Kjære venner,
Med glede kan vi igjen feire Den hellige Hallvard. Vi vet lite om hans liv, men hans død forteller oss mye om hvem han var som person.
Ifølge tradisjonen var det på denne dag, den 15. mai, at Hallvard hjalp en gravid kvinne som var på på flukt, ved å ta henne med i båten sin i et forsøk på å redde de to liv som var truet. Hallvard er en helgen som vitner om menneskelivets ukrenkelige verdi, og at dette er en verdighet som også det ufødte liv har del i. Om kvinnen var uskyldig eller ei i det hun ble beskyldt for, kunne Hallvard ikke vite, men han visste at det barn hun bar, ikke kunne være skyldig i noe. Derfor måtte morens liv beskyttes for enhver pris, og prisen ble hans eget liv.
Om lag tusen år skiller Hallvards levetid fra vår, men jeg vil hevde at den kultur han vokste opp i, ikke var helt ulik vår. Han vokste opp i tid hvor kristendommen hadde korte røtter i norsk jord. Hallvard dør bare 13 år etter slaget på Stiklestad. Til tross for at kristenretten var innført, var nok mentaliteten i all hovedsak ennu hedensk, noe forfølgelsen av den gravide kvinnen vidner om. Hallvard vokste opp i en tid hvor spebarn hadde liten verdi - inntil nylig hadde det vært lov å sette barn ut i skogen for å dø, om de ikke var ønsket av sine foreldre.
Etter at kristendommen slo rot i Norge, har alle - troende som ikke-troende - kunnet nyte godt av de verdiene troen bragte med seg. Tanker om nestekjærlighet og tilgivelse stod i sterk kontrast til de før-kristne idéer om blodhevn og hat. Med innføringen av kristendommen blir tvangsekteskap forbudt, og forståelsen av menneskelivets hellighet -og derfor absolutte verdi - gir selv de aller minste et rettsvern fordi det blir forbudt å sette barn ut i skogen.
Dessverre kan vi ikke lenger, i dagens Norge, ta for gitt at disse verdier blir alle mennesker til del. Jeg tenker da særlig på retten til liv for de aller svakeste. Rettsvernet for dem som ennu ikke er født, står idag overfor en ny trussel dersom staten vil legge til rette for og finansiere ultralyd for alle gravide kvinner før 12. uke av svangerskapet. Når vi vet at det ikke finnes noen medisinsk gevinst av en slik praksis, vidner dette forslag på en ny måte om at vi er tilbake i den tid hvor vi kvitter oss med mennesker vi ikke ønsker. Med det settes forståelsen av menneskeverdet 1000 år tilbake i tid.
For noen måneder siden hadde jeg det privilegium å få møte Marte Wexelsen Goksøyr, den unge modige kvinnen som er blitt en av frontpersonene i kampen mot lovforslaget om tidlig ultralyd. Hun hadde på seg en T-skjorte hvor det sto «Utrydningstruet». Jeg er redd hun kan få rett, eftersom vi alt vet at det i Danmark nesten ikke lenger fødes mennesker med Downs syndrom.
Det var et forsøk på å forsvare det ufødte liv som førte Den hellige Hallvard til martyriet. Når vi idag feirer hans martyrdød, hans himmelske fødselsdag, kan vi ikke gjøre det uten at vi selv er villige til å forsvare alle menneskers rett til liv, og særlig de aller svakeste.
Gjennom sin martyrdød vinner Hallvard en seier for menneskeverdet i vårt land. Katolikker ber i dagens liturgi om at denne dagen skal «glede våre hjerter». Jeg kan ikke tenke meg en mer verdig feiring, en mer gledelig fortsettelse av denne dag, enn at vi som tar del i den, bidrar til at hans kamp for menneskeverdet fortsetter.
Til lykke med dagen!
+ Bernt I. Eidsvig Can.Reg
Biskop av Oslo