual på norsk vil bli kommisjonens første oppgave. Siden står (det mye større) voksendåpsritual på dagsordenen, og likeså ritualene for den annen ende av livet, sykdom, død og begravelse. Barnedåpsritualene som nå er i bruk og bl.a. finnes i bønneboken, er ganske ufullstendige og nokså uoffisielle. F.eks. mangler ritualet for nøddåp og for frembæring i kirken av nøddøpte barn, og likeså mangler mange av de bibelske lesningsalternativene som finnes i de offisielle liturgiske bøker på latin.
Bibeltekst
Et helt avgjørende spørsmål vil være hvilken bibeloversettelse som skal legges til grunn i fremtidens liturgiske bøker. (Denne problemstilling var oppe på et symposium på Mariaholm alt for et par år siden.) Mye tyder på at Erik Gunnes' nytestamentoversettelse vil bli erstattet av en adaptert utgave av Bibelselskapets nye oversettelse. (Bibelselskapets oversettelser blir p.t. brukt for gammentestamentlige tekster minus salmene, Gunnes' oversettelse for nytestamentlige tekster.) Både økumeniske og faglige grunner taler for en slik omlegging. Men her står man overfor ennå uløste utfordringer. På den ene siden stiller Vatikanet meget strenge krav til den oversettelse som skal anvendes i liturgien. På den andre siden har Bibelselskapet rettighetene til egen oversettelse. Bruken av Bibelselskapets oversettelse forutsetter derfor at det blir inngått en avtale mellom Det norske bibelselskap og Den nordiske bispekonferanse om justering av førstnevntes nye oversettelse, i hvert fall ved bruk i katolsk liturgisk sammenheng. Under drøftingen av denne sak møtte Øystein Lund og Heidi Øyma fra OKBs "bibelgruppe" liturgikommisjonen.
Arbeidsform
Kommisjonens arbeidsform ble også fastlagt. Etter at det er blitt utarbeidet (nye/gamle) "råoversettelser" av de forskjellige deler av en liturgisk bok, vil hver av disse bli behandlet to ganger i kommisjonen. Deretter blir det gjorte arbeid sendt ut på høring (og til en viss grad også for utprøving). Her vil et bredt spektrum av menigheter, klostre og enkeltpersoner mv. bli trukket inn. På grunnlag av høringsuttalelsene vil så kommisjonen på nytt behandle hver tekstdel to ganger. Når utarbeidelsen av en liturgisk bok på denne måte er ferdig (og korrekturlest en rekke ganger), vil den av de norske katolske biskoper bli fremlagt for Den nordiske bispekonferanse som approberer (og "eier") liturgiske bøker på de nordiske språk. Fra bispekonferansen vil boken så gå til Gudstjeneste- og sakramentkongregasjonen i Vatikanet som foretar den endelige godkjennelse (og som erfaringsmessig ofte krever endringer av tekstene). Samtidig med at en fullstendig approbert og godkjent bok trykkes, vil det i tillegg være aktuelt å utgi utdrag av denne i form av menighetshefter. Eksistensen i dag av en rekke hefter med barnedåpsliturgien viser at slike behov er store.
En liturgisk bok skal ikke bare inneholde akseptable og gode tekster, men i tillegg være praktisk for bruk og ha et verdig utseende. Vatikanets omfattende krav til slike bøker finnes i instruksjonen "Liturgiam authenticam" fra 2001.
Liturgikommisjonens neste møte blir på Mariahom i slutten av oktober, og den vil da være samlet to dager.
Melding fra liturgikommisjonen/Msgr. Torbjørn Olsen (24. juni 2010)