Motsetter seg ikke en serbisk-ortodoks invitasjon til paven

Historisk møte i Niš?
Den serbisk-ortodokse patriark Irinej, her under
en pressekonferanse i Beograd. Foto: spc.rs

I 2013 er det 1700 år siden Milano-dekretet fra 313, hvor keiser Konstantin garanterte for religionsfriheten i Det romerske riket, og dermed ga kristne trosfrihet.

Det har lenge vært kjent at den serbisk-ortodokse patriark Irinej har ønsket å markere 1700-årsjubileet med et økumenisk toppmøte i Konstantins fødeby, Niš.

Det ryktes i tillegg at patriarken vil invitere pave Benedikt til begivenhetene, noe som vil være første gang at en pave setter sin fot på serbisk jord. Nyhetsverdien blir desto større av at jubileet åpner for et møte mellom Patriark Kirill av Moskva og pave Benedikt.

Skal/skal ikke. I et område hvor minnet om kirkesplittelsen sitter svært dypt, er en invitasjon til Pave Benedikt ikke noe man tar lett på. Serbiske kirkeledere skal allikevel ha diskutert muligheten under sin synode i mai.

Det historiske bakteppe er komplisert, blant annet grunnet Balkan-krigen på 90-tallet – hvor ortodokse serbere kjempet mot katolske kroater. Pave Benedikts besøk til Kroatia i juni, hvor han ba ved graven til den salige Alojzije Stepinac (1898-1960), skal også være tungt å svelge for mange serbere, som regner den kroatiske kardinalen som en medløper for det beryktede Ustasja-regimet ledet av Ante Pavelic.

"Ikke-innblanding". I følge AsiaNews, som siterer den serbiske avisen Politika, skal Moskvapatriarkatet ha forsøkt å stoppe Den serbisk-ortodokse kirkens planer. Årsaken er at russerne selv ønsker å sette betingelsene og bestemme stedet for et eventuelt historisk toppmøte mellom patriark Kirill og pave Benedikt.

Erkebiskop Hilarion – formannen for Moskvapatriarkatets mellomkirkelige avdeling – insisterer allikevel på at russerne ikke vil motsette seg en eventuell invitasjon til paven. 

– Dette er en internt spørsmål for Det serbiske patriarkat, sier Hilarion til den serbiske avisen Politika. Moskvas økumeniske toppmann fremhever samtidig at det ikke finnes en enhetlig linje fra de serbisk-ortodokse vedrørende jubileets historiske betydning, ei heller for de ulike kirkesamfunnene.

Enn så lenge begrenses altså Moskvas rolle til det Hilarion selv kaller en "ikke-innblanding". Så gjenstår det å se hva som skjer dersom en formell invitasjon kommer.