Sjevtsjuk minner om at den russisk-ortodokse kirke ble brukt til å likvidere den gresk-katolske kirke av det stalinistiske regimet. «Det russiske presteskapet har imidlertid ennå ikke bedt om tilgivelse for at de deretter annekterte alle eiendommene til den gresk-katolske kirke», sa Sjevtsjuk. Men en indikator på tilstedeværelsen av en levende kristen samvittighet, er evnen til å be om tilgivelse.
Storerkebiskopen gjorde det tydelig at det fortsatt ikke finnes et felles syn på den «pseudosynoden» i Lviv (Lwów) i 1946 hvor det på Stalins initiativ ble vedtatt en tvangsinnlemmelse av UGKK i Moskva-patriarkatet. Fra 1946 til 1989 kunne den gresk-katolske kirken i det vestlige Ukraina bare overleve i «katakombene».
Som et positivt eksempel på økumenisk historiefornyelse og forsoning nevnte Sjevtsjuk den gjensidige tilgivelsesbønnen mellom den polske katolske kirke og UGKK for de blodige motsetningene i det polsk-ukrainske grenseområdet i årene 1941-47. Det arbeides også for en lignende tilgivelsesbønn mellom den polske katolske kirke og den russisk-ortodokse kirke. Man dessverre har det ennå ikke kommet til noen symbolske forsoningshandlinger mellom UGKK og den russisk-ortodokse kirke.
Kathpress / Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (pe)